Kumae (italiensk:Cuma,gresk: Κύμη,Kyme) er en gammelgresk bosetning nordvest forNapoli iCampania iItalia, nord for oddenMisenum. Den ble trolig grunnlagt ca. 1000–800 f.Kr., og var den første greskekoloni på det italienske fastlandet. Stedet er kanskje kjent for sinsibylle, besunget avVergilius. Hennes formodede helligdom – en hule – er i dag en turistattraksjon.
Cumae ble ifølge tradisjonen grunnlagt omkring 1050 f.Kr.,[1] trolig av utvandrere fra Kyme påEuboia. Etter at denne byen hadde falt fra foredums storhet, gikk Cumae fra å være en koloni fraChalkis på Euboia eller fraKyme iLilleasia. Cumae lå først på øyaIschia, men ble senere flyttet til en høyde på det midt i mot liggende fastlandet. Byen kom tidlig til makt og rikdom, og fikk en særskilt havneby iDikaiarcheia, senere kaltPuteoli. Den hadde også en betydelig flåte.
Cumae var den eldste og mest blomstrende blant de greske kolonier i Italia. Dens største blomstringsperiode var mellom 700 og 500 f.Kr., og da utøvde den stor innflytelse på de omkringboende folkene. Cumensernes kulturelle overlegenhet i forhold til grannene påvirket disses religiøse forestillinger og bruk til å bli mer hellensk; i særdeleshet spredteApollodyrkingen seg i regionen fra Cumae.
Omkring 524 f.Kr. slo Cumae tilbake et angrep av tallrikeaurunker,daunier ogetruskere, og 20 år senere bistod byenlatinerne mot de fremtrengende etruskerne.
Cumae ble med tiden svekket av indre splid, men klarte ved hjelp avtriremer sendt avHieron avSyrakusa å beseire etruskerne i et stort sjøslag år 474 f.Kr. I år 421 f.Kr. kom byen isamnitternes vold, og i 334 f.Kr. ble den til romerskmunicipium med innskrenket borgerrett, som imidlertid ble utvidet senere. UnderAugustus ble Cumae en romersk koloni, men nådde aldri sin fordums glans men gikk stadig mer tilbake, til den i 1203 ble ødelagt avneapolitanere. Rester av befestningsmurer og tempelruiner er nå det som gjenstår.
