| Curiosity rover | |||
|---|---|---|---|
 Illustrasjonsbilde avCuriosity på Marsoverflaten. | |||
| COSPAR ID | 2011-070A | ||
| Oppskytning | 26. november 2011 Cape Canaveral,Florida | ||
| Oppskytningsfartøy | Atlas V 541 (AV-028) | ||
| Landing | |||
| Dato | 6. august 2012, kl. 05:17:57.3UTC | ||
| Koordinater | Aeolis Palus iGale-krateret,4°35′31″S137°26′25″Ø | ||
Curiosity[1] er enradioisotopdrevetrover og en del avNASA-oppdragetMars Science Laboratory (MSL), hvis mål var å levere Curiosity trygt på Mars-overflaten. Curiosity er den fjerde ubemannede roveren NASA har sendt til Mars. Curiosity har langt flere og mer avanserte vitenskapelige instrumenter med seg enn de tidligere roverne, og vil derfor ha mulighet til å gjøre langt mer interessante målinger av geologi og klima på planeten.
Curiosity ble skutt opp fraCape Canaveral den 26. november 2011 ombord i MSL-romskipet, og landet på slettenAeolis Palus iGale-krateret påMars den 6. august 2012.
Curiosity er omtrent fem ganger så tung som de tidligere roverneSpirit ogOpportunity, og den har med seg over ti ganger så mye vitenskapelige instrumenter målt i masse. Roveren får strøm fra enradioisotopgenerator drevet av 4,8 kgplutonium(IV)oksid. I begynnelsen vil generatoren produsere 125We. Produksjonen vil avta over tid etter hvert som brennstoffet henfaller, men selv etter 14 år vil den produsere 100 We,[2] og det er sannsynlig at andre komponenter svikter før den tid. Det er planlagt at roveren skal holde i minst ett marsår (687 dager på jorden), og at den i løpet av denne tiden undersøke et område på 5 ganger 20 km.
Temperaturen i området roveren opererer varierer mellom −127 °C og 30 °C. Mange komponenter og instrumenter kan ikke operere i et så bredt temperaturområde, så roveren innehar mange løsninger for å justere temperaturen. Blant annet er den utstyrt med en 60 meter lang lukket væskesløyfe som fordeler varme mellom de ulike komponentene, og denne kan hente restvarme fra radioisotopgeneratoren.[3]
Curiosity bruker et høyoppløselig kamera (kalt «MastCam») til å lete etter formasjoner som ser interessante ut å studere videre. Når kameraet finner en potensielt interessant overflate, brukes en infrarød laser til å fordampe en liten bit av den – nok til at det kan tas opp etatomemisjonsspektrum for å bestemme hvilkegrunnstoffer som er tilstede (dette instrumentet kalles «ChemCam»). Hvis signaturen ser interessant ut, vil roverens lange arm svinge ut etmikroskop (MAHLI) og etrøntgenspektroskop (APXS) i posisjon for å finne ut mer om hvilken bergart det kan være snakk om. Curiosity har også et lite bor, som kan levere en pulverprøve til to analysestasjoner inni roveren: CheMin og SAM. I CheMin kan et røntgenpulverdiffraksjon- og etrøntgenfluorescens-instrument hjelpe til med å identifisere mineral og bergart, mens i SAM finnes etmassespektrometer, engasskromatograf og et laserspektrometer for å blant annet lete etterorganiske forbindelser.
.png)
