Desinformasjon er falsk eller oppdiktetinformasjon som spres med vilje for å lure mottakeren.[1][2][3] Tilsiktet feilinformasjon kan brukes for å oppnå politisk, strategisk eller økonomisk vinning.[4]
Det finnes en mengde eksempler på systematisk formidling av usann informasjon som skal forvirre eller skape bestemte holdninger og reaksjoner.Falske nyheter ogpropaganda kan påvirke meninger og beslutninger,løgnfabrikker eller viralnettsteder kan tjene penger på stor nettrafikk, «faktaformidling» kan være skjultreklame, og falske nettsider kan brukes tilsvindel.[4]
I større konflikter ogkriger er desinformasjon en del avden psykologiske krigføringen. Alle sider blander fakta med mangelfulle eller feilaktige og misvisende opplysninger for å kontrollere fortellingene og øve innflytelse på motstandere og tilhengere. Falsk informasjon kan villede publikum, ordvalg og omskrivninger kan fordreie sannheten, mens avledninger og tåkelegging kan forstyrre oppmerksomheten og skape tvil og usikkerhet. Aktørene vil typisk overdrive egen framgang og motstandernes nederlag. Myndigheter og maktgrupper kan også begrense informasjonsstrømmen gjennomsensur av ytringer og nyhetskanaler. Alle vil anklage de andre for ikke å snakke sant.
Undersøkelser og faktasjekk,kildekritikk og medieforståelse er nødvendig for å avsløre desinformasjon ogløgner imassemedier.[5][6][7]
Det engelske ordetdisinformation er en lånt oversettelse av den russiskeдезинформация (dezinformatzija),[1][2][3] hentet fra navnet på en avdeling innenKGB for «svart propaganda»,[8] et falskt budskap som presenteres som om det kommer fra en annen avsender.Josef Stalin innførte begrepet, men valgte et fransk-klingende ord for å antyde at virksomheten haddevestlig opprinnelse. Russerne begynte med et «spesielt desinformasjonkontor» i 1923.[9] Desinformasjon ble definert iStore sovjetiske encyklopedi (1952) som «falsk informasjon med den hensikt å bedra den offentlige mening».[10]
Spørsmål (...) når du lurer på om en sak er falsk eller ekte
- Vekker saken sterke følelser? Saker som vekker sterke følelser, deles ofte av mange. En del nettsider publiserer derfor slike saker for å fåmange klikk. (...)
- Virker saken for utrolig? Falske saker har ofte fengende overskrifter, STORE BOKSTAVER og utropstegn! Vær bevisst på at en overskrift og et bilde ikke gir deg hele historien. Sjokkerende overskrifter som virker for utrolige til å være sanne, er ofte det.
- Tror du på bildet? (...) Falske, nyhetslignende saker bruker ofte bilder som er tatt ut av sin sammenheng. Moderne teknologi gjør det også enkelt å produsere falske video- og lydopptak, såkaltedeepfakes.
- Prøver saken å påvirke deg? En sak har som regel flere sider. Du bør derfor være kritisk hvis bare én part slipper til. Sterke politiske budskap eller ekstreme påstander som spres, bør du undersøke nærmere.
- Finner du saken andre steder? Oppsiktsvekkende nyheter sprer seg raskt. Hvis ingen andre medier rapporterer om det samme, kan det bety at saken er falsk.
- Hvem står bak saken? Sjekk adresselinjen til nettstedet. Falske nyheter har ofte ennettadresse eller et utseende som ligner på en kjent nyhetskilde. Sjekk avsender og hva andre sier om kilden.
IKunsten å krige, et klassisk verk om militærstrategi fra rundt 500 fvt., skriver kineserenSun Tzu om hvordan villedning er en viktig del i krigføring.[12]
Operasjon INFEKTION var en sovjetisk desinformasjonskampanje for å plante historien om at USA hadde oppfunnetAIDS.[13] USA gjorde ikke noe aktivt for å motvirke desinformasjon før i 1980, da et falskt dokument rapporterte at USA støttetapartheid.[14]
UnderIrak-krigen 2003–2010 brukte USA mediene for å sprerykter og desinformasjon. Gjennom omfattende mediestyring, påvirkningskampanjer og feilinformering ønsket de å villede fienden og gi et gunstigst mulig bilde av egen side.[15] For eksempel viste det seg at amerikanernes påstander om Iraksmasseødeleggelsesvåpen, selve grunnlaget for krigen, var falske «sannheter».[16]
Lenge før og underRusslands krig mot Ukraina i 2022 har de russiske myndighetene spredt desinformasjon for å oppnå egne strategiske mål.[12] Ved hjelp av store, avanserte nettverk av åpne og skjulte virksomheter som arbeider sammen, har russere lurt folk og etablert sin egen «sannhet» om konflikten. Desinformasjonsnettverket består av offisiell myndighetskommunikasjon og statskontrollerte medier, men også stedfortredendeproxy-aktører i form av tilsynelatende uavhengige nettsider som egentlig er kontrollert av russiske styresmakter. Det benyttes ogsåtrollfabrikker, automatiserte brukerkontoer isosiale medier og cyber-basert desinformasjon som kanhacke og forandre innholdet på kjente nyhetsplattformer eller stjele mailinformasjon for å undergrave politikere og stater.[12]
- ^abIon Mihai Pacepa andRonald J. Rychlak (2013), Disinformation: Former Spy Chief Reveals Secret Strategies for Undermining Freedom, Attacking Religion, and Promoting Terrorism, WND Books, ss. 4–6, 34–39, 75, ISBN 978-1-936488-60-5
- ^abBittman (1985), The KGB and Soviet Disinformation: An Insider's View, Pergamon-Brassey's, ss. 49–50, ISBN 978-0-08-031572-0
- ^abShultz (1984), Dezinformatsia: Active Measures in Soviet Strategy, Pergamon-Brassey's, ss. 37–38, ISBN 978-0-08-031573-7
- ^ab«Tenk/Faktisk.no 2021: undervisningsopplegg om desinformasjon og falske nyheter». Arkivert fraoriginalen 5. mars 2022. Besøkt 5. mars 2022.
- ^Medietilsynet og Seniornett september 2021:Hvordan oppdage falske nyheter og persontilpasset innhold på nettet?En guide for seniorer (nedlastbar PDF)
- ^Faktisk.no februar 2022:Slik vurderer du informasjon om krigen i Ukraina
- ^Nettvett.no om falske nyheter
- ^Garth Jowett (2005), Propaganda and Persuasion, Sage Publications, ss. 21–23, ISBN 978-1-4129-0898-6
- ^Martin J. Manning (2004), Historical Dictionary of American Propaganda, Greenwood, ss. 82–83, ISBN 978-0-313-29605-5
- ^Taylor, Before 'fake news,' there was Soviet 'disinformation'
- ^Medietilsynet om falske nyheter og kritisk medieforståelse mai 2021
- ^abcIna-Kristin Lindin og Silje S. Skiphamn, Faktisk.no 25. februar 2022:Russland sprer desinformasjon ved hjelp av store nettverk
- ^United States Department of State (1987), Soviet Influence Activities: A Report on Active Measures and Propaganda, 1986–87, Bureau of Public Affairs, ss. 34–35, 39, 42
- ^Waller (2009), Strategic Influence: Public Diplomacy, Counterpropaganda, and Political Warfare, Institute of World Politics Press, ss. 159–161, ISBN 978-0-9792236-4-8
- ^Jahn Otto Johansen, nrk.no 2003:Irak - en mediekrig
- ^Gro Holm, nrk.no 19. mars 2013:Krig på falskt grunnlag
