 | Kildeløs: Denne artikkelen manglerkildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige åverifisere. Kildeløst materiale kan blifjernet. Helt uten kilder.(10. okt. 2015) |
Digital Video Broadcasting (DVB) er en pakke internasjonalt aksepterteåpne standarder lansert tidlig på 1990-tallet som et standardiseringsamarbeid for digital TV.
Til tross for at arbeidet startet som et europeisk prosjekt (DVB-ELG, Digital Video Broadcasting – European Launching Group), brukes idag DVB-spesifikasjonene over hele verden.
DVB-standarden vedlikeholdes avthe DVB Project, et industrikonsortium med over 270 medlemmer, og publiseres av enJoint Technical Committee (JTC) fraEuropean Telecommunications Standards Institute (ETSI),European Committee for Electrotechnical Standardization (CENELEC) ogEuropean Broadcasting Union (EBU). Samspillet mellom understandardene i DVB beskrives ithe DVB Cookbook.
DVB-systemer distribuerer data gjennom flere ulike overføringsplattformer:
| Plattform | Standarder |
|---|---|
| Satellitt-TV (Satellite, S) | DVB-S,DVB-S2,DVB-SH,DVB-SMATV |
| Digitalisert kabel-TV (Cable, C) | DVB-C |
| Digitalt Bakkenett (Terrestrial, T) | Stasjonært:DVB-T,DVB-T2. Håndholdte (og mobile):DVB-H,DVB-SH |
| Mikrobølger-basert bakkenett (Microwaves, M) | DVB-MT,MMDS (DVB-MC), og/ellerMVDS standardene (DVB-MS) |
| IPTV (Internet Protocol TV) | DVB-IPI (også kalt DVB-IPTV). IPI står forInternet Protocol Infrastructure. |
Disse standardene definererdet fysiske laget ogdatalink-laget i distribusjonssystemet. Enheter kommuniserer med det fysiske laget gjennom et synkront parallell-grensesnitt (synchronous parallel interface (SPI)), et synkront seriell-grensesnitt (synchronous serial interface (SSI)) eller et asynkront seriell-grensesnitt (asynchronous serial interface (ASI). Alle data overføres iMPEG-2-strømmer med noen tilleggsbegrensninger (DVB-MPEG). En standard for midlertidig komprimert overførsel til mobile enheter (DVB-H) ble utgitt inovember2004.
Ved siden avlyd- ogbildeoverføring, definerer DVB også dataforbindelser (DVB-DATA –EN 301 192) medreturkanal (DVB-RC) for flere ulike medier og protokoller.
Eldre teknologier somtekst-tv (DVB-TXT) støttes også av disse standardene for å lette overgangen, men for mange formål er også mer avanserte alternativer somDVB-SUB forundertekster tilgjengelig.
Systemet for betinget tilgang (DVB-CA) definerer en vanlig forvrengningsalgoritme (DVB-CSA) og et felles grensesnitt (DVB-CI) for tilgang til kryptert innhold. DVB-CA-tilbydere utvikler egne proprietære tilgangssystemer med referanser til disse spesifikasjonene. En kryptert programstrøm kan ha flere samtidige tilgangssystemer for å gi større fleksibilitet for tilbyderen.
DVB utvikler også et innholdsbeskyttelses- og kopikontrolleringssystem for å beskytte innhold etter det er blitt mottatt (DVB-CPCM). Dette systemet skal gi fleksibel bruk av innhold man lagrer lokalt innen et hjemmenettverk, mens det skal forhindre ulovlig deling overInternett.
DVB-overføringer inneholder metadata, kaltService Information (DVB-SI, ETSI EN 300 468, ETSI TR 101 211), som lenker de ulike datastrømmene med programinformasjon, og gir lesbare beskrivelser til elektroniske programguider og automatiske søk og filtre.
The DVB Multimedia Home Platform (DVB-MHP) fastsetter enJava-basert plattform for utvikling av videosystemaplikasjoner for sluttbrukeren. I tillegg til å gi sammendrag for flere DVB og MPEG-2-konsepter gir den grensesnitt for andre funksjoner slik som nettverkskortstyring, programnedlasting og flerlags-grafikk.
DVB-S og DVB-C ble ratifiserte i1994, DVB-T tidlig i1997. De første kommersielle DVB-T-sendingene ble utført av Digital TV Group (DTG) iStorbritannia sent i1998. I2003 ble området rundtBerlin iTyskland det første området hvoranaloge bakkesendinger tok helt slutt. En rekke europeiske land har målsetninger om full DVB-T-dekning innen 2010, og til da slutte medPAL/SECAM-sendinger.
IEuropa,Australia,Sør-Afrika ogIndia brukes DVB over hele området, eller er planlagt brukt. Dette gjelder også for kabel-tv og satellitt i de flesteasiatiske,afrikanske og mangesøramerikanske land. Mange av disse landene har ennå ikke valgt format for digitale bakkesendinger, og en del (bl.a.Canada,Mexico ogSør-Korea) har valgtATSC i stedet for DVB-T.
INorge startet offisielle sendinger med DVB-T1. september2007, og en fylkesvis innføring frem tilnovember2008 vil finne sted. SelskapetNorges Televisjon driver det digitale bakkenettet i Norge.