| Den sørarabiske føderasjon | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| |||||
| |||||
| Land |  [?] | ||||
| Status | britisk protektorat 1962–1967 | ||||
| Grunnlagt | 4. april 1962 | ||||
| Opphørt | 30. november 1967 | ||||
| Hovedstad | Aden | ||||
| Areal | 55 000 kvadratkilometer | ||||
| Befolkning | 550 000(1962) | ||||
| Bef.tetthet | 10innb./kvadratkilometer | ||||
| Språk | Arabisk,engelsk,Sørarabiske språk,somali  | ||||
 Den sørarabiske føderasjon 15°19′48″N48°04′34″Ø | |||||
Den sørarabiske føderasjon (arabisk اتحاد الجنوب العربي,Ittiḥād al-Janūb al-‘Arabī,engelsk:Federation of South Arabia) var en sammenslutning avbritiskeprotektorater sør påDen arabiske halvøy, i det som senere ble tilSør-Jemen og deretter en del av det forenteJemen. Føderasjonen eksisterte fra 1962 til 1967.
Føderasjonen ble opprettet 4. april 1962 og hadde da 15 medlemsstater, alle tidligere en del avFøderasjonen av sørarabiske emirater. Føderasjonen fikk ytterligere to medlemmer:Staten Aden ble med 18. januar 1963 og i juni 1964 sluttetsultanatet Øvre Aulaqi seg til.[1] Hovedstaden var al-Ittihad, vest for byen Aden. De fire statene som ikke sluttet seg til Den sørarabiske føderasjon, sultanatene Øvre Yafa,Kathiri,Qishn og Sokotra samt Shihr og Mukalla, ble fra januar 1963 samlet iSør-Arabia-protektoratet.[2]
Spørsmålet om Adens status og innflytelse var viktig. Planen om å innlemme Aden i føderasjonen var opprinnelig et forsøk på å demme opp for fagforeningsaktivismen i den strategisk viktige havnebyen.[3] Aden gikk inn i føderasjonen med fortsatt status som kronkoloni og fikk rett til å tre ut av føderasjonen.[4] Videre fikk Aden 24 av 85 medlemmer i føderasjonsforsamlingen og 4 av 14 regjeringsmedlemmer. Grunnlovsreform sto på dagsorden de følgende årene. Storbritannia inngikk en traktat med føderasjonen med sikte på selvstendighet.[5] Den britiske regjeringen erklærte 1968 som året for selvstendighet.[6]
Britene møtte økende motstand og føderasjonen var preget av opprør. I 1963 bleNational Liberation Front (NLF) dannet. Den var aktiv i føderasjonens ulike medlemsstater og i 1965 ble den regnet som en viktig maktfaktor.[7] Andre grupper var også aktive i opprørskamp mot britene.Front for the Liberation of South Yemen (FLOSY) var støttet avEgypt, og var NLFs hovedrival i kampen om makten i et uavhengig Sør-Jemen.[8] Konflikten iNord-Jemen spilte også inn på situasjonen.
25. september 1965 opphevde britene føderasjonens grunnlov for å innføre direkte styre. Storbritannia bestemte seg for å trekke ut sine militære styrker og da denne prosessen var fullført gikk Den sørarabiske føderasjon i oppløsning. Den nasjonale frigjøringsfronten avsatte herskerne i medlemsstatene og erklærte landet selvstendig somFolkerepublikken Sør-Jemen den 30. november 1967.
