| Daur / Daguur | |||
|---|---|---|---|
 Daurkvinne | |||
| Antall | |||
| 131 992 (2010)[1] | |||
| Områder med stor befolkning | |||
| Indre Mongolia (Morin Dawa Daur-banneret ibyprefekturetHulun Buir) | |||
| Heilongjiang (distriktetMeilisi Daur i byprefekturetQiqihar) | |||
| Xinjiang (prefekturetTacheng i det autonome områdetIli) | 4 533 | ||
| Språk | |||
| Daur,kinesisk | |||
| Religion | |||
| Tibetansk buddhisme,sjamanisme | |||
| Relaterte etniske grupper | |||
| Mongolene,khitanerne (forgjengere) | |||
Daur (egenbetegnelse:daor;khalkisk:Дагуур/daguur;tradisjonell kinesisk: 達斡爾族,forenklet kinesisk: 达斡尔族,pinyin:dáwò'ěrzú) er enmongolsktalendeetnisk gruppe i det nordøstligeKina. Språket til denne gruppen,daur, utgjør den nordøstlige gruppe av de mongolske språk.
Daur er en av de55 offentlig anerkjente minoritetsfolkene iFolkerepublikken Kina. Under folketellingene i 2000 og 2010 var det henholdsvis 132 394 og 131 992 av dem i Kina. De fleste av dem var bosatt iMorin Dawa Daur-banneret ibyprefekturetHulun Buir iIndre Mongolia og i distriktetMeilisi Daur i byprefekturetQiqihar i provinsenHeilongjiang. Det er også et lite mindretall (4 533) i prefekturetTacheng i det autonome områdetIli i provinsenXinjiang.
En analyse avDNA fra 2001 har påvist av daurene er etterkommere avkhitanerne, som regjerte underLiaodynastiet (907–1125). Denjapanske historikerenNaitō Torajirō (1866–1934) hevdet at ogsåTakri (Gori) langs elvenSonghua, var et khitansk kongedømme.[a]
DNA-analyser har vist at daurene er etterkommere avkhitanerne.[2] Dette var noe som ogsåQianlong-keiseren i sin tid visste, eller antok.
På1600-tallet bebodde noen, eller alle, daurer områdene langs elveneSjilka, øvreAmur, ogZeja. Dermed ble dette området gjerne kaltDauria, tilsvarende Transbajkal (de russiske områder øst forBajkalsjøen.
Da russiske oppdagere og eventyrere trengte inn og tildels raidet i området tidlig i1650-årene (ikke minst underJerofej Khabarovs herjinger i 1651), så de av og til hvordan dauriske bønder nedbrant sine mindre landsbyer og tok tilflukt i større bosettinger. Da russerne prøvde å få dem til å underkaste segtsaren og avkrevde demjasak (tributt), nektet daurerne som oftest, og sa at de allerede betalte tributt tilShunzhi-keiseren (i russiske kilder ble dette navnet oppfattet somShamshakan).[3] Så gikkkosakkene til angrep, og de klarte som regel å innta de dauriske småbyer med bare små egne tap. For eksempel meldte Khabarov at han bare mistet fire mann da han i 1651 stormet den dauriske fyrsten Guigudars by (Гуйгударов городок) (dessuten ble 45 kosakker såret, men de kom seg alle sammen). Kosakkene meldte at de selv drepte 661 daurer, «store og små», hvorav 427 under selve angrepet, og at de tok til fange 243 kvinner og 118 barn, og kunne bemektige seg 237 hester og 113 storfe.[3] Den erobrede dauriske byen Jaxa ble til den russiske byenAlbazin.
Stilkt ovenfor den russiske ekspansjon i Amur-bekkenet ble daurene mellom 1654 til 1656, under Shunzhi-keiserens styre, tvunget til å flytte sørover til breddene av elvenNonni. Derfra ble de stadig utskrevet avQing-keiserne til tjeneste innenbannersystemet.
