| Demetrios I Soter Konge av avSelevkideriket | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 185 f.Kr. | ||
| Død | 150 f.Kr. Antiokia ved Orontes | ||
| Beskjeftigelse | Monark  | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Laodike V | ||
| Far | Selevkos IV Filopator[1] | ||
| Mor | Laodice IV | ||
| Søsken | Laodice V Nysa Antiochus | ||
| Barn | Demetrios II Nikator Antiokos VII Sidetes Antigonos | ||
| Nasjonalitet | Selevkide-riket | ||
| Annet navn | Δημήτριος Αʹ Σωτήρ | ||
| Regjeringstid | 161 – 150 f.Kr. | ||
Demetrios I Soter (gresk: Δημήτριος Αʹ Σωτήρ; født185 f.Kr., død150 f.Kr.) var en konge av dethellenistiskeSelevkideriket i tiden161–150 f.Kr..
Demetrios ble sendt til Roma som gissel i løpet av styret til sin farSelevkos IV Filopator og sin morLaodike IV.[2] Da hans far ble myrdet av sin finansminister Heliodoros i 175 f.Kr.,[3] drepte hans onkelAntiokos IV Epifanes tronraneren, tok selv tronen. Da onkelen døde i 163 f.Kr.,[4] ble hans 9 år gamle sønnAntiokos V Eupator gjort til konge ved hærføreren og kanslerenLysias. Demetrios var da 22 år gammel (hvilket innebærer at han ble født i 185 f.Kr.). Han ba det romerske senatet om gi tilbake tronen til ham, men de avslo da de mente at det var bedre at Syria ble styrt av en gutt og hans regent enn av en mann, i henhold til historikerenAppian.[5] To år senere ble styret til Antiokos V Eupator i stor grad svekket da Roma sendte en ambassadør som i henhold til at Selevkideriket hadde forbrudt seg mot vilkårene ifreden i Apamea ved å ha for mye våpen. Den romerske sendebudet reiste rundt i Syria og senket krigsskip og lemlestet krigselefanter, men denne regentens underdanighet som tillott romerne å gjøre dette, opprørte folket så mye at de drepte utsendingen Gnaeus Octavius i 162 f.Kr. I denne kritiske tiden greide Demetrios å flykte fra Roma og da han ankom Syria ble han jublende ønsket velkommen. Han kunne uten vanskeligheter ta tronen og fikk øyeblikkelig henrettet Antiokos V Eupator og hans regent Lysias.[6]
Demetrios er kjent i jødisk historie for hans seier overmakkabeerne i Judea, og drepte heltenJudas Makkabeus i 160 f.Kr.[7]
Demetrios fikk sitt tilnavn Soter (gresk Σωτήρ, «frelser») fra babylonerne som han frigjorde fratyranniet tilTimarkos,medernessatrap (guvernør). Timarkos, som hadde utmerket seg selv ved å forsvareMedia mot invaderendepartiere, synes å behandlet Demetrios' tiltredelse som konge som et påskudd for å erklære seg selv som en uavhengig konge og utvidet sitt rike inn iBabylonia. Hans militære styrker var imidlertid ikke store nok til å stå imot Selevkiderikets konge. Demetrios beseiret og drepte Timarkos i 160 f.Kr., og deretter dro han nordover og avsatteAriarathes V, konge avKappadokia i Anatolia. Med dette varSelevkideriket for øyeblikket forent igjen.
Det er mulig at Demetrios giftet seg med sin søsterLaodike V som han fikk tre sønner med,Demetrios II Nikator,Antiokos VII Sidetes og Antigonos.
Demetrios' undergang kan bli tilskrevet til Herakleides, en overlevende bror av den beseirende opprøren Timarkos som kjempet for saken tilAleksander I Balas, en gutt som hevdet å være en ektefødt sønn avAntiokos IV Epifanes og således en rettmessig arving av Selevkiderikets trone. Herakleides greide å overbevise det romerske senatet om støtte for den unge utfordreren mot Demetrios.
Jødene hadde også en rolle i Demetrios' undergang. Aleksander I Balas kom med en hær av leiesoldater, gikk i land og okkuperte havnebyenPtolemais (dagensAkko) og styrte her som en rivaliserende konge av Selevkideriket i 152 f.Kr.[8] Han utpekteJonatan Apphus, en bror og etterfølger avJudas Makkabeus, som yppersteprest av Judea for å gjøre jødene som sine allierte. Jonatan, som kom fra en prestefamilie, men ikke fraSadoks slekt, tok tittelen i 152 f.Kr.[9] Da Demetrios fikk høre om dette, skrev han et brev hvor han overdro flere privilegier til Jonatan Apphus.[10] Jødene hadde gode grunner til å mistro ham grunnet tidligere forfølgelser av jødene. De allierte seg med Balas som beseiret og drepte Demetrios i 150 f.Kr.[11]
I1919 publiserte den greske poetenKonstantinos P. Kavafis et dikt om Demetrios' tid som politisk gissel i Roma.[12]
| Forgjenger | Selevkid-dynastiet 161 f.Kr.–150 f.Kr. | Etterfølger |