De architectura (latin: «Om arkitektur») er etklassisk bokverk omarkitektur skrevet av denromerskearkitektenVitruvius (Vitruvius Pollio). Boken er tilegnet hans beskytter,keiser Augustus.
.jpg)
Boken ble trolig skrevet mellom år27 f.Kr. og23 f.Kr., og er det eneste verket fra denne tiden som har overlevd til i dag. Den er delt inn i ti seksjoner, eller «bøker», og dekker nesten alle aspekter innen romersk arkitektur. Verket er inndelt i;
Romerske arkitekter var både ingeniører, arkitekter, kunstnere og håndverkere. Vitrivius var også det, noe som reflekteres iDe architectura. Han dekker et bredt spekter av emner som berører arkitektyrket. Dette inkluderer også emner som ikke nødvendigvis synes åpenbart i dag; matematikk, astronomi, meteorologi og medisin. I den romerske forståelsen av faget måtte arkitekturen ta med i beregningen alt som berører mennesket og dets omgivelser.
Vitruvius studerte også mennesketsproporsjoner (Bok 3), og hanskanoner ble senere brukt av Da Vinci i hans berømte tegning,Homo Vitruvianus («Den vitruvianske mann»).
Vitruvius dekker et så bredt spekter medDe architectura at den regnes som et svært viktig, klassisk verk. Mye av det vi vet om tidlig klassisk vitenskap vet vi fra nettopp dette verket. Den berømte historien om daArkimedes oppdaget loven omoppdrift stammer fra Bok 9 iDe architectura.
Vitruvius’ verk er en av mange latinske tekster som har overlevd takket være Karl den storesskriptorium på 800-tallet. Å finne og kopiere klassiske manuskript var en viktig del av den karolingiske renessansen. Gjennom middelalderen fantes det 55 kopier av bokserien, men synes å ha fått liten oppmerksomhet. Bokserien ble «gjenoppdaget» i1414 av denflorentinskehumanistenPoggio Bracciolini, som fant den i klosteretSt. Gallen iSveits.
Den første trykte utgaven ble utgitt av denveronesiske vitenskapsmannenFra Giovanni Sulpitius i1486. DominikanermunkenFra Giovanni Giocondo lagde den første utgaven som var illustrert med tresnitt i1511.