| Dagbladet | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Type | Dagsavis | ||
| Format | Tabloid (1983–) | ||
| Frekvens | 1dag | ||
| Grunnlagt | 1869; 155 år siden | ||
| Pris | 40kroner | ||
| Eier(e) | Aller Media | ||
| Grunnlegger(e) | Anthon Bang | ||
| Språk | Norsk | ||
| Ideologi | Liberalisme | ||
| Politisk posisjon | Liberal avis med sosial profil | ||
| Opplag | 104 188 (2019) Hvorav papiropplag 32 584 | ||
| Hovedkontor | Hasle | ||
| Nettsted | dagbladet (nb;1995–) | ||
| Nasjonalbiblioteket | Dagbladet på Nasjonalbiblioteket | ||
Dagbladet er ennorskdagsavis som utgis påbokmål, grunnlagt i1869. Avisens journalistiske kjerneområder ernyheter,sport,kultur ogunderholdning.
Avisen har har mottatt flere priser for gravejournalistikk.[1][2] Avisen hadde en dekning på 1 059 100 i 2024.[3]Dagbladet har historisk vært kjent som et radikalt opposisjonsorgan med enantiautoritær holdning og en tydelig kulturprofil.[4]Dagbladet var den andre avisen i Norge som etablerte egen nettavis i 1995.[5] PapiravisenDagbladet gikk over tiltabloidformat i 1983.
Den 20. juni 2013 ble det kjent atAller Media overtar 100 prosent eierskap iDagbladet fraBerner Gruppen.
Dagbladet.no ble den første riksdekkende nyhetsavisen som lanserte egen nettutgave,8. mars1995. En måling i 2004 viste at nettutgaven da var blant Norges største nettsteder, med 3,6 millioner unike brukere i måneden.[6]
Avisen ble grunnlagt i1869 avAnthon Bang, medHagbard Emanuel Berner som avisens første redaktør. Første utgave kom ut 2. januar. I Bangs subskripsjonsinnbydelse heter det:
«Vi ønsker et nytt frisinnet Dagbladet i overensstemmelse med Grunnlovens ånd, et sant demokratisk blad hvor det er anledning til fritt å uttale seg uten persons anseelse – men uten personligheter – ene og alene søkende det rette i fedrelandets interesse, skrevet i en anstendig tone og i et forståelig sprog for både leg og lærd.»
Fra etableringen i 1869 var Dagbladet en toneangivende liberal avis, og avisen engasjerte seg i en rekke progressive saker slik som kvinnesaken; avisens første redaktørHagbart Berner grunnla i 1884Norsk Kvinnesaksforening som han også ledet, og også daværende sjefredaktørLars Holst var blant stifterne.[8][9]
Historisk var avisen hovedorgan for partietVenstre fra1884. En større uavhengighet kom gradvis fra begynnelsen av 1970-årene, før det endelige bruddet fra tilværelsen som partiorgan fulgte i 1977.[10] Dagbladet ble fra 1983 trykket i tablodiformat, tidligere i fullformat.
I Dagbladets leder 10. september 2011 slo avisen fast sin holdning motFremskrittspartiet: «Helt siden Anders Langes Parti ble stiftet på Saga kino i Oslo i 1973, har denne avis vært en aktiv motstander av partiet, politikken og alt dets vesen.»[11]
Med ansettelsen avJohn Arne Markussen i 2011 som den sjette redaktøren fra egne rekker siden 2000, markerte avisen en fortsettelse av den redaksjonelle linjen som bremset det store opplagsfallet og den dramatiske inntektsvikten det siste tiåret.Dagbladet valgte da en fortsatt satsing på en rendyrket tabloidavis med nyheter, underholdning og nyttestoff («Dagbladet hjelper deg»). Fornyelser skulle ifølge forretningsstrategien under Markussens ledelse være forsiktige, med håp om at digital betaling på nettplater og lignende skulle bli en økonomisk bærebjelke.[12]
Dagbladet har en todelt okkupasjonshistorie underandre verdenskrig. Avisen ble utgitt frem til april1943, mens trykkeriet og teknisk avdeling var intakt helt til krigens slutt.
Dagbladet hadde i årene før krigen vært frittalende og tydelig i sitt språk motHitler-Tyskland ogdet fascistiske Italia. Underokkupasjonen ble avisen og dens skribenter utsatt for nidkjærovervåking,sensur, pålegg,bøter og trusler.
Dagbladets redaksjon ønsket å vise at de ikke hadde endret grunnleggende holdninger selv om en politisk profilering forVenstre nå var forbudt. Avisen og dens medarbeidere dyrket derfor antydningens kunst, slik mange aviser gjorde i disse årene. Mellom linjene kunne en lese hva meningen var; f.eks. hadde Johan Borgens petiter iDagbladet, under signaturen Mumle Gåsegg, et velutviklet kodespråk.
Sjefredaktør Einar Skavlan prøvde å motstå påbudte formuleringer i lederspalter, men ble overprøvet. Fire fra styret og en rekke medarbeidere fra redaksjonen ble arrestert, noen ble satt påGrini og andre ble sendt tilkonsentrasjonsleir i Tyskland.
Avisen ble forsøkt stoppet av styret flere ganger, og da det nazistiskePressedirektoratet ville slå sammen aviseneDagbladet,Morgenbladet ogNorges Handels- og Sjøfartstidende til én avis, lyktes de. Dette utløste kraftige protester.Morgenbladet ogDagbladet måtte gå inn i april 1943, ogSjøfarten fortsatte som selvstendig ukeavis.
Dagbladet hadde stiftet A/S Avistrykkeriet, og dette holdt avisens tekniske avdeling i gang fra april 1943 til 7. mai 1945. Dette selskapet utførte store trykkeoppdrag for okkupasjonsmakten, noe som skulle vise seg som en vanskelig dobbeltrolle darettsoppgjøret kom. Siden avisens produksjonsutstyr var intakt, kunne avisen på ny gå i trykken allerede 14. mai 1945. De personlige og sivile omkostninger som denne trykkeberedskap medførte under rettsoppgjøret, for dem hadde hatt i oppdrag å holde trykkeriet parat for Dagbladets redaksjon, omtalerArne Skouen i sine memoarerEn journalists erindringer som et av de mindre stolte øyeblikk iDagbladets historie.
Utdypende artikkel:Dagbladet Magasinet
Dagbladet var den første av de store norske aviser som lanserte et egetfeature-bilag. Dette skjedde med lørdagsbilagetMagasinet i1999, og senere har en rekke andre større og mindre aviser fulgt etter. Blant de viktigste erVG Helg ogAftenpostens relansering avA-magasinet (som i virkeligheten var det første, norske feature-bilag gjennom et utall år, til det ble nedlagt som utidsmessig, kun få år før Dagbladet lanserte sittMagasinet). Lørdagsutgaven avDagbladet, medMagasinet, er den utgaven i uka som har høyest salgstall for avisen.
Var et kortlivet norsk aktualitetsmagasin utgitt i 2006.Redaktør varKristine Moody, som tidligere hadde værtjournalist og redaksjonssjef iKapital.
Første nummer kom i salg 16. mars 2006. Styret iAvishuset Dagbladet vedtok å legge nedMEMO med øyeblikkelig virkning torsdag den 21. september 2006, samme dag som utgivelse nummer 24 ble lagt ut for salg. Moody hadde allerede trukket seg som redaktør, og Mads Ektvedt satt somkonstituert redaktør.
Bladets korte levetid skyldtes blant annet lave salgstall, men mest av alt en rekke kontroversielle utsagn og artikler av redaktør Kristine Moody som gikk på tema somIrak-krigen,Muhammed-karikaturene, innvandring og TV-programmetSkaperen. Bladet ble felt avPFU etter et oppslag på forsida i første nummer der de kalte en tilfeldig deltaker fra en demonstrasjon mot publisering av Muhammed-karikaturene for en «sosial bombe». Bladet ble trukket for retten anklaget for krenkelse av retten til eget bilde. Saken gikk helt tilHøyesterett, hvor bladetMemo ved Moody ble dømt til å betale erstatning på 100 000 til fornærmede.[13] Moody og bladet ble på nytt truet med søksmål da hun forsvarte en artikkel i bladet som hevdet at vinneren avTV 2sSkaperen, ikke var oppfinneren av produktet hun vant serien med, men bare var importør av et koreansk produkt.[14] AdvokatJohn Christian Elden og PR-byråetJKL Oslo, som jobbet for vinneren av «Skaperen» på TV 2, mente Memos sak om juks var en plantet «drittpakke», noe redaktøren nektet for. Memo ble klaget inn for PFU, men det ble ikke funnet brudd på god presseskikk.[15]
De to tidligere MEMO-journalistene Reidar Mide Solberg og Sigurd Smidesang Rønningen ga i april 2007 ut bokenKaptein MEMO – En beretning om visjoner, konflikter og nederlag i Avishuset Dagbladet.[16]
Fredag var et ungdomsmagasin som kom ut hver fredag som et bilag til Dagbladet. Målgruppen var unge mellom 15 og 35 år. De viktigste stoffområdene var musikk, uteliv, film, reiseliv, mote, teknologi, spill, sex og ungdomskultur. Siste redaksjonelle leder i bilaget varPål Nordseth.Fredag gjennomgikk en totalomfattende redesign i mars 2009, og kom med sin siste utgave fredag 30. mars 2012.
Dagbladet overrasket andre aviser da de 26. august 1990 lanserte avisutgave på søndager og dermed kom ut på alle ukens dager. Søndag 6. desember 2009 laDagbladet om formatet på nyhetsdelen av søndagsavisen til å være det samme som magasindelen.[17] Siste papirutgave avDagbladets søndagsavis utkom 30. mars 2014.[18]
SærligDagbladet ble etterTore Tønnes selvmord i2002 kritisert avNorsk Presseforbunds granskningskommisjon for at avisens journalistikk var for overdimensjonert, personfokusert og delvis preget av manglende presisjon og nøyaktighet.Dagbladets egen granskningskommisjon i Tønne-saken konkluderte med at «mengde, presentasjon, billedbruk og typografi var i overensstemmelse med slikDagbladet ønsker å fremstå i en løpende nyhetssak».[19]
I 2011 ble ambulansesjåførErik Schjenken tilkjent en oppreisning på en million kroner avOslo tingrett. Dommen konkluderer med atDagbladet trykket flere rettsstridige ærekrenkelser.Bakgrunnen for dommen er flere utsagn som sto på trykk iDagbladet i 2007 i forbindelse med den såkalte ambulansesaken der Ali Farah ble slått ned iSofienbergparken og ikke fikk transport i ambulanse fra stedet. Etter anke fraDagbladet ble saken behandlet i førstBorgarting lagmannsrett og deretter iHøyesterett. I Høyesterett bleDagbladet dømt til å betale Schjenken 200 000 kr i oppreisning.[20]
Utdypende artikkel:Terrorangrepet mot Serena Hotell
Dagblad-journalistenCarsten Thomassen var en av flere norske journalister og fotografer som var med på den norske utenriksministerenJonas Gahr Støres besøk i Afghanistan i januar2008. Thomassen og en ansatt i Utenriksdepartementet ble skutt på av en terrorist kledd i politiuniform[21] da de kom ut av heisen på hotellet. De to norske ble fraktet videre til ettsjekkiskISAF-feltsykehus iKabul,[22] der Thomassen døde senere på operasjonsbordet, som følge av skuddskadene han fikk.[23]
Dagbladet.no flyttet2. mai2008 ut av Akersgata 49, tilHavnelageret i Oslo, der nettavisens redaksjon og papirutgavens redaksjon ble samlokalisert. Resten av avisas avdelinger flyttet13. mai2008.Cappelen Damm overtok lokalene i Akersgata 49 i mars2009.[24]
Etter at Aller-konsernet kjøpte Dagbladet, flyttet avisen i 2015 til et bygg påHasle, der resten av Aller-publikasjonene holdt til. Dagbladet har beholdt lokaler for nyhetsredaksjonen iPilestredet 8 i sentrum.[25][26]
Dagbladet drifter en rekke teknologiske nettsider. Nettsamfunnet Blink var stort en periode på 2000-tallet, før det ble lagt ned. Dagbladet har også driftet nettstedene Start.no og 123spill.no, men begge har vært inaktive siden 2016. Tidligere hadde også Dagbladet Nordens største spillnettside, PressFire.no, men nettsiden gikk ut av mediehuset i 2016.[27] I 2018 startet Dagbladet en gaming-kanal på YouTube,Dagbladet Spill, men denne ble lagt ned etter ett år.[28]
Bekreftede netto opplagstall fraMediebedriftenes Landsforening:[30]
|
|
