USA innførte enembargo mot Cuba som følge av at den nye revolusjonære regjeringen tilFidel Castronasjonaliserte amerikanske eiendommer etter revolusjonen. Dette førte til at Cuba allierte seg medSovjetunionen. Siden Sovjetunionen ble oppløst i 1991 har Cuba slitt med store økonomiske problemer på grunn av at USA har fortsatt å nekte å handle med Cuba, til tross for at embargoen har blitt fordømt avFN en rekke ganger.17. desember2014 erklærte USAs presidentBarack Obama at over 50 år med sanksjoner ikke hadde virket, og at USA derfor ville normalisere relasjonene med Cuba.
I karibisk sammenheng er Cuba betegnet som en avDe store Antiller og erVestindias største øy. Den nordlige del av øya vender motFloridastredet. Det er 140 km fraKey West iFlorida til nærmeste punkt på Cuba, Punta Puerto Escondido.
Øya består for det meste av etsavannelandskap med flatestepper, men har også innslag avsumpland og frodige skoger. Fjellandskap finnes primært nord og nordøst for byenTrinidad og i den sydøstlige delen av øya vest og nordøst for byenSantiago de Cuba. Den største fjellkjeden,Sierra Maestra, ligger vest for Santiago de Cuba. Høyeste punkt erPico Real del Turquino med 1 977 m.
Det meste avjordsmonnet er dypt og næringsrikt, men det finnes ogsåsumpområder, særlig i de sydlige områdene avMatanzas.
Havanna er landets største by og er også hovedstad. Nest størst erSantiago de Cuba. Andre byer erCienfuegos som også går under navnet «sydkystens perle»,Trinidad (som ble grunnlagt av sjørøvere) ogCamagüey. Trinidad og bydelen «Gamle Havanna» (Habana vieja) er vernet avUNESCO på grunn av sin unike historiske verdi.
Klimaet er tropisk, men temperaturen påvirkes likevel avvinder som blåser over øya. Middeldøgntemperaturen er ikke på noe tidspunkt av året under 22 grader celsius.Den tørre perioden er franovember tilapril.Regntiden er framai tiloktober.
Offisielt har Cuba vært ensekulær stat etter at26. juli-bevegelsen kom til makten, hvor styresmaktene har tidligere hatt mange restriksjoner på religionsutøvelse, men de religiøse restriksjonene er senere blitt færre. For eksempel innførte myndighetene1. juledag (25. desember) som en offentlig fri- oghelligdag etter atpave Johannes Paul IIs besøk i 1998, mensjulen hadde da offisielt vært forbudt i 20 år.[2]
Etter atRaúl Castro kom til makten i 2007 har den katolske kirke kunne utøve sin virksomhet friere enn før. 30. november 2008 ble den førstesaligkåringen foretatt på øya i nærvær av Raúl Castro da Josef Olallo Valdés ble saligkåret på Plaza de la Caridad iCamagüey.[3]
I november 2010 åpnet et nyttpresteseminar, det første etter at de tidligere ble stengt for 50 år siden, og i mai 2011 lyktes det de katolske biskopene å få forhandlet fram løslatelse av 112 politiske fanger.[4]
Men dette har også satt den katolske kirke i landet i en vanskelig posisjon som den foreløpige eneste alternative institusjon til de revolusjonære myndighetene.[4]
Christofer Columbus kalte øyaJuana da han oppdaget den på sin første reise i1492. Den opprinnelige befolkningen kom underspansk kontroll i det 15. århundre, da spanskesoldater,misjonærer og administratorer fulgte i Columbus' fotspor. Det var blitt funnetgull iSierra Maestra, og cubanerne ble tatt til fange og brukt som slaver igruvene og ilandbruket. Mange indianere døde av sykdommer spanjolene brakte med seg.Høvding Hatuey samlet indianerne til et siste, desperat utfall mot spanjolene. Han ble nedkjempet og henrettet i 1512, og indianerne ble utryddet som egen folkegruppe på Cuba.
I den spansk-amerikanske krig ble Cuba i 1898 erobret av USA, og landet fikk først formell uavhengighet i 1902. Gjennom det såkalte Platt-tillegget (seParis-avtalen), som ble innarbeidet i den cubanske grunnloven av 1901, forbeholdt imidlertid USA seg – formelt fram til 1933 – retten til å gripe inn i Cubas indre anliggender, og herunder også å invadere landet. Dette skjedde også ved flere anledninger:
1906-09: Under et demokratisk valg landsatteUSA marinesoldater og okkuperte landet.
1912: USA sendte soldater for å beskytte USAs økonomiske interesser i Havanna.
1917-33: USA foretok en militær okkupasjon og proklamerte Cuba som et økonomisk protektorat under USA.
Iforbudstiden (alkoholforbud) iUSA i perioden fra 1920 til 1933 ble Cuba et svært populært feriemål for USAs statsborgere, og det ble etablert en mengdehoteller ogkasinoer, de fleste i Havanna, men også i provinseneMatanzas,Villa Clara ogSantiago de Cuba. Cuba var også et «fristed» for amerikanskmafia, som i forbudstiden investerte i produksjon avalkohol ogsmugling, men som utover på 1930-tallet vred investeringene mer i retning avkasinodrift, gambling, hoteller, «beskyttelse» ogprostitusjon. På halvøyaVaradero opprettetAl Capone et senter for smugling. I dag ligger restauranten 'Casa de Al' på dette stedet. Cuba som «fristed» gjaldt også USAs militære, siden cubanske lover ikke gjaldt USAs personell, til tross for at de oppholdt seg på cubansk territorium. De benyttet seg av dette ved flere anledninger, og alt fradrap,voldtekter og tyveri til plyndringer av cubanske byer forekom i denne tiden.
Cuba hadde mange forskjelligepresidenter inntil 1952, daFulgencio Batista tok makten ved et statskupp. Batistas styre ble anklaget for å værediktatorisk og korrupt, og om lag 20 000 mennesker ble drept.
AdvokatenFidel Castro gikk til retten kort etter, hevdet at Batistas kupp stred mot konstitusjonen og krevde at han måtte gå av. Men hans appell ble avslått. Noen år senere opprettet Castro en opprørshær som styrtet Batista i 1959. Maktskiftet førte til at USA og store amerikanske konsern som for eksempelUnited Fruit Company mistet sin innflytelse i landet, og forholdet mellom de to landene forverret seg derfor drastisk. Cuba vendte seg tilSovjetunionen som landet inngikk en rekke handelsavtaler med, samtidig med at Fidel Castro i 1961 erklærte Cuba for ensosialistisk stat. En sovjetiskinspirertgrunnlov ble innført i 1976.[5]
I 1962 oppsto den såkalteCubakrisen, da USA ved presidentJohn F. Kennedy oppdaget at Cuba var i ferd med å utplassere sovjetiske mellomdistanseraketter medatomvåpen. Dette var et svar på at USA hadde liknende baser iTyrkia og i andre europeiske land. Krisen ble avverget ved at de sovjetiske rakettene ble trukket tilbake under overvåkning avFN, og ved at USA lovte å aldri angripe Cuba. Denne avtalen gjelder fortsatt.
Siden 1959 har Cuba gitt bistand til revolusjonære bevegelser. På 1960- og 1970-tallet var Cuba sterkt involvert iAfrikas uavhengighet og sendte inn om lag 40 000 soldater som en reaksjon påSør-Afrikas invasjon avAngola. På slutten av 80-tallet drev cubanske styrker, i samarbeid medMPLA, sørafrikanske styrker tilbake tilNamibia.
Cuba har også i snart 50 år bidratt medleger, helsearbeidere,lærere og konstruksjonsarbeidere til den tredje verden, mot at de får importere råvarer til redusert pris. I dag har Cuba omkring 71 000 leger, hvorav 20 000 helsearbeidere iVenezuela, og ytterligere 5 000 spredt rundt om i over 60 land. De tilbyr helsetjenester til over 85 millioner mennesker; 34,7 millioner iLatin-Amerika og Karibia og 50,4 millioner iAfrika ogAsia.
EtterSovjetunionens oppløsning i 1991 ble Cuba rammet av en omfattende økonomisk krise fordi 87 % av landets eksportinntekter forsvant «over natten», og USAsblokade ble innstrammet. I et forsøk på å snu tilbakegangen er det gjennomført enkelte økonomiske og politiske reformer. Reformene har først og fremst til hensikt å legge forholdene til rette forturisme,energisparing og omlegging av landbruket tiløkologisk drift.
Etter å ha prøvd å fjerne Batista fra makten på juridisk vis, utførte Fidel Castro, med støtte fra bøndene som utgjorde flertallet i befolkningen, en revolusjon mot den sittende USA-støttede diktatoren Batista i 1959. Castro tok over som statsleder, først somstatsminister, og etter nedleggelsen av dette embetet i 1976 ble hanpresident. Han ivaretok både rollen somstatsleder og somregjeringssjef frem til 2008, da han ble avløst av sin bror Raul Castro. Han var også formann for det cubanskekommunistiske parti og øverstkommanderende for de væpnede styrker. Cubas nasjonalhelter er opprørslederenChe Guevara ogJosé Martí, som figurerer på bilder og bannere over hele landet.
Cuba er enettpartistat derDet kubanske kommunistpartiet etter grunnloven er «den høyeste ledende kraft i samfunnet og staten».[6] Kommunistpartiet er eneste tillatte parti på Cuba. Mindre partier finnes, men er ikke offisielt anerkjente og får ikke å stille til valg.
Nasjonalforsamlingen, ellerAsamblea Nacional del Poder Popular (Nasjonalforsamlingen for folkemakten) harett kammer med 614 representanter som velges for fem år av gangen.[7] Siden Cuba er en ettpartistat, stemmer man på enkeltpolitikere og ikke på partier. Befolkningen nominerer selv kandidater til valget, som deretter godkjennes av en valgkommisjon.[8]. Det er forbudt å drivevalgkamp.[9]
Nasjonalforsamlingen velger Statsrådet (Consejo de Ministros) på 31 medlemmer, som handler på nasjonalforsamlingens vegne utenom de to årlige sesjonene. Presidenten velges av nasjonalforsamlingen.[9] Presidenten leder Statsrådet og Ministerrådet (regjeringen).[10] Maktforholdene er slik at nasjonalforsamlingen spiller en underordnet rolle. Den har aldri gått mot et lovforslag framlagt av regjeringen.[11][omstridt –diskuter]
Cuba tillater ikke uavhengige medier.[12] Landet er kritisert for å krenkemenneskerettigheter gjennom overvåkning, fengsling og henrettelse av opposisjonelle.[11]
Presidenten velges av nasjonalforsamlingen med fem års mellomrom. Lovendringer gjort i Raul Castros presidenttid gjør at presidenten nå kun kan sitte i to perioder.[11] Castro ble avløst avMiguel Díaz-Canel 19. april 2018.
Cuba fikk en ny regioninndeling i 1976. Før dette hadde landet 6provinser:
Pinar del Río
La Habana (etter 1976: Isla de la Juventud, La Habana og Ciudad de La Habana)
Matanzas
Las Villas (før 1940: Santa Clara; etter 1976: Cienfuegos, Villa Clara og Sancti Spíritus)
Camagüey (før 1899: Puerto Príncipe; etter 1976: Ciego de Ávila og Camagüey)
Oriente (før 1905: Santiago de Cuba; etter 1976: Las Tunas, Granma, Holguín, Santiago de Cuba og Guantánamo)
Etter regionalinndelingen i 1976 ble landet delt inn i 14 provinser og én særskilt provins som har særstatus(Municipio especial),Isla de la Juventud. Den tidligere provinsenLa Habana som gikk rundtHavanna by ble senere den 1. Januar 2011 delt opp i de nye provinsene Artemisa og Mayabeque.
Fuerzas Armadas Revolucionarias (FAR) (den kubanske revolusjonære krigsmakten) består av bakkestyrker, sjøstyrker, fly- og luftforsvarsstyrker samt paramilitære styrker inklusiveMilicias de Tropas Territoriales (MTT) (territorialtroppmilitsen),Brigadas de Producción y Defensa (BPD) (produksjons- og lokalforsvarsbrigader) ogEjército Juvenil del Trabajo (EJT) (ungdomsarbeidsarméen).[13] Cuba har allmennverneplikt for menn og kvinner i alderen 16-50 år, forankret i den kubanske grunnlovens artikkel 64 og i vernepliktsloven fra 1973. I praksis er likevel kvinnelig verneplikt frivillig. Den første tjenestegjøringen, som er et til to år lang, avtjenes i FAR eller i politiet. Ifølge opplysninger fra slutten av 1990-tallet foretrakk de vernepliktige å tjenesetgjøre i FAR, da polititjenesten ble betraktet som farligere.[14] Cuba er et av de få landene i verden som kaller inn sekstenåringer, noe som har høstet kritikk fra menneskerettsorganisasjoner.[15]
UnderFidel Castro ble Cuba et i høyeste grad militarisert samfunn. Fra 1966 til slutten av 1980-tallet mottok Cuba omfattende sovjetisk militær og finansiell bistand, noe som blant annet ga Cuba mulighet til å føre krig i Afrika. Utenlandske observatører oppga at den kubanske krigsmakten i 1994 hadde 235 000 soldater i aktiv tjeneste. EtterSovjetunionens fall har den kubanske krigsmakten minket kraftig. I 2007 ble størrelsen på FAR anslått til 49 000 aktive soldater.[16]
Den kubanske regjeringen opprettholder fremdeles et statssikkerhetsapparat under innenriksministeriet, som også kontrollererTropas Guardas Fronteras (TGF) (de kubanske grensetroppene).
Cuba har et statseid helsevesen hvor alle innbyggerne har rett på gratis helsestell. Under Fidel Castro ble det satset mye på helsevesen, noe som har ført til at Cuba har et godt helsevesen. Cubas helsevesen ble i 2023 rangert som verdens 27. beste.[17]Spedbarnsdødeligheten var i 2024 på 4,0 per 1000 fødsler, noe som er lavere enn i USA (5,1) ogCanada (4,3).[18] Cuba har den laveste forekomsten avhiv ogaids iLatin-Amerika.
Cuba sender også leger til andreutviklingsland med dårligere utviklet helsevesen. Cuba sender også ofte ut leger for å bistå land som er blitt rammet avnaturkatastrofer ellerepidemier.
Som følge av den amerikanske embargoen, har det cubanske helsevesen derimot lidd av mangel på ressurser.[19]
På grunn av de økonomiske problemene landet har hatt de siste 20 årene, har Cuba måttet gjøre kutt også i helsesektoren. 161 såkalt fullt utstyrte sykehus fantes i 2012. Fra 2010 så ble 54 slike sykehus stengt av økonomiske grunner.[20]
Cuba har fått kritikk for at leger og annet medisinsk personell får svært lave lønninger. I 2014 økte regjeringen lønningene for ansatte i helsesektoren betraktelig, til tross for dette er fortsatt lønningene svært lave.[21]
Objektivitet: Denne artikkelensobjektivitet er omstridt.Obs!Endringer som mangler kildehenvisning og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet.
Innbyggere i Cuba ble frem til 2013 avkrevd statlige utreisetillatelser før de fikk forlate Cuba på lovlig vis. Human Rights Watch har kritisert Cubas restriksjoner for emigrasjon, som de mener bryter menneskerettighetene.[22] Siden 1959 har hundretusener av cubanere ("balseros") forsøkt å rømme fra Cuba til USA. Det er estimert at mellom 30 000 og 40 000 cubanere har druknet i sine forsøk på å forlate Cuba.[23] I januar 2013 ble denne loven endret, så cubanere fikk lov til å reise ut av Cuba uten å søke til myndighetene. Høyere offentlige funksjonærer, toppidrettsutøvere og personer med høyere utdannelse (for eksempel leger) må fortsatt søke om utreisetillatelse. Samtidig ble tiden en cubansk statsborger kunne oppholde seg i utlandet og returnere forlenget fra 1 måned til 3 måneder.[24]
Objektivitet: Denne artikkelensobjektivitet er omstridt.Obs!Endringer som mangler kildehenvisning og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet.
Trenger oppdatering: De siste års reformer under Raúl Castro er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia med åoppdatere den.
Cubas økonomiske modell er planøkonomi med et innslag av markedsøkonomi. Den har de siste år innført enkelte reformer for å øke landetsvalutareserver, øke virksomhetenes produktivitet, unngå matmangel, og for å øke antallet av forbruksvarer. En vesentlig faktor i den kubanske økonomi er at enkelte områder er effektive, herunder visseeksportsektorer og turismen, mens øvrigeindustrisektorer viser relativt beskjedne resultater.
Den cubanske økonomi er blitt hardt rammet avSovjetunionens kollaps, samt USAs økonomiske blokade av landet. De vesentligste nåværende problemer er høyeoljepriser (olje ble tidligere importert med rabatt fra Sovjetunionen i bytte medsukker), lave priser på eksportvarer som sukker ognikkel, og ødeleggelser forårsaket av naturkatastrofer.
USA har holdt fast ved en omfattende blokade av Cuba siden midten av 60-tallet. Den omfatter blant annet medisiner fra USA og andre land som kan inneholde et patent eller eningrediens som stammer fra USA.[25] Ifølge årlige rapporter fra de kubanske myndighetene tilFN fører blokaden til død og lidelser, særlig for kreftpasienter. På grunn av blokaden har det kommet til egne europeeiske vennskapsorganisasjoner for medisin, somMediCuba i Sveits. MediCuba har som oppgave å anskaffe råvarer til medisin, slik at Cuba kan produsere og utvikle sin egen medisin.[25]På grunn av press fra amerikanske matprodusenter[26] har USA åpnet for mateksport til Cuba.
ALBA-samarbeidet fører til at Cuba enklere kan importere mat fra latinamerikanske land for å dekke sitt eget behov. I tillegg samarbeider Cuba med Kina og Brasil.[27] USA er trolig den som eksporterer mest mat til Cuba. På grunn av blokaden må Cuba betale all mat fra USA før skipene forlater havnen. Kreditering av eksport til Cuba er forbudt.[27]
Cubas økonomiske politikk har ført velferden opp på et regionalt sett relativt høyt nivå. For eksempel er Cubas gjennomsnittlige levealder langt høyere enn i de søramerikanske landene[28], og alle cubanske borgere er i teorien garantert mat, et sted å bo, arbeid og gratis lege- og tannlegetjenester. Utdanning er gratis i Cuba helt frem til universitetsnivå.
Det amerikanske finansdepartementets kontrollorgan OFAC (Office of Foreign Assets Control) har som oppgave å følge mistenkelige økonomiske transaksjoner som et ledd i kampen motterror. I april 2004 informerte OFACKongressen om at bare fire av OFACs 120 ansatte overvåketOsama bin Laden ogSaddam Husseins finanser, mens det seksdobbelte antall ansatte var opptatt med å opprettholdeembargoen mot Cuba. Fra1990 til2003 gjennomførte OFAC 93 terror-relaterte undersøkelser som førte til bøter på 9 000 dollar, satt opp mot 11 000 Cuba-relaterte undersøkelser som førte til bøter på 8 millioner dollar. SenatorMax Baucus viste seg sterkt kritisk til «misbruket av skattebetalernes penger» for å straffe Cuba, og amerikanskpresse stilte spørsmål ved «administrasjonens absurde og stadig mer bisarre besettelse av Cuba».[29]
Siden 1993 har Cuba satset på turisme for å skaffe valuta til landet, og det finnes en rekke hoteller av høy standard på øya. Turismen er først og fremst lokalisert til Havanna og de to avsperrede områdeneVaradero ogCayo Coco, men også byer som Trinidad ogSantiago de Cuba er flittig besøkt. I de senere årene er det også åpnet for private spisesteder, «paladares», og privat overnatting, «casa particular». Offentlige godkjente «casa particulares» er et billig og bra alternativ til de statseide hotellene, og finnes nå stort sett over hele øya.
Olje. Cuba har egne oljeforekomster (øst for Havanna), men oljekvaliteten egner seg ikke for raffinering til drivstoff forbiler. Den innenlandske produksjonen dekker omtrent halvparten av forbruket. I dag importeres raffinerte oljeprodukter fraKina.
Sigarer. Cuba er verdenskjent for sine milde, håndrullede sigarer av høy kvalitet, med svært høy omsetningsverdi. Produksjonen foregår stort sett i Havanna, men produseres også i betydelige mengder utover andre byer.
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern avimmateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
^Jf. paragraf 5 iConstitución de la República de CubaArkivert 23. august 2012 hosWayback Machine., Cubas utenriksdepartement: «El Partido Comunista de Cuba, martiano y marxista-leninista, vanguardia organizada de la nación cubana, es la fuerza dirigente superior de la sociedad y del Estado, que organiza y orienta los esfuerzos comunes hacia los altos fines de la construcción del socialismo y el avance hacia la sociedad comunista.»
