 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder enliste over kilder, litteratur ellereksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikkeverifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebasertereferanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
| Danevirke | |||
|---|---|---|---|
 UNESCOs verdensarv  | |||
.JPG) Danevirke ved Slesvig.  | |||
| Land |  Tyskland | ||
| Innskrevet | 2018 | ||
| Se også | Verdensarvsteder i Europa | ||
| Referanse | UNESCO nr.1553 | ||
Danevirke (ogsåDannevirke, tysk:Danewerk) var etdansk forsvarsverk i tidligmiddelalder oghøymiddelalderen, som strakk seg fra vestreJylland til handelssenteretHedeby i øst, det senereSlesvig vedSlien. Anlegget dekket et område som i dag er en del av den tyske delstatenSchleswig-Holstein.
Ifølge skriftlige kilder ble arbeidet på Danevirke igangsatt av kongGodfred i808 fordi han fryktet enfrankisk invasjon. Vedarkeologiske undersøkelser 1969–75 ble det imidlertid fastslått at Danevirke ble bygget i tre faser i perioden737 til968. Forsvarsverket besto av flere forskjellige voller, som hovedvollen, eller «Østervolden», som skulle beskytte halvøyaSvans. Totalt er Danevirke ca. 30 km lang, med høyde som varierer fra fire til seks meter.
Imiddelalderen ble forsvarsverket utbygget og styrket medpalisader og murer, og brukt som samlingspunkt for danske utfall mot Nord-Tyskland. På1200-tallet forsterketValdemar den store forsvarsverket med en steinmur, i dag kjent somValdemarsmuren.
Siste gang Danevirke ble brukt som dansk forsvarslinje, var underandre slesvigske krig i 1864, men denble evakuert før kamphandlinger. Etter krigen ble den en del av området som tilfaltPreussen ogØsterrike.
Høsten1944 besluttet tyskegeneraler å ombygge deler av Dannevirke til et panserforsvar, og tok fatt påå grave ut en dyp grøft på sørsiden inn i jordvollene, det for å hindre et alliert angrep sørover fra Jylland. Søren Tellin (1895-1968) kontaktet daSS-Ahnenerbe, som sorterte underHimmler. Himmler var svært engasjert i området og sørget for å skåne oldtidsanlegget for inngrep, så pansergraven ble gravd noen meter foran vollen, og kastet til etter krigen.[1]
Søren Telling var født iRanders og gikk i snekkerlære, men fikk senere en militær karriere som frivillig i et dansk-baltisk hjelpekorps som deltok iEstlands frihetskamp og deretter i kampen motbolsjevikene iRussland. I 1921 ble han løslatt fra russiskkrigsfangenskap. I 1935 var han iKøbenhavn og meldte seg inn i Danmarks nazistiske parti. Han flyttet til Tyskland i 1939 og deltok iarkeologiskeutgravninger, også iUkraina, uten noen formell utdannelse. I 1941 tok han tyskstatsborgerskap. Telling deltok da tusenvis av tyske sivile og fanger frakonsentrasjonsleirene ble satt i gang med anlegget av «friservollen» tvers overSydslesvig. Da Telling forstod at prosjektet ville skade Danevirke, skal han ha klart å få telefonisk kontakt med Himmler og overtalt ham til å skåne oldtidsvollen. Helt lyktes det ikke, men blant annetValdemarsmuren fikk bli stående. Etter krigen bosatte han seg i en brakke på Danevirke for å hindre skadeverk, og prøvde å få den britiske okkupasjonsmakten med på dette. For sitt bidrag til fredningen av Danevirke i 1950 fikk Tellingtilnavnet «jarlen på Danevirke», og fra 1954 betalteGrænseforeningen ham understøttelse.[2]
Restene av Danevirke blevfredet i1950. Åtte år senere ble anlegget fredet somfortidsminne. I1990 åpnet Sydslesvigsk ForeningDanevirke museum.
I 2018 ble Danevirke, sammen medHedeby, oppført påUNESCOs verdensarvliste.[3]
Artikler med tilknytning tilarkeologisk grenseområde Hedeby og Danevirke | |||
|---|---|---|---|
 | Hedeby |  | |
| Danevirke | |||
| Berørte kommuner | |||