Dalriada ellerDál Riata var et gælisk kongerike som omfattet deler av vestligeSkottland og nordøstligeUlster iIrland overNorth Channel. På slutten av500- og tidlig på600-tallet utgjorde det omtrentlig dagensArgyll ogLochaber i Skottland og grevskapetAntrim i Ulster.[1]
Den første kjente konge av Dalriada erFergus I, som hersket ca.500–501. Under de første kongene av Dalriada var de fortsatt i et avhengighetsforhold til sine irske frender, men underAedan mac Gabráin (ca.574–ca.608) ble det skotske riket dominerende. Han bygde opp en sterk flåte, førte krig mot naborikene, og utførte plyndringstokter så langt unna somMan ogOrknøyene. På land gjorde han det ikke like bra, og i603 ble han beseiret avÆthelfrith av Northumbria islaget ved Daegsastane. Kongedømmets innflytelse i Ulster dalte kraftig i637, da de irske dalriadaene ble beseiret avO'Neill-klanen islaget ved Mag Rath. Fra da av fokuserte de på sine områder i Skottland. Hovedrivalene varpikterne i nord ogangelsakserne iBernicia mot øst.
NavnetDál Riata er avledet fragammelirsk.Dál, beslektet medengelskedole ogdeal,tysketeil /theil, oglatinsketāliō, og beslektet medfransketaille ogitaliensketaglia, betyr «porsjon» eller «andel» (som i «en andel land»);Riata ellerRiada er antatt å ha vært et personnavn.[2] Således har navnet betydningen «Riadas andel» med land i området.
Latinskspråklige kilder refererte ofte til innbyggerne av Dál Riata som «skotter» (latin:Scoti), en betegnelse benyttet avromersk oggreske skribenter for de irlendere som angrep og herjetromersk Britannia. Den eldste bruken av dette ordet er funnet iNomina Provinciarum Omnium («Navnene på alle provinsene») som er datert til rundt312 e.Kr.[3] Senere kom det til å referere tilgæliskspråklige folk, enten de var fra Irland eller andre steder.[4] De er referert her som gælere, et entydig betegnelse, eller som dalriadaene.[5]
I Argyll besto det opprinnelig av tre slekter (klaner):
En fjerde slekt, Cenél Chonchride i Islay, var tilsynelatende var liten til å bli betraktet som en vesentlig deling. Ved slutten av 600-tallet hadde enda en slekt,Cenél Comgaill (slekten Comgall), dannet seg, basert i østlige Argyll. DistrikteneLorn ogCowal i Argyll har tatt sine navn fra henholdsvis Cenél Loairn og Cenél Comgaill,[1] mens distriktetMorvern var tidligere kjent som Kinelvadon, fra Cenél Báetáin, en underinndeling av Cenél Loairn.[6]
Kongedømmet var på sitt fremste underÁedán mac Gabráin (styrte 574–608), men kongÆthelfrith av Bernicia begrenset dets vekst islaget ved Daegsastane i603. Kongedømmets innflytelse i Ulster dalte kraftig i637, da de irske dalriadaene ble beseiret avO'Neill-klanen islaget ved Mag Rath. Fra da av fokuserte de på sine områder i Skottland. Disse alvorlige nederlag i Irland og Skottland i tiden underDomnall Brecc (død 642) avsluttet Dál Riatas «gullalder», og kongedømmet ble underlagtNorthumbria, og deretterpikterne. Det er uenighet om skjebnen til kongedømmet fra slutten av 700-tallet og framover.
Dunadd i Argyll ser ut til å ha vært kongenes sete. Utgravninger der har vist at det er flere befestninger på stedet, og man har også funnet mange former til produksjon av smykker. En bolig- og folketelling,Senchus fer n'Alba som muligens er fra600-tallet er bevart i en kopi fra900-tallet.
En del historikere har ikke sett noen ny framgang for Dál Riata etter lang periode av utenlandsk dominans (etter 637 og til rundt 750 eller 760), mens andre historikere mener å se en fornyelse underÁed Find (736–778), og senere underCináed mac Ailpín (Kenneth MacAlpin), som en del kilder hevder to kongedømmet der en gang rundt 840 som følge av et katastrofalt nederlag av den piktiske hæren i kamp med nordmenn (eller nordboere generelt), og deretter grunnla kongeriket Alba, hva som i dage erSkottland. En annen teori er at Dál Riata overtok kongedømmetFortriu, det vil si pikternes rike, flere generasjoner før MacAlpin (800–858).[7] Kongedømmet Dál Riatas uavhengighet ble avsluttet ivikingtiden på900-tallet da en felles ytre fiende,norrønevikinger, fikk riket til å slå seg sammen med pikterne for å opprette det felles kongeriket Alba. Helt mot slutten bleStone of Scone, steinen som de skotske konger ble kronet på, brakt over til Skottland.
