%2c_by_John_Trumbull.jpg)
Den kontinentale kongress er navnet på tre etterfølgende representantsforsamlinger tilde tretten koloniene iBritisk Nord-Amerika i det18. århundre. Denførste kontinentale kongressen møttes fra5. september til26. oktober1774. Denandre kontinentale kongress møttes fra10. mai1775 til ratifiseringen avkonføderasjonsartiklene den1. mars1781.Konføderasjonskongressen ellerForente Staters kongressforsamling var aktiv fra 1. mars 1781 til regjeringen ble operativ undergrunnloven den4. mars1789. Medlemskapene i den andre kontinentalkongressen ble automatisk overført til konføderasjonskongressen.
Den ble opprinnelig dannet som en koordinert amerikansk respons tilIntolerable Acts, men ble raskt den styrende forsamlingen for en militærallianse ettersom konflikten med denbritiske regjeringen eskalerte tilden amerikanske uavhengighetskrigen. Da krigen sluttet, tjente kongressen som fungerende regjering forUSA.
Den første kontinentale kongress var en forsamling av 56 representanter utnevnt av de lovgivende forsamlingene i tolvnordamerikanskebritiskekolonier i 1774.
Kongressen ble i likhet medStamp Act Congress som ble dannet av koloniene i respons til den upopulæreStamp Act, dannet hovedsakelig i respons til den såkalteIntolerable Acts. Kongressen ble planlagt gjennom de permanente korrespondenskomitéene som sørget for kommunikasjon mellom de lokale styresmaktene ettersom deres motstand mot britene vokste. De valgte å møtes iPhiladelphia i Carpenters Hall som både lå sentralt og var i en av de ledende byene i koloniene.
Kongressen var samlet fra 5. september til 26. oktober 1774. Frem til 21. oktober ledetPeyton Randolph forhandlingene, mensHenry Middleton overtok presidentskapet de siste få dagene.
Kongressen oppnådde primært to ting. For det første laget kongressen et utkast tilassosiasjonsartiklene den20. oktober. Artiklene var en avtale blant koloniene om åboikotte britiske handelsvarer og å slutte å eksportere til Storbritannia dersom «Intolerable Acts» ikke ble forkastet. Boikotten ble gjennomført, men dens potensial til å endre britisk kolonipolitikk ble avskåret av utbruddet av åpen krigføring i 1775.
For det andre ble det avtalt at en ny kongress skulle samles den10. mai 1775. I tillegg til koloniene som hadde sendt delegater til den første kongressen, ble det sendt invitasjoner tilQuebec,Saint John's Island,Nova Scotia,Georgia,East Florida ogWest Florida. Bare Georgia sendte til slutt delegater.
Innen den andre kontinentale kongressen ble samlet, haddeden amerikanske uavhengighetskrigen allerede startet medslagene ved Lexington og Concord den19. april1775. Dermed fant kongressen seg i den utakknemlige posisjonen av å være organet som tok beslutninger over en militærallianse i krig med en langt mektigere fiende.
Den kontinentale armé ble opprettet den14. juni 1775 for å gjøre motstand mot britene, og generalGeorge Washington ble utnvnt tiløverstkommanderende dagen etter.8. juli overrakte deOlive Branch Petition til kronen som et forsøkt på gjenforening. KongGeorg III nektet å ta i mot brevet.Silas Deane ble sendt tilFrankrike som kongressensambassadør. Amerikanske havner ble gjenåpnet i tross motNavigation Acts. Viktigst av alt erklærte de seg uavhengige i juli 1776. Uavhengigheten ble vedtatt den2. juli, ogUSAs uavhengighetserklæring ble adoptert4. juli og signert2. august.
Kongressen ble tvunget til å flykte fra Philadelphia på slutten av september 1777 da britiske styrker okkuperte den foreløpige hovedstaden i USA. Kongressen ble rett og slett flyttet tilYork i Pennsylvania og fortsatte sitt arbeid der.
17. november1777 vedtok kongressenKonføderasjonsartiklene som forente koloniene i en formell allianse på samme måte somdet athenske sjøforbundet,FN ellerNATO. Kongressen oppfordret sterkt de individuelle statene til å vedta artiklene så raskt som mulig. Men det tok tre og et halvt år før alle hadde ratifisert artiklene. I mellomtiden forsøkte kongressen å lede det nye landet gjennom en krig med svært lite penger og lite reell makt. Til slutt ble artiklene ratifisert1. mars1781. Den andre kontinentale kongressen ble oppløst og samlet seg dagen etter som konføderasjonskongressen. Denne forsamlingen ledet landet gjennom avslutningen av krigen.
Syv måneder etter at konføderasjonskongressen hadde startet sitt arbeid,19. oktober1781, seiret USA ibeleiringen av Yorktown som gjorde slutt på de militære operasjonene i koloniene, selv om kamper fortsatte iOhio Valley og i de britiske koloniene rundt om i verden.
To år senere bleParisavtalen signert som gjorde slutt på krigen og gavbritisk anerkjennelse av USA. Med svært lite makt og uten en ekstern krigstrussel fra britene, ble det vanskeligere å få nok delegater til å møtes til å danne en beslutningsdyktig forsamling. Men selv i dens dysfunksjonelle form, klarte kongressen å vedta viktige avtaler som 'Northwest Ordinance.
Der var så mange problemer at kongressen kalte inn til en konvensjon i 1787 for å anbefale endringer i konføderasjonsartiklene. Denne konvensjonen vedtok i stedet engrunnlov som skulle erstatte artiklene. Kongressen sendte grunnloven til statene, og den ble ratifisert av nok stater til å tre i kraft i september 1788. Kongressen bestemte12. september1788 å velge valgmenn7. januar1789 og valgmennene skulle samles for å velgeUSAs president4. februar 1789. Grunnloven skulle så tre i kraft4. mars.
Konføderasjonskongressen fortsatte å drive sitt arbeid i en måned etter dette.10. oktober 1788 samlet kongressen seg for siste gang.
