| Dagfinn Høybråten | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Dagfinn Høybråten 2013. (svensk) | |||
| Født | 2. des.1957[1] (67 år)Oslo (Norge)[1] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker,statsviter | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo Luther College Kristelig Gymnasium | ||
| Far | Per Høybråten[1] | ||
| Parti | Kristelig Folkeparti[1] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden (2004)[1] | ||
| Norges arbeids- og sosialminister | |||
| 18. juni 2004–17. oktober 2005 | |||
| Regjering | Bondevik II | ||
| Forgjenger | Ingjerd Schou | ||
| Etterfølger | Bjarne Håkon Hanssen | ||
| Norges helseminister | |||
| 19. oktober 2001–18. juni 2004 | |||
| Regjering | Bondevik II | ||
| Forgjenger | Tore Tønne | ||
| Etterfølger | Ansgar Gabrielsen | ||
| 17. oktober 1997–17. mars 2000 | |||
| Regjering | Bondevik I | ||
| Forgjenger | Gudmund Hernes | ||
| Etterfølger | Tore Tønne | ||
| Stortingsrepresentant | |||
| 17. oktober 2005–4. mars 2013 | |||
| Valgkrets | Rogaland | ||
| Kristelig Folkepartis leder | |||
| 23. januar 2004–30. april 2011 | |||
| Forgjenger | Valgerd Svarstad Haugland | ||
| Etterfølger | Knut Arild Hareide | ||
| Leder i Kristelig Folkepartis Ungdom | |||
| 1979-1982 | |||
| Forgjenger | Idar Magne Holme | ||
| Etterfølger | Reidar Andestad | ||
Dagfinn Høybråten (født 1957) er ennorsk politiker (KrF). Han var leder i Kristelig Folkeparti 2004–2011. Han var ogsåparlamentarisk leder fra 2005, da han ble innvalgt påStortinget fraRogaland. Han var visepresident i Stortinget fra 2011 til 2013. Høybråten hadde permisjon fra mars 2013 og ut stortingsperioden for å tiltre som generalsekretær iNordisk ministerråd.[2] Han har vært styremedlem i det internasjonale vaksinefondetGAVI Alliance siden 2006 og styreleder i perioden fra 2010 til 2015.[3]
Han var formann iKristelig Folkepartis Ungdom 1979–1982. Høybråten har vært med i den politiske ledelsen i flere regjeringer som Kristelig Folkeparti har deltatt i siden 1980-årene, både som politisk rådgiver for kirke- og undervisningsministerKjell Magne Bondevik 1983–1986, senere somstatssekretær iFinansdepartementet 1989–1990,helseminister 1997–2000 og 2001–2004 samtarbeids- og sosialminister 2004–2005. Høybråten er særlig kjent for skjerpingen avtobakksskadeloven han fikk gjennomført til tross for stor motstand fra mange hold.
Fram til februar 2025 var han generalsekretær iKirkens Nødhjelp.
Høybråten er utdannetstatsviter og har yrkesbakgrunn fraKommunenes Sentralforbund og som direktør iTrygdeetaten.
Dagfinn Høybråten ble født i Oslo som sønn av kirkeverge ogveterinærPer Høybråten (1932–1990) og laborant Åse Margrethe Hallen (1929–). Han er oppvokst i Oslo, men bodde tre år iSandnes mens faren var kontrollveterinær der. Faren var politisk aktiv i Kristelig Folkeparti, blant annet som statssekretær og vararepresentant til Stortinget fra Oslo 1973–1977.
Dagfinn Høybråten tokexamen artium vedKristelig Gymnasium i Oslo i 1976 og ercand.polit. medstatsvitenskap ogoffentlig rett fraUniversitetet i Oslo fra 1984. Han har også ett års samfunnsvitenskapelige studier fraLuther College iIowa.
Han var 1. nestformann i Kristelig Folkepartis Ungdom 1978–1979 og formann 1979–1982. Han satt i Kristelig Folkepartis sentralstyre sammenhengende 1979–1997. Erfaring fra Stortinget fikk han som personlig sekretær for parlamentarisk lederLars Korvald 1978–1981. Da Kristelig Folkeparti ogSenterpartiet gikk inn iKåre Willochs regjering i 1983, ble Høybråten politisk rådgiver for statsråd Kjell Magne Bondevik iKirke- og undervisningsdepartementet frem til 1986. IJan P. Syses regjering 1989–1990 var han statssekretær i Finansdepartementet.
Da Willochs regjering gikk av begynte han som spesialkonsulent i Kommunenes Sentralforbund (KS). Etter fire år i organisasjonen ble han dens direktør 1990–1993. Han var medlem avNorges Banks hovedstyre 1991–1997 og satt i styret iDet Norske Misjonsforbund 1993–1995. I 1990-årene var han også engasjert iOasebevegelsen.
Ved siden av en karrière i embetsverket var han medlem avAkershus fylkesting 1984–1991, medlem av KrFs skatte- og trygdeutvalg 1986–1989, leder av KrFs programkomité 1986–1991 samt leder av KrFs økonomi- og næringsutvalg 1992–1993. Han tiltrådte stillingen sområdmann iOppegård kommune i 1994, der han jobbet frem til han i 1997 ble utnevnt til trygdedirektør og sjef forRikstrygdeverket. Høybråten satt som trygdedirektør i perioden 1.1.1997–18.6.2004, men hadde permisjon fra stillingen mens han var helseminister fra oktober 1997 til mars 2000 og fra oktober 2001 til juni 2004.
Etterstortingsvalget 1997 ble Høybråten statsråd for helsesaker i Sosial- og helsedepartementet iKjell Magne Bondeviks første regjering fra 17. oktober 1997 til regjeringen gikk av den 17. mars 2000. Etterstortingsvalget i 2001 bleKjell Magne Bondeviks andre regjering utnevnt, hvor Høybråten ble statsråd iHelsedepartementet fra 19. oktober 2001 til 18. juni 2004 da han ble statsråd iArbeids- og sosialdepartementet frem til regjeringens avgang den 17. oktober 2005. Som Helseminister frontet Dagfinn Høybråten et totalforbud mot røyking på alle serverings- og utesteder. Dette ble innført med endringer ilov om vern mot tobakksskader (røykeloven) fra 2004 etter stormende protester fra mange hold. Mange av protestene dempet seg etter en stund, og loven har i ettertid blitt framhevet[4] som et godt eksempel på politisk mot og gjennomføringskraft.[5] Selv mottok han Røykfriprisen i 2002 for sitt arbeid. I 2006 mottok han ogsåLHLs ærespris for arbeidet med røykeloven. Høybråten var også sentral i sammenslåingen av arbeidsmarked, trygd og sosialtjenester, også kjent somNAV-reformen.
DaValgerd Svarstad Haugland og resten av partiledelsen trakk seg i 2004 grunnet det dårlige kommunestyre- og fylkestingsvalget året før, ble Høybråten valgt til ny partileder på et ekstraordinært landsmøte. Han ble valgt inn på Stortinget for første gang fra Rogaland i 2005 og ble da også parlamentarisk leder for partiet. Etter et år iStortingets kontroll- og konstitusjonskomité ble han i 2006 medlem avStortingets utenrikskomité, hvor han ble værende frem til han ble permittert. Han var ellers medlem av Stortingets delegasjon tilNordisk råd fra 2005, medlem av delegasjonen tilEuropaparlamentet fra 2006, president i Nordisk råd 2007–2008 og medlem avEuropautvalget fra 2009.
Den 2. oktober 2010 fortalte Høybråten til NRK at han ville gå av som partileder på landsmøtet i april 2011, og at han heller ikke ville ta gjenvalg som stortingsrepresentant i 2013.[6] På landsmøtet i 2011 bleKnut Arild Hareide valgt som ny partileder.Hans Olav Syversen tok over som parlamentarisk leder etter Høybråten ved utgangen av stortingssesjonen 2010/2011. Høybråten tok samtidig over som 5. visepresident i Stortinget etterLine Henriette Hjemdal.
I desember 2012 ble det kjent at Høybråten ville få permisjon fra Stortinget fra mars 2013 og ut stortingsperioden for å tiltre som generalsekretær i Nordisk ministerråd.[2]Kjell Arvid Svendsen rykket opp om fast representant for resten av stortingsperioden. I mars 2019 overtokPaula Lehtomäki stillingen som generalsekretær.[7]
I 2016 ble Høybråten valg inn som styremedlem i «Board of International Advisors» i det Shanghai baserte Fudan Development Institute.[8] Han var 2018–2023 leder avSannhets- og forsoningskommisjonen, som gransket fornorskingspolitikk og urett gjort mot samer, kvener og norskfinner.[9][10]
1. april 2019 tiltrådte han som generalsekretær iKirkens Nødhjelp.[11]
Høybråten ble valgt som uavhengig styremedlem i den globale vaksinealliansen GAVI i 2006. I 2011 ble han valgt til styreleder i vaksinealliansen. Han etterfulgte Mary Robinson, Gracca Machel og Nelson Mandela i dette vervet og er den lengst sittende styreleder i organisasjonen. Gavi ble etablert i 2000 som et samarbeid mellom offentlig og privat sektor med et felles mål om å redde barns liv og bedre folks helse gjennom å øke tilgangen til vaksinering i verdens fattigste land.
I 2015 viste ny statistikk at Gavi har bidratt til å vaksinere en halv milliard barn og å redde sju millioner liv siden organisasjonen ble etablert. I løpet av Høybråtens tid som styreleder hadde vaksinealliansen Gavi to store ressursmobiliseringskampanjer for å finansiere det globale vaksinearbeidet. Både i London 2011 og i Berlin 2015 overoppfylte giverne målsettingene, og vaksinealliansen Gavi fikk inn henholdsvis 4,3 og 7,539 milliarder USD.
Dagfinn Høybråten har etter han gikk av som styreleder i desember 2015 tatt på seg oppgaven som spesialutsending for Gavi Alliansen.[12]
I 1999 ble Høybråten utnevnt til ærespresident av Yiyang Central Hospital iHunan-provinsen iKina. Sykehuset ble grunnlagt i 1906 av Høybråtens oldefar,Jørgen Edvin Nilssen. I 2004 ble det åpnet for at statsråder etter fire års tjenestetid ble tildeltSt. Olavs Orden, som Høybråten da ble kommandør av. I 2005 ble han utnevnt tilæresdoktor irettsvitenskap ved Luther College i Iowa.
I 2024 ble Høybråten tildeltKreftforeningens hederspris.[13]
Wikiquote:Dagfinn Høybråten – sitater| Akershus |  | |
|---|---|---|
| Aust-Agder | ||
| Buskerud | ||
| Finnmark | ||
| Hedmark | ||
| Hordaland | ||
| Møre og Romsdal | ||
| Nord-Trøndelag | ||
| Nordland | ||
| Oppland | ||
| Oslo | ||
| Rogaland | ||
| Sogn og Fjordane | ||
| Sør-Trøndelag | ||
| Telemark | ||
| Troms | ||
| Vest-Agder | ||
| Vestfold | ||
| Østfold | ||
| Akershus | | |
|---|---|---|
| Aust-Agder | ||
| Buskerud | ||
| Finnmark | ||
| Hedmark | ||
| Hordaland | ||
| Møre og Romsdal | ||
| Nord-Trøndelag | ||
| Nordland | ||
| Oppland | ||
| Oslo | ||
| Rogaland | ||
| Sogn og Fjordane | ||
| Sør-Trøndelag | ||
| Telemark | ||
| Troms | ||
| Vest-Agder | ||
| Vestfold | ||
| Østfold | ||