| Den syrisk-katolske kirke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Hovedgren | Den romersk-katolske kirke,Østkirken | ||
| Grunnlagt | 1662 | ||
| Utgått fra | Den syrisk-ortodokse kirke | ||
| Ledertittel | syrisk-katolsk patriark av Antiokia | ||
| Antall medlemmer | 153 415(2018)[1] | ||
| Geografi | Midtøsten | ||
| Hovedkontor | Beirut | ||
Den syrisk-katolske kirke (arabisk:ܥܕܬܐ ܣܘܪܝܝܬܐ ܩܬܘܠܝܩܝܬܐ) er én avden katolske kirkens 23særkirker. Kirken følger denantiokenske ritus og brukersyrisk ogarameisk somliturgisk språk, men anerkjennerpaven som religiøst overhode. Den syrisk-katolske kirke har omtrent 160 000 tilhengere, hovedsakelig iSyria,Irak ogLibanon.
Særkirkens overhode er den syriskepatriark avAntiokia, som har sitt sete iBeirut. Nåværende patriark erIgnatius Josef III Younan (siden 2009).
Den syrisk-katolske kirke er organisert i nieparkier (bispedømmer), hvorav seks ererkeeparkier (kursivert i listen;kirkeprovinser ogmetropolitanbispedømmer er fremhevet i fet). I tillegg kommer femeksarkater o.l. (mindre skrifttype i listen).
Fra 1600-tallet begyntejesuitter å misjonere i og rundtAleppo, noe som førte til at mangesyrisk-ortodokse kristne konverterte til eller sympatiserte med katolisismen. Etter at det allerede mellom 1662 og 1702 hadde blitt valgt katolske patriarker, konverterte den nyvalgte syrisk-ortodoksepatriarken av AntiokiaIgnatius Michael III Jarweh i 1782 til katolisismen.Pave Pius VI anerkjente Jarweh som patriark av Antiokia. Den syriske ortodokse kirke valgte umiddelbart en ny patriark (Ignatius Matteus), som ble anerkjent avden økumeniske patriark av Konstantinopel. Den syriske kirke var dermed delt i en katolsk og en ortodoks gren.
Den syrisk-katolske patriarkens sete lå først i Aleppo, fra 1850 iMardin, og fra 1920 i Beirut.
