De Stijl var en kunstbevegelse som startet i Nederland i 1917. De tre mest sentrale personene bak bevegelsen var malerenPiet Mondrian, designerenTheo van Doesburg og møbelsnekkeren og arkitektenGerrit Rietveld. Kunstneren og designerenBart van der Leck og arkitektenJ.J.P. Oud, som blant annet prosjekterte bygninger iWeissenhofsiedlung i Stuttgart, var også et fremtredende medlemmer av bevegelsen.[1][2]
Medlemmene var sterkt kritiske tilBauhaus' idealer og resultater, og tok også avstand fra kubismen. Mondrian tok opp noen av kubismens prinsipper i sin kunst, men førte dem etterhvert i en annen retning.[1]
Medlemmene av De Stijl ønsket å uttrykke et nyttutopisk ideal av spirituell harmoni og orden.[3]
I årene 1920–1925 økte De Stijls påvirkning på maleri, Bauhaus og den internasjonale stilen iarkitektur, samtmote oginteriørdesign.[4]
I Nederland avtok De Stijls betydning, dels fordi de ledende kunstnerne flyttet til Tyskland og Frankrike, og dels fordi det var en generell, konservativ innstilling blant publikum overfor De Stijls «profeter».[4]
Gruppen rendyrketabstraksjon og universalitet gjennom en reduksjon til form og farge. De forenklet visuelle komposisjoner ned til vertikale og horisontale retninger, og brukte bareprimærfarger som rødt, blått og gult sammen med sort og hvitt. Etter år med forsøk og feiling kom gruppen frem til tre elementer, eller prinsipper, som skulle ligge til grunn for alle deres verker, enten det gjaldt arkitektur, skulptur, malerkunst, møbler eller typografi:[2]
Gruppen var ikke opptatt av det individualistiske, men etterstrebet objektivitet. Punkt 1 i deres manifest fra 1918 uttrykker nettopp dette: «Det er en gammel og en ny bevissthet i tiden. Den gamle er rettet mot individet. Den nye er rettet mot det universelle. Konflikten mellom individet og det universelle reflekteres i verdenskrigen, så vel som i kunsten i dag.»[5]
Medlemmene av De Stijl publiserte flere teoretiske skrifter. Disse var sterkt publikumsrettet. Det var et mål at folk skulle forstå og verdsette de nye prinsippene og formene de sto for.[1] I 1917 begynte de utgivelsen av tidsskriftetDe Stijl, med Theo van Doesburg som redaktør. I første nummer skrev han at De Stijl-bevegelsen var en reaksjon på den «moderne barokken», den ekspresjonistiske arkitekturen som arkitektene iAmsterdamskolen sto for.[6]
|tittel= (hjelp)