| Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Den polsk-sovjetiske krig (februar 1919 til mars 1921) var en væpnet konflikt mellomSovjet-Russland ogSovjet-Ukraina motden andre polske republikken ogDen ukrainske folkerepublikk, fire nye stater i Europa etter denførste verdenskrigs avslutning.
Krigen var et resultat av de krigførende parters ønske om å utvide sitt territorium og deres innflytelse over disse. Polen, en stat som nettopp hadde blitt gjenopprettet avVersaillestraktaten etteroppdelingen av Polen på slutten av det 18. århundre, forsøkte å sikre områder landet hadde tapt til Russland underPolens delinger. Målet for de sovjetiske statene på sin side var å kontrollere de samme territoriene, som hadde vært del avDet russiske keiserdømmet frem til de urolige hendelsene i første verdenskrig.
Grensene mellom Polen og Sovjet-Russland hadde ikke blitt klarlagt i Versaillestraktaten, og i forbindelse med slutten av første verdenskrig skapte flere elementer uro:den russiske revolusjon i 1917 og oppsmuldringen av imperieneDet russiske keiserdømmet,Det tyske keiserdømmet ogØsterrike-Ungarn. Etteroktoberrevolusjonen sluttetSovjet-Russlandfred medTyskland og Østerrike-Ungarn iBrest-Litovsk 3. mars 1918 for å få bli kvitt ytre fiender og konsentrere seg om å utkjempeden russiske borgerkrigen mot indre motstandere av Sovjet-styret. Fredstraktataten anerkjente også uavhengighet forFinland,Estland,Latvia,LitauenBelarus ogUkraina, som fortsatt var støttet eller delvis okkupert avTyskland. Etter avslutningen avførste verdenskrig ved våpenstillstanden 11. november 1918 trakk Tyskland sine styrker tilbake, og i det maktvakuum som oppsto, forsøkte de nye statene i det tidligere russiske keiserdømmet å sikre uavhengigheten, men for Ukraina og Belarus ble den kortvarig. Polen klarte derimot å konsolidere den staten som var blitt gjenopprettet i 1916 under tysk kontroll.
Polens statsleder,Józef Piłsudski, så at tidspunktet var hensiktsmessig for å gjenvinne mest mulig av landområdene som landet hadde tapt vedPolens delinger. Dette skulle så følges av etableringen av en polsk-ledet føderasjon (Międzymorze) bestående av flere stater i resten av Øst- og Sentral-Europa, som skulle være et buffer mot en potensiell ny fremvekst av både tysk og russiskimperialisme.Lenin, på sin side, så på Polen som en broDen røde armé måtte krysse for å hjelpe andre kommunistiske bevegelser med å lage revolusjon i andre europeiske land.
Krigen foregikk dermed i området som i dag kallesBelarus,Ukraina ogPolen. Spørsmålet om seieren er det ikke enighet om: Polakkene hevdet de drev en vellykket forsvarkrig for landets eksistens, mens sovjeterne hevdet de slo tilbake en polsk invasjon østover av Ukraina og Belarus, og anså Polens handlinger som en del av den utenlandske intervensjonen iden russiske borgerkrigen.
I 1919 hadde de polske styrkene tatt kontroll over store deler av Vest-Ukraina, og fremsto seirende iden polsk-ukrainske krigen.Den vest-ukrainske folkerepublikken hadde forsøkt uten hell å opprette en ukrainsk stat på territorier som både polakkene og ukrainerne gjorde krav, og 22. januar 1919 slo den seg sammen med resten av Ukraina tilDen ukrainske folkerepublikk. Samtidig hadde bolsjevikene begynt å få overtaket i den russiske borgerkrigen og begynte å avansere vestover mot de omstridte områdene, som gjorde at den ukrainske lederenSymon Petljura begynte å trekke sine styrker tilbake til Podolia. Ved utgangen av 1919 hadde en klar front mot sovjeterne dannet seg, og Petljura bestemte seg da for å alliere seg med Piłsudski. Grensetrefninger eskalerte til åpen krig etter Piłsudskis kraftige inntog lenger øst i Ukraina i april 1920. Etter å ha inntattKiev7. mai1920 ble de polske styrkene møtt av nesten umiddelbart av et svært vellykket motangrep fra Den røde armé. Den sovjetiske operasjonen kastet de polske styrkene tilbake vestover helt til den polske hovedstaden,Warszawa, mens den ukrainske ledelsen flyktet til Vest-Europa. Vestmaktene begynte å frykte at sovjetiske tropper skulle avansere helt til den tyske grensen, dette økte interessen deres for krigen, og bl.a. Frankrike økte sin militærhjelp til Polen.Slaget ved Warszawa i august resulterte i en avgjørende, og uventet, polsk seier. Etter dette slaget kunne polske styrker rykke østover igjen. Sovjeterne søkte deretter fred, og krigen endte med en våpenhvile i oktober 1920.
En formell fredsavtale,Riga-freden, ble undertegnet18. mars1921. Den besluttet å dele de omstridte områdene mellom Polen og Sovjet-Russland. Krigen bestemte i stor grad den sovjetisk-polske grensen formellomkrigstiden. Mye av området avstått til Polen i traktatenRiga ble en del av Sovjetunionen etterandre verdenskrig, da Polens østlige grenser ble omdefinert av de allierte i nært samsvar med den britiske håndtegnedeCurzon-linjen fra 1920.