| Gressmott | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Crambus perlella, en typisk gressmøll | |||
| Nomenklatur | |||
| Crambidae Latraille,1854 | |||
| Populærnavn | |||
| Gressmott (gressmøll) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Sommerfugler | ||
| Gruppe | Apoditrysia | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | ca. 11 600, 100 i Norge | ||
| Habitat: | terrestrisk, larvene vanligvis i gress-stengler | ||
| Utbredelse: | alle verdensdeler utenom Antarktis | ||
| Inndelt i | |||
Gressmott (Crambidae) er en artsrik familie av små til middelsstoresommerfugler. De er beslektet med mott (Pyralidae) og ble tidligere regnet som en undergruppe av denne familien, men det er nå vanlig å regne dem som en familie for seg. I likhet med mottene har de høreorganer på undersiden av bakkroppen, men disse er noe forskjellig oppbygd i de to gruppene. De er derfor blitt skilt i to familier. De fleste gressmøllene er brunlige eller gulaktige, men noen mer fargerike grupper finnes også. Flesteparten av artene har larver som borer inne i strå igressfamilien (Poaceae), men det finnes en del unntak. Underfamilien kålmott (Evergestinae) lever påkorsblomstfamilien (Brassicaceae). UnderfamilienNymphulinae omfatter de eneste sommerfugl-artene i vår fauna med larver som utvikler seg under vann.
Gressmottene er små til mellomstore (vingespenn gjerne 15–40 mm) møll, vanligvis slankbygde, ofte blekt grålig fargede. Mange har en perlemorsaktig glans. Hodet er forholdsvis lite med runde, litt utstående fasettøyne, palpene er lange og fremoverrettede, antennene middels lange og trådformede. Sugesnabelen er velutviklet. Forvingene er mer eller mindre trekantede, ganske smale hos underfamilienCrambinae, gjerne bredere hos de andre underfamiliene. Bakvingene er brede, som oftest blekt fargede.Beina er middels lange, slanke, med markerte sporer. Bakkroppen er slank, mer eller mindre sylindrisk.
Mange av artene har larver som lever pågressfamilien (Poaceae) ellerhalvgressfamilien (Cyperaceae). Underfamiliene kålmott (Evergestinae) ogCybalomiinae er knyttet tilkorsblomstfamilien ogCapparidaceae. Ellers lever noen arter påbrennesler (Urtica spp.). Larvene til underfamilienCrambinae lever i silkerør ved roten av ulike slags gress, der de spiser inne i strået over eller under bakkenivå.Midliinae borer ipalmer (Araceae), mensMusotiminae lever påbregner.Artene i underfamilieneNymphulinae ogSchoenobiinae er de enesteakvatiske sommerfuglene. Larvene tilNymphulinae ligner påvårfluelarver, og spinner som disse et hus av plantedeler som de bærer med seg. De lever under vann på forskjellige vann- og sumpplanter.Schoenobiinae borer i stenglene til ulike slags sump-gress. Hos slektenAcentria er hunnene vingeløse og lever under vann. De fleste generasjonene består bare avparthenogenetiske hunner, men om høsten blir det produsert en generasjon av vanlig kjønnede individer der hannene har vinger. De store underfamilienePyraustinae ogSpilomelinae kan leve på mange ulike plantegrupper, mensScopariinae spesialiserer seg påmoser ogkråkefotplanter.Noen gressmøll kan foreta lange vandringer, og en del arter som normalt bare formerer seg i Sør- og Mellom-Europa dukker av og til opp i Norge.
Gress er viktige kulturplanter, og det er derfor ikke overraskende at en artsrik familie der mange av artene lever på gress omfatter noen skadedyr. Den viktigste skadearten i tempererte områder ermaispyralideOstrinia nubilalis, som egentlig stammer fra Europa, men som har gjort seg mest bemerket som skadedyr i Nord-Amerika. Den kan angripe mange forskjellige planter, men gjør først og fremst skade påmais. I Norge er den bare funnet én gang, som en tilfeldig immigrant. I Afrika er artenChilo partellus et viktig skadedyr påmais. Familien gjør ikke bare skade på gress. Det er også kjent angrep på blant andrebananer,palmer,gresskar,tomater,kaffe ogbartrær.
