| DS «Donau» | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Generell info | |||
| Skipstype | Lasteskip | ||
| Bygget | 1929 ved Deschimag, Vulkanwerft, Hamburg (byggenr.214) | ||
| Flaggstat | .svg) Weimarrepublikken Det tredje rike | ||
| Eier | Norddeutscher Lloyd | ||
| Rederi | NDL | ||
| Status | Senket med påmontert sprengladning | ||
| Sjøsatt | 25. mars1929 | ||
| Jomfrutur | 6. juni 1929 | ||
| Forlist | 16. januar 1945 | ||
| Hugget | 1952 | ||
| Kallesignal | QMJS, etter 1934 DOBR | ||
| Tekniske data[a] | |||
| Lengde | 166,4 meter | ||
| Bredde | 19,39 meter | ||
| Dypgående | 8,5 | ||
| Toppfart | 14Knop | ||
| Hovedmaskin | Trippel ekspansjon dampmaskin | ||
| Ytelse | 6 500 Hk (4 781 kW) | ||
| Tonnasje | 9 026brt | ||
| Lasteevne | 12 140dvt | ||
| Kjøretøy | Skip | ||
| Mannskap | 73 | ||
a^Ved overlevering hvis ikke annet er angitt | |||
DS «Donau» var et lasteskip som ble brukt av den tyskeKriegsmarine mellomTyskland ogNorge underandre verdenskrig. Skipet ble bygget i 1929 iHamburg, ogtonnasjen var 9 025bruttoregistertonn.[1] Skipet er kjent for å ha stått forden største enkeltdeportasjonen av norske jøder underkrigen. 26. november 1942 ble 529 norske jøder fraktet med «Donau» og videre tilutryddelsesleirenAuschwitz-Birkenau. Bare ni kom levende tilbake.[2]
Skipet ble også brukt ved deportasjonen av de såkalteTysklandsstudentene (norske mannlige studenter som var politiske fanger i Tyskland) fraStavern tilBuchenwald i 1944.
DS «Donau» var eid avrederietNorddeutscher Lloyd iBremen og ble rekvirert for krigstjeneste avKriegsmarine-Dienststelle («tjenestested») Hamburg, og deretter utstyrt medluftvernskyts ogsynkeminer. Hun ble satt i drift til troppetransport fraøstfronten viaStettin til Oslo og tilbake.
16. januar 1945 ble «Donau» senket utenforDrøbak etter atsabotøreneMax Manus ogRoy Nielsen lyktes i å feste tidsinnstiltesprengladninger til skipet. «Donau» ble stående iOslofjorden med mer enn halve skroget under vann. I1952 ble hun hevet og sendt til opphugging iBremerhaven. OgsåMS «Monte Rosa» ble brukt til deportasjon av norske jøder, men «Donau» ble stående som selvesymbolet påshoah, tilintetgjørelsen.[3]
Utdypende artikkel:Deportasjonen av de norske jødene
26. november1942 ble 529 jødiske fanger brakt om bord på skipet ved utstikker 1[4] vedAmerikalinjens kai i Oslo,[5] 302 voksne menn, 188 kvinner og 42 barn. Kvinner og mindreårige ble sperret inne i et lasterom like over maskinrommet; det var kvelende varmt, og de var henvist til å ligge eller sitte på skitne halmmadrasser. De håpet de skulle til en arbeidsleir iNord-Norge, men senere fikk de som fikk gå opp til toalettene, se lys langs kysten til venstre. Det måtte være Sverige, som ikke var mørklagt som land i krigssonen; og da var skipet på vei sørover.[6]
Den eldste var i 80-årene, den yngste 4 måneder gammel.[7] Skipet la ut klokken 14:55 og ankomStettin klokken 11:10 30. november (en dag forsinket på grunn av dårlig vær).[8] IPolen ble de fraktet med tog tilAuschwitz, og bare ni voksne menn i gruppen overlevde krigen.[9]
.jpg)
Fotografen Georg W. Fossum fikk 26. november 1942 tips fra en bekjent i politiet om at noe foregikk påAmerikalinjens kai. Ved utstikker 1 tok han med et liteKodak Retinette tre bilder som inkluderte «Donau». Fossums bilder av hendelser i Oslo ble vanligvis smuglet til legasjonen iStockholm, men filmrullen med «Donau»-bildet ble liggende til etter krigen. I 1994 ble to bilder publisert iAftenposten sammen medintervju av Fossum. Det siste fotografiet viser tilskuere bakfra mens «Donau» legger fra kai, og er det eneste kjente fotografi av deportasjonen. «Donau» la fra kai klokken 14:55, og Fossum var i området både litt før og etter. Han fortalte: «Folk hadde bare med seg litt håndbagasje, som om de skulle på en kortere overnattingstur.»[8]
Skipet var under kommando avSS-UntersturmführerKlaus Grossmann ogOberleutnant Manig. Blant mannskapet var Adolf Osterloh som fortalte at når skipet ikke gikk ikonvoi, passerte hun alene svensk farvann etter avtale med svenske myndigheter. Slik unngikk hun angrep fra de allierte. Når hun gikk inn i svenskterritorialfarvann, stanset hun lenge nok til at en svensk offiser rakk å forsegle luftvernkanonene om bord. Forseglingen ble fjernet igjen straks hun forlot svenske farvann. I november 1942 kom «Donau» fra Stettin med tyske soldater reddet fraStalingrad-fronten og sendt til Norge for en hvil. Imidlertid skulle hun tilbake, og Hellmuth Reinhardt sikret seg førsterett til skipet for å få unnagjort transporten av norske jøder til Polen.[10]
Osterloh så ombordlastningen av jødene fra utstikker 1, og at SS-kommandanten om bord løp ned landgangen; han og hans menn hindret enhver hjelp jødene kunne hatt håp om fra mannskap og tilskuere. «Donau» fraktet ved andre anledninger russiskekrigsfanger til Norge for å bygge ut tyske festningsanlegg. I desember 1942 kolliderte «Donau» med et annet troppetransportskip, «Adler» (=ørn), utenfor Stettin. Men fire ukers reparasjon i Bremerhaven var nok til å få skipet i trafikk igjen.[11]
De sanitære forholdene var elendige, og i rom sjø blåste det opp tilorkan. Folk blesjøsyke og brakk seg; noeavtrede fantes ikke i lasterommene. SS-vokterne tvang de mannlige jødene til å hoppe rundt på huk, reise og sette seg, helt til de ramlet eller brakk seg. Noen ble tvunget til å krype, mens de ble sparket og slått. Først etter fire dager la skipet til kai i Polen, og fangene ble jagd ned islagte leidere. Desperate av tørst ble de presset inn i godsvogner, så fulle at de måtte stå eller sitte på huk. Reisen tok halvannet døgn, de fikk fortsatt ingenting å drikke, bare noe brød som ble kastet inn til dem. 1. desember stanset toget på etflombelyst område midt i svarte vinternatten.[12] Her ble alle menn over 45 og under 15 år kommandert over til kvinnene og kjørt bort i lastebiler, rett igasskammeret;[13] deriblantRuth Maier som står ibronse (Gustav Vigelandsstatue «Overrasket») iFrognerparken; hun stod modell for statuen et halvt år tidligere.[14]
1. desember 1942 dautenriksdepartementet ogeksilregjeringen i London fikk vite om deportasjonen, sendte detelegram til den norske legasjon iBern iSveits og ba dem kontakteRøde Kors, i håp om å få forhindret at de deporterte ble videresendt fra Tyskland tilPolen. De var ikke klar over at følget samme dag ankom Auschwitz; eller at «Donau» dro direkte til Polen, med ankomst i Stettin.[15]
På eller rett før16. januar1945 (natt til 16. januar ifølge Hjeltnes[16]) festetRoy Nilsen fraMilorg ogMax Manus fraKompani Linge ti tidsinnstiltelimpets (miner festet medmagneter) under vannlinjen på skipet som da lå til kai i Oslo. Meningen var at sprengladningene skulle gå av i åpen sjø, men fordi skipet var forsinket, gikk bomben av før hun nåddeDrøbak. Den tyske kapteinen klarte å sette skipet på grunn før hun sank helt. Det var 1 500 tyske soldater og 450hester om bord. Skipet ble stående i 40° vinkel på 40 meters dyp med akterenden ned, og halve skroget under vann.[17][18]
En viktig grunn til senkningen var at skipet ble brukt til transport av tyske styrker fra Norge til kontinentet for innsats på pressede frontavsnitt, særlig på vestfronten. Det ble et viktig mål for motstandsbevegelsen å sørge for at færrest mulig nådde fram.
Syv år etter senkningen ble vraket trukket av grunnen og slept tilBremerhaven for opphugging.[19] Ifølge Hjeltnes ble vraket i mars-april 1952 registrert som «Bergensiana» og slept til dokk vedAkers Mek. Reparasjon ble vurdert, men 15. august 1952 ble skipet slept til Hamburg og hugget opp.[20] En liten skipsklokke ble tatt vare på av Lingeklubben, mens hovedskipsklokken var lenge vedHjemmefrontmuseet før den ble overført tilHL-senteret i 2014.[16][21]
|besøksdato= krever at|url= også er angitt. (hjelp)