| David Abrahamsen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 23. juni1903[1][2] Trondheim | ||
| Død | 20. mai2002[1][2] (98 år) Hamden[3] | ||
| Beskjeftigelse | Psykiater | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Barn | Inger McCabe Elliott[4] | ||
| Nasjonalitet | Norge USA | ||
| Arbeidssted | Tavistock Clinic London School of Economics Sing Sing New York State Psychiatric Institute Columbia University College of Physicians and Surgeons | ||
| Fagfelt | Psykopatologi,[5]psykiatri[5] | ||
David Abrahamsen (født23. juni1903 i Trondhjem, død20. mai2002 iHamden iConnecticut) var en norskfødt amerikansk psykiater og psykoanalytiker.
Abrahamsen utdannet seg iEuropa før han emigrerte tilUSA i 1940 etter den tyske invasjonen av Norge.[6] Før krigen arbeidet han blant annet som assistent forJohan Scharffenberg, kriminalomsorgens ledende psykiater.
Abrahamsen skrev også en bok omJack the Ripper som også ble utgitt på norsk. Bokens tese er atAlbert Victor, hertug av Clarence og Avondale sammen medJames Kenneth Stephen begikk drapene.[7] Han leverte en psykiatrisk vurdering avDavid Berkowitz i forbindelse med rettssaken og konkluderte med at Berkowitz var frisk nok til å bli stilt for retten. Berkowitz holdt kontakten med Abrahamsen etter rettssaken.[8] Han kartla ogsåRichard Nixon ved å intervjue familie og bekjente, og konkluderte med at Nixon var «one of most srewed up people who ever lived». Han arbeidet som psykiater blant annet ved fengseletSing Sing.[9]
Han var far til fotografenInger McCabe Elliott.[10][11]
I seks dager før Hitler angrep Norge, hadde jeg min bil stående utenfor leiligheten fylt med bensin. Jeg var forberedt på enhver eventualitet. Naziflyene durte plutselig over Oslo en natt da vi våknet. Det var en «black out». Radioen hadde ingen ting å si. Jeg ringte min trofaste journalistvenn, Asbjørn Barlaup. «David, tyskerne har angrepet Norge. Forlat landet.» Budskapet var kort av åpenbare grunner. Men jeg var slettes ikke lysten på å forlate landet. Jeg ville ikke forlate Norge.
BokenJeg er jøde ble sendt av den tyske ambassade til Berlin kort tid etter at den kom ut i 1935 (dette ble kjent lenge etter krigen). Abrahamsen hadde også offentlig advart mot nazismen før krigen. Abrahamsen ga utJeg er jøde i 1935 og ny utgave i 1985 inkludert erfaringene fra krigen og flukten til USA. Da tyske styrker invaderte Norge 9. april 1940 forlot han Oslo samme dag og sluttet seg de norske styrkene på Østlandet.
Han deltok som feltlege blant annet vedkampene i Gausdal. Abrahamsen flyktet til Sverige etter kapitulasjonen, mens kone og barn ble igjen i Norge. Han reiste videre tilPetsamo, der han ble med en båt tilNew York.
Hans svenskfødte kone lyktes å fåGestapos tillatelse til å reise til Sverige og fylte en jernbanevogn med møbler og eiendeler. Ifølge Abrahamsens egne erindringer var det utenriksministerCordell Hull som personlig sørget for visum til USA for kone og barn. Det varAleksandra Kollontaj personlig som sørget for visum til Sovjetunionen, slik at hun og barna kunne reise til USA viaRiga,Sovjetunionen ogJapan. De kom tilTokyo og senereSan Francisco i februar 1941.
I USA fikk Abrahamsen hjelp avC.J. Hambro som han kjente fra før. Under krigen arbeidet han som psykiater i fengsler og på sykehus i USA, han fungerte også som rettspsykiater. Han fikk forskningsmidler til prosjekt vedColumbia University.
På slutten av krigen opptrådte som ekspert forKongressen da de vurderte hva som skulle gjøres krigsforbrytere og naziledere etter tysk kapitulasjon. Ifølge egen beretning la han overfor Kongressen vekt på at de ikke var sinnssyke men psykopater som visste hva de gjorde. Abrahamsen sammenligner i erindringsbokenAdolf Eichmanns psyke med «Son of Sam» (David Berkowitz). Abrahamsen mistet selv 70 familiemedlemmer og nære slektninger iholocaust.[12]
BokenJeg er jøde fra 1935 ble sitert avHalldis Neegaard Østbye (under pseudonymet Irene Sverd) i hennes antisemittisk bokJødeproblemet og dets løsning (1938).