Foto: Centers for Disease Control and Prevention (CDC), USA
Registrert spredning av covid-19 inntil 23. juni 2021:
10,000,000+ bekreftede tilfeller
1,000,000–9,999,999 bekreftede tilfeller
100,000–999,999 bekreftede tilfeller
10,000–99,999 bekreftede tilfeller
1,000–9,999 bekreftede tilfeller
100–999 bekreftede tilfeller
1–99 bekreftede tilfeller
Ingen bekreftede tilfeller
Covid-19, også skrevetCOVID-19, (akronym for den engelskspråklige sykdomsbetegnelsencoronavirus disease 2019, «koronavirussykdom») er enviralluftveisinfeksjon forårsaket avsars-CoV-2, en typekoronavirus i familie medsars.[29][30][31] Sykdommen ble første gang påvist under koronavirusutbruddet iWuhan i Kina i desember 2019.[32] Den raske, verdensomspennende spredningen førte tilkoronaviruspandemien som de fleste vestlige land begynte å ta alvorlig i mars 2020 i form av strenge smitteverntiltak, i Norge 12. mars 2020. Mutasjoner av viruset førte til at sykdommen endret seg over tid, og en sykdom som var svært smittsom og alvorlig ble etter hvert enda mer smittsom men mindre alvorlig.[33]
Viruset antas å stamme fra millionbyen Wuhan.SARS-CoV-2 ble opprinnelig identifisert i midten av desember 2019 i byen Wuhan som er hovedstad iHubei-provinsen i den sentrale delen av Kina. Det skjedde etter at flere personer fikklungebetennelse av ukjente årsaker. 2. januar kunne 27 innlagte (av 41) smittespores til salgsbodene vedHuanan sjømatmarked (華南 海鮮 市場), som egentlig var et marked forye wei («eksotisk fisk og vilt»), og først og fremst solgte vilt, også levende dyr.[34] Den aller første pasienten identifisert med covid-19 hadde ingen epidemiologisk tilknytning til noen andre smittede, mens den første som døde av viruset, og kona hans, var kontinuerlig i kontakt med markedet.[34]
Det tidligst datofestede kjente tilfelle med det man senere erkjenner som symptomer, ble meldt den 1. desember 2019, og dette var i en person som verken hadde vært eksponert for markedet, eller for de noen av de øvrige 40 første innlagte.[34][35][36] En stor gruppe kinesiske forskere fra forskjellige institusjoner hadde i en studie, som er blitt publisert iThe Lancet, fremlagt detaljer om de første 41 sykehuspasienter som hadde bekreftedeSARS-CoV-2-infeksjoner.[36] Deres data viste at 13 av de 41 ikke hadde hatt noen direkte eller kjent indirekte kontakt med markedet. Dette er et signifikant tall, ifølgeDaniel Lucey, en ekspert på smittsomme sykdommer.[34][35][36] I en senere publisering rapporterteThe Lancet at av de første 99 mennesker med bekreftet COVID-19 i Wuhan Jinyintan-sykehuset mellom 1. og 20. januar 2020, hadde 49 vært eksponert for markedet. Publikasjonen uttrykte imidlertid ikke noe synspunkt om hvorvidt markedet var utgangspunkt, eller bare et viktig ledd, for epidemien.[37][38]
For å komme sannheten nærmest mulig var det mellom 1. og 12. januar 2020[39] tatt flere hundre prøver fra dyr som var på markedet. IfølgeChinese Center for Disease Control and Prevention viste 33 av 585 prøver tatt på markedet tilknytning tilcoronavirus disease 2019 (COVID-19),[40][41][42] og 31 av dem fra den del av markedet der det i særdeleshet var salg av ville dyr. Dette var en annen indikasjon på at markedet spilte en rolle, men det er omstridt om denne rollen innebærer at markedet var selve startpunktet for det hele.[43][44][45]
Epidemien det er tale om kan uansett antas å ha en forbindelse til smittestoffer i et eller flere dyr som ble solgt på markedet i Wuhan. Dette og lignende markeder solgte en rekke type dyr og fisk til bruk i matlaging, og mange av disse dyrene/fiskene var både uvanlige og sjeldne.
Kinesiske forskere isolerte i desember 2019/januar 2020 et nytt koronavirus, SARS-CoV-2, som har vist seg å være minst 70 prosent likgensekvensen i SARS-CoV.[trenger referanse]
17. mars publiserte Nature en artikkel som hevder at det er svært usannsynlig at viruset er genmanipulert, men det originale SARS-viruset har kommet seg ut av virus-laboratorier før. Det kan ikke helt utelukkes at viruset har mutert i cellekulturer under studier av SARS, men det er usannsynlig.[46]
Computertomografi av lungene til en anorektisk 50 år gammel kvinne, under manifestasjonsfasen av COVID-19.
Computertomografi av lungene under rask progresjonsfase
Vanlige symptomer:
Feber
Hoste
Tretthet
Nedsatt smak- og luktesans
Mindre vanlige symptomer:
Vondt i halsen
Hodepine
Sykdomsfølelse
Muskelsmerter
Magesmerter, diare
Røde eller irriterte øyne
Alvorlige symptomer:
Kortpustethet
Tap av tale, bevegelighet eller forvirring
Brystsmerter
Mulige komplikasjoner:
Lungebetennelse, lungesvikt
Sepsis
Blodpropp
Mulige senfølger:
Tung pust, utmattelse, reduksjon i mobilitet
Angst, depresjon, søvnproblemer
Hjernesvinn i de regionene av hjernen som har sammenheng med lukt og smak[50]
Enkelte smittede merker lite eller ingenting av symptomer. Den symptomfrie kan likevel i en viss grad spre smitte videre så lenge infeksjonen varer.
Fullvaksinerte personer rammes i sjeldnere grad av Covid-19, og i den grad de likevel rammes, får de gjerne færre og mildere symptomer.
Per mars 2022 er over 6 millioner døde på verdensbasis.[51]
Hoveddelen av behandlingen rettes mot å håndtere symptomene og understøtte kroppens funksjonsevne, for eksempel med respirator for pasienter som ikke greier å puste på egen hånd.[52]
Viruset muterer fort. De variantene som var mest vanlige under starten av epidemien, rammet i stor grad nedre luftveier. Omikron-familien av varianter, som er mest vanlige per mars 2022, rammer i større grad øvre luftveier og gir færre og mildere symptomer.
I begynnelsen av pandemien var isolasjon, smittesporing ogkarantene de beste tiltakene mot pandemien, siden det da ikke var funnet noenmedisin ellervaksiner som kunne stoppe viruset da.[53] Senere har det blitt utviklet flere effektive vaksiner mot COVID-19.[54]
Vaksinene som ble laget mot tidligere varianter, fungerer godt også mot Omikron.[55]
Noen av symptomene ved Covid-19 kan man også finne som bivirkninger ved vaksinering, men da mye sjeldnere og mildere.
Da COVID-19 skapte enpandemi i 2020 var det ikke utviklet og testet noen effektiv vaksine. Forebygging var den beste måten å stoppe spredning av SARS-CoV-2 og COVID-19.Verdens helseorganisasjon satte sosial distansering og håndvask øverst på sin liste over forebyggende tiltak. Grundig vask med vann og såpe er effektivt motvirus, men ogsåhåndsprit viste seg effektivt mot denne typen virus. For å unngå spredning ble det oppfordret til å hoste i papirlommetørkle eller i albuekroken for slik å unngå dråpesmitte ut i rommet eller på hendene. Alle syke bør holde seg hjemme, og fysisk kontakt som håndhilsing, klemming og kyssing bør begrenses.[56][57]
Tidlig i pandemien viste undersøkelser av de som har blitt smittet at personer med blodtype O litt sjeldnere blir syke enn personer med blodtype A.[58][59]
Allerede høsten 2020 begynte det å komme vaksiner mot den nye sykdommen. I august 2020 hevdet russiske myndigheter å ha en fungerende vaksine,[60] og 2. desember 2020 hastegodkjente britiske helsemyndigheter en vaksine fra Pfizer og BioNtech.[61][62]
En norsk eksperimentell studie publisert i 2022 viste ingen effekt avtran sammenlignet medplacebo av vanlig plantebasert (mais)matolje med hensyn til faren for å bli smittet og utvikle sykdommen. Tran hadde heller ingen effekt mot andre luftveissykdommer.[63][64]
Per august 2021 fantes det få anerkjente måter å behandle personer som ikke er immuniserte på. De minst syke pasientene ble typisk gittoksygen gjennom nesekateter. Litt sykere pasienter ble gitt pustehjelp medBIPAP ellerCPAP.[65]
For sykeste pasienten var det aktuelt med intensiv behandling med intubasjon ogrespirator. Øvrig behandling var organunderstøttende behandling samt tromboseprofylakse. Det ble også gitt antibiotikaprofylakse etter behov. Man gav også noen typersteroider til de mest kritisk syke.[65]
Det finnes ingen etablert spesifikk terapi mot Covid-19 men utprøving med antivirale og immunmodulerende legemidler foregår, i tillegg til bruk avplasma fra tidligere smittede personer.[65]
16. juni 2020 ble det kjent at steroidetDeksametason øker overlevelsen blant de sykeste covid-19 pasientene.[66][67] Deksametason viser ingen effekt på pasienter med milde symptomer.
I mai 2021 i India ble det rapportert om alvorlige soppinfeksjoner (mucormycosis) hos mennesker som har gjennomgått Covid-19. Risikofaktorer ble tilskrevet høydose steroid-behandling, nedsatt immunforsvar ogdiabetes.[68] Indiske leger anbefaler dermed tilbakeholdenhet med bruk av steroider.[69]
I mai 2021 ble det også kjent fra en gjennomgang av tilgjengelig forskning, med høy grad av sikkerhet, atplasma fra personer som nylig har gjennomgått Covid-19 ikke fungerer som behandling.[70]
Det fantes i starten på pandemien ingen medikamentell behandling for Covid-19, men det ble satt i gang forskning på flere nye og eksisterende legemidler for å se om de kunne ha effekt. Blant annet startetWHO studier påLopinavir-Ritonavir,Hydroksyklorokin ogRemdesivir. En rekke nyutviklede medisiner blir også testet mot COVID-19.[71][72]
Lopinavir-Ritonavir virker mot HIV og SARS-CoV-1, men neppe mot COVID-19.[73][74]Hydroksyklorokin, som gis mot malaria, virker ikke mot COVID-19.[75]Remdesivir ble opprinnelig utviklet motHepatitt C-virus og Ebola.[76] Remdesivir har vist seg effektivt mot COVID-19 i dyreforsøk, men ikke på mennesker.[77] Det europeiske legemiddelverket (EMA) hadde per november 2021 godkjentVeklury (remdesivir) for bruk.[78]
En systematisk gjennomgang av forskningen på Ivermektin fra juli 2021 forklarer at de tilgjengelige bevisene for at Ivermektin virker som profylakse eller behandling av Covid-19 er av lav kvalitet, og at man derfor er usikker på hvorvidt legemiddelet faktisk virker. Antallet studier som er utført totalt et liten og svært få studier er ansett til å være av høy kvalitet. Den foreløpige forskningen støtter ikke bruk av Ivermektin utenfor kliniske studier.[79] I 2022 hadde europeiske og amerikanske legemiddelmyndigheter samt Verdens helseorganisasjon (WHO) vurdert kunnskapsgrunnlaget for bruk av ivermektin til forebygging og behandling av covid-19. De konkluderer med at data ikke støtter bruk, utenom i studier.[80]
Et større prosjekt med kliniske studier i Brasil, kalt «The Together Covid-19 Trial» sponset av blant andreBill & Melinda Gates Foundation utfører studier med sikte på å finne eksisterende medisiner som er effektive mot Covid-19 og som kan gjenbrukes til dette formålet. Medisiner som inngår i studiene er Hydroksyklorokin, Lopnavir-Ritonavir,Ivermektin,Fluvoksamin,Metformin,Interferon-Lambda ogDoxazosin. Resultatene så langt viser ingen effekt for Metformin.[81] Studier viste heller ingen effekt for Hydroksyklorokin og Lopnavir-Ritonavir.[82] En studie viste lovende resultater for behandling medFluvoksamin i form av redusert behov for sykehusopphold og redusert dødelighet.[83]
Et nytt legemiddel kaltMolnupiravir fraMerck skal høsten 2021 ha vist gode resultater i en fase 3-test, og legemiddelfirmaet skal ha søktFDA om hastegodkjenning.[84]
LegemiddelselskapetPfizer annonserte i november 2021 et nytt antiviralt legemiddel kaltPaxlovid som skal være 89% effektivt mot Covid-19 ifølge deres egen interimstudie. De skal ha søkt FDA om hastegodkjenning.[85]
Det forgegår studier på bruk avmonoklonale antistoffer mot Covid-19, men en gjennomgang av forskningen per september 2021 sier det er for tidlig å konkludere om dette har noen effekt.[86] Det europeiske legemiddelverket (EMA) har per november 2021 godkjent to legemiddel av denne typen for bruk i Europa:Regkirona (regdanvimab)[87] samtRonapreve (casirivimab / imdevimab).[88]
Influensamedisinen Favipiravir er godkjent i India og Russland mot covid-19, mensStatens legemiddelverk "mener fortsatt at det ikke er tilstrekkelig dokumentasjon rundt nytte og risiko for å anbefale bruk av favipiravir ved covid-19 infeksjon."
En rekke næringsstoffer er viktige for å opprettholde et velfungerende immunforsvar, og eventuell mangel på noen av disse kan gjøre en mer utsatt for en rekke smittsomme sykdommer, inkludert Covid-19. Det understrekes at vitamintilskudd ikke regnes som behandling, det vil si at de kan ikke kurere Covid-19, men for personer som mangler bestemte vitaminer er det en god idé å ta tilskudd.[89][90]
Enkelte studier har vist at Covid-19 syke kan ha mangel på vitamin-D og at vitamin-D-tilskudd kan gi mildere forløp av sykdommen og bedre prognose.[91][92] En systematisk gjennomgang av forskningen på dette området per mai 2021 viser at bevisene fortsatt er svake.[93] Vanlige kilder til vitamin-D er kosthold som inkluderer fet fisk eller eksponering for sollys. I Norge er tilskudd i form av for eksempel fiskeoljekapsler anbefalt for folk som ikke får nok sollys til å opprettholde normale nivåer av vitamin-D. Dette er mest aktuelt i vintermånedene, og spesielt for folk som bor nord for polarsirkelen.[94]
Enkelte tidlige studier har anslått at om lag 10-20 prosent av mennesker om har blitt smittet av Covid-19 vil oppleve senvirkninger som varer lenger enn en måned. Disse senvirkningene kan involvere mesteparten av kroppens organer. Nøyaktig virkningsmekanisme er foreløpig ikke kjent, men det eksisterer flere teorier.[95][96]
Med «alvorlig forløp» menes ethvert tilfelle av sykdommen som resulterer i innleggelse på sykehus. Sykehusinnleggelse vil typisk først være aktuelt når symptomer som pustevansker opptrer. Pustevansker innebærer en traumatisk opplevelse for den det gjelder.
Per 30. juli 2021 var det i Norge 4702 innlagte per 137127 bekreftet smittede, noe som gir en øvre grense for risiko for alvorlig forløp på 3,4 % for smittede, den reelle risikoen er sannsynligvis noe lavere pga. mørketall. Det samsvarer godt med det globale tallet som er 3-4 %.[97]
Aldersfordeling for pasienter innlagt på norske sykehus med covid-19 som hovedårsak til innleggelsen, for perioden 2. mars 2020 – 15. august 2021. Den grafiske fremstillingen er befolkningsjustert, slik at den skal gi et bedre bilde av relativ risiko for aldersgruppene.[98]
Aldersgruppe
Antall
Andel
Antall per 100 000
0–17 år
76
1,6
6,8
18-29 år
232
4,9
27,9
30-44 år
832
17,4
76,5
45–54 år
1067
22,4
142,9
55–64 år
1006
21,1
155,0
65–74 år
793
16,6
146,9
75–84 år
561
11,8
182,0
>=85 år
204
4,3
173,7
Totalt
4771
100,0
88,5
Det ble bestemt at sykehjemsbeboere som ble smittet av Covid-19 skulle behandles på institusjonen og ikke legges inn på sykehus, slik at andelen eldre er lavere en den ellers ville vært.[99] Personer under 18 år synes i stor grad å ikke bli syke.
Tallene viser tydelig at sykdommen også rammer unge voksne. Dette står i kontrast til den utbredte misoppfatningen at det er kun eldre som rammes av «korona», noe som slettes ikke er tilfelle.
Per 15. august 2021 var det 905 intensivpasienter per 4771 innlagte, en andel på 19%, og dødsfall for intensivpasienter var 171 eller 19%. Denne lave dødsraten er takket være kontroll på smitteutbredelsen i Norge. I land som ikke har kontroll med smittespredningen vil dødsratene som følge av manglende intensivkapasitet være mange ganger høyere.
Sannsynligheten for alvorlig sykdom eller død er avhengig av hvilken variant avSars-CoV-2 man er smittet av.[100]
Sannsynligheten for å dø av sykdommen øker markant med alderen og dobles for omtrent hvert åttende år. Dette er en av grunnene til høyere dødelighet i rike land (med en eldre befolkning) enn fattigere land. For en tilfeldig utvalgt person i Uganda er dødeligheten en tidel sammenlignet med Japan eller Italia, ifølgeThe Economists beregninger. Røyking og overvekt øker også sannsynligheten for å dø dersom man blir smittet.[101]
Tall fra Nord-Italia i første halvdel av 2020 viste at dødeligheten av sykdommen øker dersom sykehuskapasiteten, spesielt på intensiv avdelingene, overskrides. De fleste land hadde i 2020 ikke kapasitet til å håndtere en pandemi av økonomiske grunner, man var derfor avhengig av landsdekkende sosial distansering og karantene-tiltak for å holde smittetrykket i populasjonen lavt og dermed håndterbart for sykehusene.
I Norge hadde vi per 30. juli 2021 ifølge tall fra FHI, 799 døde per 137127 bekreftet smittede som gir en dødelighet på 0.58%. Dette er betydelig lavere en hva som er rapportert som global dødelighet på 2.13% basert på tall fra samme dato fra Johns Hopkins universitetet. I februar 2022 ble opp til 29475 smittede rapportert inn på en dag (07.02.22). Da smittetallene falt i mars økte dødstallene. I mars 2022 hadde Norge hatt nesten 1,4 millioner smittede og litt over 2300 døde, (426 døde pr million) mens USA da hadde over 3000 døde per million og Peru over 6200.[102]
Dødeligheten er som tidligere nevnt sterkt aldersbetinget.
Covid-19 assosierte dødsfall i Norge, etter kjønn og aldersgruppe per 30. juli 2021. Tallene er ikke befolkningsjusterte. Kilde: FHI.
Aldersgruppe
Kvinner
Menn
Andel
0-39 år
2
4
0,75
40-49 år
5
6
1,37
50-59 år
6
31
4,63
60-69 år
27
71
12,26
70-79 år
70
114
23,02
80-89 år
123
142
33,16
>=90 år
135
63
24,78
Totalt
368
431
100,00
Tallene viser at menn har en større risiko for å dø. Grunnen til den store kjønnsforskjellen i dødsfall i aldersgruppen over 90 år, skyldes sannsynligvis at det finnes langt flere kvinner enn menn i denne aldersgruppen.
^«Coronavirus disease named Covid-19».BBC News (på engelsk). 11. februar 2020.Arkivert fra originalen 15. februar 2020. Besøkt 11. februar 2020. Citat: "..."We now have a name for the disease and it's Covid-19," WHO chief Tedros Adhanom Ghebreyesus told reporters in Geneva...The virus itself has been designated SARS-CoV-2 by the International Committee on Taxonomy of Viruses..."
^«No clinical benefit from use of hydroxychloroquine in hospitalised patients with COVID-19»(PDF) (pressemelding). RECOVERY. 4. juni 2020.Arkivert(PDF) fra originalen 9. juni 2020. Besøkt 9. juni 2020. «We have concluded that there is no beneficial effect of hydroxychloroquine in patients hospitalised with COVID-19. We have therefore decided to stop enrolling participants to the hydroxychloroquine arm of the RECOVERY trial with immediate effect. We are now releasing the preliminary results as they have important implications for patient care and public health.»
^Eva S Wintergerst; Silvia Maggini; Dietrich H Hornig (28. august 2007). «Contribution of selected vitamins and trace elements to immune function».Annals of Nutrition and Metabolism. 51 (4): 301-323.PMID17726308.doi:10.1159/000107673.WikidataQ34668110.
(no)«Reiseråd».Folkehelseinstituttet (på norsk). Besøkt 29. februar 2020.
Helsemessige forbehold: Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørreapotek ellerlege, ved helsespørsmål relevant autoriserthelsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørreveterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter.
