 | Kildeløs: Denne artikkelen manglerkildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige åverifisere. Kildeløst materiale kan blifjernet. Helt uten kilder.(10. okt. 2015) |
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Epoker |
Forhistorisk tid ·Terramarekulturen ·Villanovakulturen·Italikere·Etruskerne ·Magna Graecia Romerriket Monarkiet og første verdenskrig |
De italienske kriger var en serie kriger utkjempet mellom1494 og1559 om kontroll over deitalienske statene. De viktigste partene varFrankrike ogSpania, men de fleste andre vesteuropeiske stater inkludertPavestatene var involvert.
Krigene startet medLudovico Sforza avMilanos komplott for å bringe den franske regjering inn i den italienske maktkampen, og endte medfreden i Cateau-Cambrésis som gjorde Spania til den sterkeste maktfaktor i regionen.
Karl VIII av Frankrike ble oppfordret av Ludovico Sforza til å gjentaAngevinenes krav på tronen iNapoli, som på det tidspunkt var underAragóns kontroll.Ferdinand I av Napoli døde i 1494, ogGirolamo Savonarola ønsket da franskmennene velkommen tilFirenze ogRoma. Franskmennene ble snart upopulære i Italia, ogDen venetianske liga ble dannet i opposisjon til dem. Karl ble beseiret islaget ved Fornovo, men unnslapp og kom seg tilbake til Frankrike.
Ludvig XII av Frankrike, Karls fetter og etterfølger, invaderte Italia i1499, og tok den nordlige delen av landet. Han inngikk en avtale medFerdinand II av Aragón om deling av Napoli, men i1502 hadde det oppstått uenighet mellom de to partene, og franskmennene ble kastet ut av det sørlige Italia. De fortsatte okkupasjonen av Milano.
Samtidig hadde paveJulius II blitt bekymret overVenezias ekspansjon, og i1508 sto han bak dannelsen avCambrailigaen hvor Frankrike, Spania,Det tysk-romerske rike og Pavestatene sto sammen mot Venezia. Ligaen seiret over venetianerne islaget ved Agnadello i1509.
I1510 hadde Julius II nådd enmodus vivendi med Venezia, og så i stedet Frankrike som den farligste utfordrer i regionen. Han grunnla derforDen hellige liga for å kaste ut franskmennene. Islaget ved Novara i1513 ble Ludvig beseiret, men i1515 tok hans etterfølgerFrans I tilbake Milano etter å ha seiret islaget ved Marignano.
Karl V av det tysk-romerske rike var fast bestemt på å sette en stopper for den franske innflytelsen i Italia, noe han oppnådde etter sin seiere islaget ved Pavia i1525. Frans I ble tatt til fange og ble holdt iMadrid inntil han hadde avgitt områdene i Italia; senere hevdet han at dette var ugyldig ettersom han hadde gjort det under press.
På dette tidspunkt snudde paven igjen, daKlemens VII i frykt for det tysk-romerske rikes voksende makt allierte seg med Frankrike. Som en følge av dette plyndret keiserlige tropper Roma i1527, i det som er kjent somSacco di Roma. Plyndringen tok overhånd, slik at blant annet en rekke kirker ble ødelagt, noe som ble pinlig for keiseren; samtidig ble det lettere for keiseren å forhindre atHenrik VIII av Englands ekteskap medKatarina av Aragón ble annullert.
VedCambrai-traktaten i1529 sa Frans I fra seg alle krav i Italia, men først med freden i Cateau-Cambrésis i 1559 var krigene helt over.
En av de mest kjente innvirkninger krigen hadde er den innflytelse den hadde påLeonardo da Vinci. Mange av hans oppfinnelser, hvorav en del ble realisert mens andre forble tegninger, var våpensystemer laget i forbindelse med krigene. I tillegg måtte et av hans største prosjekter, den gigantiske hestestatuen som var planlagt i Milano, stoppes i1495 da bronsen trengtes til kanoner.
