Dativ (fra latindare, på norsk «å gi») er i språkvitenskapen en morfologiskkasus.
Syntaktisk er dativ ofte kasusen som markerer indirekteobjekt. Den kan likevel også være styrt avpreposisjoner,adjektiver ogverb, og det trenger i slike tilfeller ikke å dreie seg om indirekte objekt. Dativ kan også forekomme som (oblikt) subjekt.
Blant de germanske språkene finner man dativ som produktiv kasus i islandsk, færøysk og tysk. Dativ fins også i enkelte norskedialekter, men i moderne norsk anses bruken av dativ som rester franorrønt. Blant språkvarianter og dialekter iSverige finnes dativ iälvdalsk,jemtsk og i norr- og västerbottniska (bondska).
Dativ fantes i norrønt, og enkelte skandinaviske dialekter har holdt på denne kasusen. Normert bokmål og nynorsk har imidlertid bare rester av dativ i en del faste uttrykk, som for eksempeli søvne,i live,i tide,av gårde,(ta noen) av dage,gå mann av huse,i hende ogi svime.[1]
Det er også ofte vissepreposisjoner som kan styre bruken av dativ. Derfor har dativsuttrykkene i moderne norsk som oftest en preposisjon foran seg. Det finnes også visse stedsnavn med rester fra dativ, blant annetLom.[1]
Ordetfordi kommer opprinnelig av to ord:for (norrøntfyrir) ogdi (norrøntþvi).Di er dativ avdet,[2] så det man egentlig sier erfor det.
Dativ er forholdsvis lite utbredt blant de unge i Hamar-området i dag,[når?] men kan likevel forkomme. For eksempel uttrykketHu Stine går i dusja i hedemarksdialekten dativ, mensHu Stine går i dusjen uttrykker akkusativ. Setningen i dativ betyr at Stine for øyeblikket befinner seg i dusjen og at hun går rundt der inne. Setningen i akkusativ betyr at Stine er på vei mot dusjen, men ikke inne ennå.[1]
Et liknende eksempel erHæn Ola går ned på vægen, som med en -en-endelse i hankjønnsord som uttrykker akkusativ. Siden denne setningen står i akkusativ og betyr det at Ola er på vei ned mot vegen.Hæn Ola går nedpå væga derimot uttrykker dativ og at Ola allerede er nede på vegen og går langsetter den.[1]
For substantiver er bøyingsmønsteret som følger:[1]
Dativ i hedmarksdialekta i hamarområdet | Entall | Flertall |
|---|
| Ubestemt | Bestemt | Dativ bestemt | Ubestemt | Bestemt | Dativ bestemt/ubestemt |
|---|
| Hankjønn | en bakke | bakken | bakka | bakker | bakka | bakkom |
|---|
| Hunkjønn | ei flugu | flugua | flugu'n | flugur | flugun | fluguom |
|---|
| ei flaske | flaska | flasken | flasker | flasken | flaskom |
| Intetkjønn | et vatn | vatne(t) | vatni | vatn | vatna | vatnom |
|---|
| et tre | tree(t) | tre'n | trer | trea | treom |
Grunnen til at det hetertre'n og ikketrei er fordi dativsendelsen opprinnelig var-in. Det het altsåvatnin,kjøkkenin ogkammersin. I noen ord er det denne eldre formen som har holdt stand, slik som itre'n,æinsiktin,kne'n.[3]
Dativsformene i valdresdialekten er gradvis i ferd med å bli borte. Det finnes fortsatt voksne som benytter dativ mer eller mindre konsekvent, men det blir færre og færre av dem. Det er dativ ved preposisjon som er mest i bruk i dag,[når?] for eksempel/e ɛ på stø:le/ («Jeg er på Stølen nå» (dativ)) og/e ˘raise på stø:ln/ («Jeg reiser til Stølen» (akkusativ))
Ellers brukes dativ for å markere indirekte objekt:/e ga o Hans ai bo: k/ (Jeg gav [han - dativ] Hans ei bok).
Dativ ved verb og adjektiv forekommer også. Dativ ved adjektiv er den sjeldnere av de to.[4]
Som i valdresdialekten, er dativsformene i gradvis i ferd med å bli borte. Dativen står sterkest hos de eldre. I indre strøk, eksempelvisSurnadal tilEidsøra, er det fortsatt vanlig å bruke dativ i dagligtale.[trenger referanse] IKristiansund og påSunndalsøra har bruk av dativ forsvunnet.[trenger referanse] Kystnære tettsteder som for eksempelSmøla mangler også dativ. Det er dativendinger på substantiv ved tilstandsindikerende preposisjoner, samt indirekte objekt men ikke konsekvent.[trenger referanse]
Dativformendi avdet brukes også.[trenger referanse] Denne formen må ikke forveksles meddi, som markerer direkte objekt avdere.
Bøyingsmessig er flertallsformene de mest homogene. Der er endingaå uavhengig av kjønn. I entall er det mer variasjon. Sterke hankjønn får endinga-a, for eksempelE e på gara (dativ), som betyr «Jeg er på Gården» (ordetgården står i dativ) ogE sjer 'na gar'n (akkusativ), som betyr «Jeg ser på denne gården».
Svake hankjønn og intetkjønn bøyes likt, og ender på-å, for eksempelE e i hagå (dativ), som betyr «Jeg er i hagen», mensE sjer haganj (akkusativ), betyr «Jeg ser hagen».
Hunkjønn entall får-en i dativ, for eksempelE vea i elven (dativ), som betyr «Jeg vadet i elva», mens«E minnjes elva (akkusativ) betyr «Jeg husker elva».
Romsdalsk har tradisjonelt hatt levende dativbruk, men også her er den på sterk retur. IMolde ogÅndalsnes, er den forsvunnet, og i tidligere dativsbastioner som (indre)Fræna ogEidsvåg er den så godt som borte. BareGossen og Ytre Fræna har levende dativ i dag.
Dativ flertal ender her på ‑å, som ellers i vestnorske dativ-mål:je hestå mat (gi hestene mat). Målet har egne dativformer i 3. person entall:hænnå,hænna ogdi (han‑, hun- og intetkjønn).
Nok et eksempel på bruk av dativ finnes i enkelte områder i Sykkylven på Sunnmøre, da helst blant eldre personer."Ej gjenge ne' i fjørå" (akkusativ) betyr at jeg går eller skal gå ned til sjøen/fjæra."Ej gjenge ne' i fjørinje" (dativ) betyr at jeg befinner meg nede ved sjøen, og går langs fjæra.
Også i ytre Nordfjord kan man finne rester av dativ tilsvarende den som finnes på Sunnmøre.Eg legge meg i sengja indikerer en bevegelse der man legger seg, mens setningen "eg ligge i sengjinje" står i dativ. Tilsvarende for intetkjønn blireg går in i huset (er på vei inn), menseg går innje i husa betyr at man går rundt innendørs. I intetkjønn endrer også substantivet tonelag: «Huset» har tonelag 1, menshusa har tonelag 2. Dette skjer ikke i hankjønn: Både «bilen» ogbila har tonelag 1. Dativ kan også brukes i flertall. I hankjønn vil dabilane blibilå (tonelag 2),huså (tonelag 1) blirhuså (tonelag 2), og hunkjønnjentinje blirjentå (tonelag 2). Setningen «kongen er på Slottet og danser med dronninga» blir dakongjen e på Slotta og danse med dronningjinje.
Dativ kan også brukes på stednavn, slik somVi reise opp i Selja ogVi e oppe i Seljinje,han ska ut på Silda, slek at han kan vere ut på Sildinje. Dativbruken i Nordfjord er på vei tilbake. Den brukes mest av eldre personer, kanskje mindre i hunkjønn enn i hankjønn og intetkjønn, og mindre i flertall enn i entall.
Iengelsk har dativ gått ut av normert bruk, men man finner dativsrester i engelsk også. Blant annet finnesmethinks,[5] som betyr «for meg virker det som». Også spørreordet «who» (hvem) har dativsform «whom»,[6] men disse formene faller også ut av vanlig bruk.Whom kan dessuten sies å være en oblik form siden den ikke er begrenset til dativ, men til alle andre former enn nominativ. For eksempel erwhom i setningenThe man whom you saw ikke i en typisk dativsposisjon.
- «Towhom did you give the present?» («Hvem ga du gaven til?», bokstavelig Tilhvem(dat.) gjorde du gi presangen?)
- «Methinks that you are lying right now!» («Jeg tror at du lyver nå!»/lit. «For meg virker det som du lyver akkurat nå!»)
Dativ itysk brukes oftest for å markere indirekte objekt.[7][8] For eksempel heter det «Ich gebeeinem Norweger das Buch.» → Jeg (subjekt) giren nordmann(indirekte objekt) (denne) boken(direkte objekt). Hvis man bare skal sien nordmann, vil man siein Norweger, men i dativ forandrerein seg tileinem.
Etter preposisjonene:aus, außer, bei, mit, nach, seit, von, zu oggegenüber,[7][8] er det alltid dativ selv om objektet ikke nødvendigvis er indirekte objekt. Man sier derfor at preposisjonenstyrer dativ.
Det finnes også preposisjoner som styrer både akkusativ og dativ:an, auf, hinter, in, neben, über, unter, vor, og zwischen.[8] Når man skal bruke akkusativ, og når man skal bruke dativ, kommer an på betydningen man vil ha fram. Om man gjør noe med eller mot objektet (akkusativ), eller om noe befinner seg oppå, under, i, etc. objektet (dativ). For eksempel:
- «Das Buch steht aufdem Tisch» (dativ: «boka står (oppe) på bordet»)
- «Ich stelle das Buch aufden Tisch» (akkusativ: «jeg setter/legger boka på bordet»).
Det er også noen verb somstyrer dativ, blant annetfolgen,helfen ogantworten:
- «Meine Freunde helfen mir» («vennene mine hjelper meg»)
En har også dativskonstruksjoner, på lik linje med mange andre språk som har dativ. Meningen blir ofte svært annerledes enn om det skulle vært vanlig nominativskonstruksjon.
- «Mir ist kalt» («Jeg føler meg kald», subjektet er dativ)
- «Ich bin kalt» («Jeg er kald (som i kald personlighet)», subjektet er i nominativ)
Dativ (Dativus) blir brukt ilatin til mer enn å markere indirekte objekt:
- Dativus finalis (formålets dativ), for eksempelnon scholae sed vitae («vi lærer for livet, ikke for skolen»),auxilio vocare («å kalle for hjelp»),venio auxilio («Jeg kommer for hjelp») ogaccipio dono («Jeg mottar dette som en gave»).[9]
- Dativus commŏdi (incommodi), som betyr handling for (eller mot) noen, for eksempelGraecis agros colere («å dyrke jord for grekerne»).
- Dativus possessivus (eiendomsdativ), som angir eindomsforhold, ofte på en lignende måte somgenitiv. For eksempelangelis alae sunt (bokstavelig talt «til englene det er vinger», ofte oversatt som «Englene har vinger».[10]
- Dativus ethicus (etisk dativ) indikerer den som står i dativ skal tenke over det de gjør, for eksempelQuid mihi Celsus agit? («Hva gjør Celsus?») Dette indikerer at den som snakker er spesielt interessert i hva som blir gjort.[11] EllerCui prodest («Hvem gjør dette godt?» eller «Hvem er dette bra for?»).[9]
Dativ (Дательный падеж) blir brukt irussisk til mye forskjellig:
- Dativ blir brukt for å markere indirekte objekt, for eksempel med verbetдавать (å gi), for eksempelЯ даю цветыАнне (på norsk: Jeg gir blomstertil Anna).[12][13]
- Dativ blir brukt med visse verb som i norsk ville bruktakkusativ, som for eksempelПомогать (å hjelpe),Советовать (å gi råd) ogзвонить (å ringe eller å kalle).[12][13][14]
- Dativ blir brukt med verbetНравиться (å like), for eksempelАдаму нравится Москва (bokstavelig «av Adam blirMoskva likt», bedre oversatt som «Adam liker Moskva»). Den som liker står i dativ.[12][15][16]
- Dativ blir ofte brukt med refleksive verb (de som slutter på -ся eller -сь).[12]
- Dativ blir brukt ved bruk av ordeneНужен (å trenge) ogнадо (å måtte), for eksempelМне нужна книга (bokstavelig: «Til meg trengs det en bok», bedre oversatt som «Jeg trenger en bok»), den som trenger står i dativ.[12]
- Dativ blir brukt for å uttrykke alder, for eksempelМне 16 лет (på norsk:Jeg er 16 år gammel), den sin alder som blir uttrykt står i dativ.[12]
- Dativ blir også brukt visse preposisjoner, de vanligste erк (for eller mot) og по (av eller i), for eksempelкврачу (på norsk: tillegen).[12]
- Dativ forekommer også etter det verbale adverbetблагодаря (takket være), for eksempelБлагодаряему ей это удалось. (på norsk: Takket væreham klarte hun det.)[17]
Finsk har ikke et eget dativ kasus, istedenfor fyllerallativ rollen som dativ vanligvis ville tatt opp.[18] For eksempelHe Lahjoittivat kaikki rahansaköyhille (på norsk: «De donerte alle pengene sinetil de fattige»).
Iungarsk blir dativ (Részes eset) hovedsakelig brukt for å markere indirekte objekt, for eksempel:Dánielnek adtam ezt a könyvet (på norsk: «Jeg ga denne bokentil Daniel.»)[19]
Dativ i ungarsk har to suffikser:-nak og-nek, hvilken som blir brukt blir bestemt avvokalharmonien i ungarsk.[19]
I eiendomskonstruksjoner brukes også -nak og -nek endingene, men ikke for å markere dativ, men heller for å markere eiendomsforholdet.[20]
