Den europeiske kommisjonen for demokrati gjennom lovgiving (Veneziakommisjonen) er et rådgivende organ underEuroparådet. Det blei etablert etterBerlinmurens fall for å bistå de østeuropeiske landa med å etablere vestlig-demokratiskegrunnlover.
Ved starten i 1990 hadde kommisjonen, som har sete iVenezia iItalia, 18 medlemsstater, men etter hvert slutta alle Europarådets medlemsstater seg til, og fra 2002 kan også andre land bli med. Per 2018 har den 61 medlemmer.[1]Belarus er assosiert medlem, og det er åtte observatører (Argentina,Canada,Japan,Uruguay ogVatikanstaten).EU,Sør-Afrika ogden palestinske sjølstyremyndigheten har spesialstatus.[1] Representanter forEuropakommisjonen ogOrganisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa deltar på Veneziakommisjonens plenumsmøter, som holdes fire ganger årlig.
Kommisjonens viktigste oppgave er å bistå med å utarbeide grunnlover og grunnlovstillegg, valglover og lover som sikrer minoritetsrettigheter. Kommisjonens synspunkter er rådgivende.
Medlemslanda representeres stort sett ved eksperter påinternasjonal rett. Norge har vært aktivt med i Veneziakommisjonens arbeid sia starten. Norsk medlem har vært førsteamanuensisJan Erik Helgesen (med professorFredrik Sejersted som vara). Fra 2007 var Helgesen president for kommisjonen.
UnderorganetRådet for demokratiske valg bidrar til å overvåke valg og gi råd om valgprosesser.
