Cruithin ellerCruithne var et delvismytisk og delvis historisk folk som levde påIrland i løpet avjernalderen, men også i henhold til irske referanser et samtidiggælisk ord for tidlige bosettere påDe britiske øyer og spesielt for det folk som blir referert til i romerske historier, og avledende om folk sompiktere.
Detgoideliske (Q-keltiske) navnetCruithne er avledet fraPriteni (ogsåPritani)[1] fra hvor det navnetPretannike er benyttet som et begrep for De britiske øyer.Pytheas fra Massalia en gang rundt325 f.Kr. seilte rundt De britiske øyer (og således fastslo at det var en øy) nedtegnet at det lokale navnet for De britiske øyer pågresk erPrettanike, noe den greske historikerenDiodorus Siculus senere skrev somPretannia, ilatinsk formBritannia. Dette støtter teorier om at kystbefolkningen avCornwall, hvor Pytheas gikk i land og studertetinnproduksjonen, kan ha kalt seg selv forPretani ellerPriteni, noe somkan betydd et «malt» eller kanskje «tatovert» folk. Det er ikke utenkelig at de enkelte stammer malte seg i bestemte symboler eller farger for å identifisere seg, noeJulius Cæsar bekrefter i hansDe Bello Gallico (Gallerkrigen) omgallere.Pretani kan ha vært et begrep som romerne senere latiniserte somPicti (piktere) som en generell betegnelse på barbariske stammer i nord. Siculus er for øvrig sitert på å referere til De britiske øyer som «Øyene til Pretani».
Den irske historikerenThomas Francis O'Rahilly har i sin noe omdiskuterte historiske modell for denkeltiske invasjon (eller innvandring) av De britiske øyer spekulert at dissePriteni var den første keltiske gruppen som bosatte som på De britiske øyer, og identifiserer dem med pikterne iSkottland. DissePriteni bosatte etter sigende iBritannia og Irland mellom år 700 og 500 f.Kr. O'Rahillys argument er at piktere faktisk er keltere, men det er ikke generelt akseptert blant historikere som faktisk. Diodorus skriver at «de av Pretani som bosatte seg i landet ble kalt for Iris», jfr. Irland. Om Priteni kan bli betraktet som keltere i en lingvistisk mening avhenger av om piktisk språk skal betraktes som keltisk, men det er fortsatt omdiskutert.[2]
Den første referanser til navnetpiktere (Picti) er funnet i et latinsk dokument datert år297.
Blant de cruithneiske stammer som har overlevd på Irland varLoíges ogFothairt iLeinster. Navnet på den første av disse stammene, modernisert somLaois, har blitt gjenopplevet og gitt til en av fylkene (grevskap) i Leinster, tidligere kjent somQueen's County (Dronningens fylke). Det tidligere navnet var hverken lenger korrekt eller nasjonalt tilfredsstillende.