Den hellige stol ellerDen apostoliske stol er betegnelsen for bispedømmet Roma og dermed pavens embete og hans tjenesteapparat.
Den hellige stol er forskjellig fraVatikanstaten, som er ensuverenstat med et territorium. Paven er imidlertid også statsoverhode for Vatikanstaten, og Den hellige stol tar hånd om forvaltningen av staten. Således akkrediteres utenlandske ambassadører til Den hellige stol istedenfor Vatikanstaten, og Den hellige stol inngår diplomatiske avtaler (konkordater) på vegne av både seg selv og Vatikanstaten. Som hovedregel er Den hellige stol part på egne vegne i avtaler om kirkelige anliggender, mens den er part på Vatikanstatens vegne i avtaler av mer praktisk art (f.eks. om samarbeid medItalia om postvesen, telefoni, myntenhet og vakthold rundt Vatikanet).
Den hellige stol, eller pavens embete, betraktes ifolkeretten ofte som et suverent, ikke-statlig rettssubjekt. I folkeretten er dette det eneste tilfellet der en naturlig person i kraft av sitt embete, og så lenge han innehar dette, regnes som et folkerettssubjekt. Dermed skiller paven seg fra andre statsoverhoder, som handlerfor et folkerettssubjekt uten selv å være det.
Som sådan er Den hellige stol medlem eller observatør av forskjellige internasjonale organisasjoner; vedFN er Den hellige stol innvilget status sompermanent observatør. Dette er ikke uomstridt, siden andre ikke-regjeringsorganisasjoner, særlig andre kirke- og trossamfunn, ikke har noen lignende status. Imidlertid er kritikken ikke lenger så sterk, siden de fleste stater anerkjenner pavens innsats for fred. Med FN-reformen fra 2004 har FNs generalforsamling innvilget Den hellige stol ytterligere rettigheter. Den hellige stol får delta i debattene på de årlige møtene, uten å måtte vente på tillatelse fra andre stater, og har også fått rett til å svare på forhold som angår Den hellige stol.
Det må også understrekes at Den hellige stol ikke er identisk medDen katolske kirke, som utgjør et eget rettssubjekt. Den katolske kirke er ikke noe eget folkerettssubjekt; men paven eller Den hellige stol representerer imidlertid, som overhode for Den romersk-katolske kirke, denne utad og dermed også dennes interesser.
Den hellige stol har som følge avLateranoverenskomsten adoptert italiensk lovgivning, men meddelte at den fra1. januar2009 ikke lenger automatisk vil gjøre dette, men vil vurdere hver lov for seg. Det er en åpning i avtalen for at Vatikanet kan reserve seg mot lover som er på kant med kirkens lære, men kirken går i slike tilfeller noe lengre enn dette.
Som eneste bispedømme i verden, ved siden av bispedømmet Roma, harbispedømmet Mainz i Tyskland også betegnelsen «den hellige stol».
Norge og Den hellige stol har hatt diplomatiske forbindelser siden 1982,[1][2] Den hellige stol har en representant stasjonert i Stockholm, mens nordmenn er representert via den norske ambassadør til Sveits, stasjonert vedNorges ambassade i Bern, sideakkreditert. En avtale mellom Italia og Den hellige stol sa nemlig at man ikke kan ha samme ambassadør akkreditert til Italia og til Den Hellige Stol samtidig.[3]
* Note: Den hellige stol har værtpermanent observatør tilFN siden1964, og fikk i juli2007 alle medlemskaprettigheter, bortsett fra stemmerett. Ifølge erkebiskop Celestino Migliore, Den hellige stols faste observatør, ønsker de ikke stemmerett.
Den hellige stol er observatør ved følgende grupperinger:
