Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Livlandskrigen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Den livlandske krig»)
Livlandskrigen

Russernes beleiring avNarva i1558 av Boris Sjorikov,1836
Dato15581583
StedEstland,Livland,Ingermanland ogTsar-Russland
ResultatRussisk nederlag
Territoriale
endringer
Estland underlagtSverige
Livland,Kurland ogSemigalla underlagtPolen-Litauen
Ösel og andre øyer iRigabukta underlagtDanmark-Norge
Stridende parter
Sveriges flaggSverige
Danmarks flaggDanmark-Norge
Kong Sigismund III Vasas bannerPolen-Litauen
Tsar-Russland
Kongedømmet Livland
Kommandanter og ledere
Danmarks flaggFrederik II
Sveriges orlogsflaggErik XIV
Sveriges orlogsflaggJohan III
Sveriges orlogsflaggPontus De la Gardie
Kong Sigismund III Vasas bannerStefan Báthory
Ivan den grusomme
Magnus av Øsel
Beleiringen av Pskov 1581-82, Boris Sjorikov, 1836

Livlandskrigen, fra15581582, var en langvarig militær konflikt mellomRussland og en variabel koalisjon avDanmark-Norge,storhertugdømmet Litauen, kongedømmetPolen (senerePolen-Litauen) ogSverige, for kontroll overLivland (på territoriet til dagensEstland ogLatvia).

På slutten av1550-tallet haddereformasjonen ogmotreformasjonen forårsaket interne konflikter iDen livlandske konføderasjon, mens dets nabo i øst, Russland hadde blitt styrket etter å ha beseiretkhanateneKazan ogAstrakhan. Konflikten mellom Russland og vestmaktene ble forsterket av Russlands isolasjon fra sjøhandel. Tsaren kunne heller ikke hyre kvalifisert arbeidskraft fra Europa.

I 1547 ansatte Hans Schlitte, agent fortsarenIvan den grusomme, håndverkere i Tyskland for arbeid i Russland. Alle disse håndverkerne ble imidlertid arrestert iLübeck etter ønske fra Livland.[1] Det tyskeHansaforbundet ignorerte den nye havna som tsar Ivan hadde fått bygget på østbredden av elvaNarva i 1550, og leverte fremdeles varene til havner som var eid av Livland.[2]

Tsar Ivan IV forlangte at Den livlandske konføderasjon skulle betale 40 000taler forbispedømmet Dorpat, basert på et krav om at territoriet en gang var eid av den russiskerepublikken Novgorod. Disputten endte med en russisk invasjon i1558. Russiske tropper okkuperteDorpat (Tartu) ogNarwa (Narva), og beleiretReval (Tallinn). Målet til Tsar Ivan skaffe seg den viktige tilgang tilØstersjøen.

Tsar Ivans handlinger var i konflikt med interessene til andre land. I etterkant av det katastrofaleslaget ved Ergeme ble den svekkedelivlandske orden oppløst (Vilniuspakten, 1560), mens ordenens landområder ble tildelt unionen mellomstorhertugdømmet Litauen ogPolen (Ducatus Ultradunensis), og resten tilSverige (den nordligste halvdel av dagens Estland) ogDanmark (Ösel). Den siste Mester av Den livlandske orden,Gotthard Kettler, ble det første overhodet for det polsk-litauiskevasallstaten, hertugdømmetKurland.

Erik XIV av Sverige ogFrederik II av Danmark og Norge sendte tropper for å beskytte sine nyvunne territorier. I 1561 overga byrådet i Reval seg til Sverige, og ble utposten for videre svenske erobringer i området. I1562 fant Russland seg i krig med Litauen og Sverige. I begynnelsen vant tsarens armeer flere seire, og tokPolotsk i 1563 ogPernau (Pärnu) i 1575, og overvant mye av Litauen opp tilVilnius, som førte til at han avslo fredsforslag fra sine fiender.

Men innen1579 befant tsaren (kalt «den grusomme») seg i en vanskelig situasjon.Krimtatarer herjet på russiske territorier og brente ned Moskva, tørken og epidemier hadde alvorlig svekket økonomien ogopritsjnina hadde totalt forstyrret rikets indre stabilitet, mens Litauenhadde gått i union med Polen (ny union i1569) og skaffet seg en energisk leder, kongStefan Batory. Ikke bare vant Batory tilbake Polotsk i 1579, men han inntok også russiske festningene i Sokol, Velizj, Usvzat, Velikije Luki (1580), ogbeleiret Pskov (1581–82). Polsk-litauisk kavaleri knuste de enorme regionene Smolensk, Tsjernigov og Rjazan, sørvest for det novgorodske territorium[3] og nådde endog en av tsarens residenser, og tvangIvan IV selv til å flykte i panikk. I1581 tok en hær avleiesoldater, leid av Sverige og ledet avPontus de la Gardie, den strategiske byen Narva.

Disse hendelsene førte til undertegningen av en fredsavtaleJam Zapolski-traktaten i1582 mellom Russland og Den polsk-litauiske realunion, hvor Russland fraskrev seg sine krav på Livland. Denjesuittiskepavelige legatAntonio Possevino var involvert i fremforhandlingen av avtalen. Året etter inngikk tsaren også fred med Sverige. UnderPlussa-traktaten mistet Russland Narva og sørkysten avFinskebukta, som var landets eneste tilgang tilØstersjøen. Situasjonen ble delvis reversert 12 år senere, i henhold tilfreden i Teusina, som avslutteten ny krig mellom Sverige og Russland.

Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^Karamzin N.M. «The History of Russia», vol. VIII (Documents from the Archive of Koenigsberg)
  2. ^«The Full Collection of Russian Annals», vol. 13, SPb, 1904
  3. ^Rheinhold Heidenstein. «The Notes about the Moscow war». (1578–1582), SPb, 1889
Oppslagsverk/autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Livlandskrigen&oldid=25033469»
Kategori:
Skjult kategori:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp