Cornwall har en befolkning på rundt 556 000 mennesker (2017) og dekker et areal på 3 563 km2.[4][5][6][7] Det administrative sentrum i Cornwall, og den eneste byen, erTruro.
Hertugdømmet Cornwall er et historisk område, men eksisterer fortsatt på papiret, da kongelige eiendommer i Cornwall (omkring 2 % av arealet; i tillegg noen områder andre steder i Storbritannia) administreres under hertugdømmet. Monarkens eldste sønn blir automatisk hertug av Cornwall ved fødselen eller ved farens eller morens tiltredelse til tronen.
Cornwall har i uminnelig tid hatt en egen kultur, identitet og eget språk. Forholdet til resten av Storbritannia er i enkelte spørsmål uklart; det har for eksempel vært en strid omkring eiendomsretten til havområdet utenfor Cornwall.
En betydelig minoritet i Cornwall anser området som en egen nasjon, og hevder at det er tvil omkring den konstitusjonelle tilstand i forhold tilStorbritannia. Dette er ikke akseptert internasjonalt eller av britiske myndigheter. Det finnes to politiske partier som arbeider for kornisk selvstendighet:Mebyon Kernow ogDet korniske nasjonalistparti. Cornwall Council betrakter Cornwalls unike kulturarv og egenart som noe av de fremste verdiene for området. De betrakter Cornwalls språk, landskap,keltiske identitet, politiske historie, bosetningsmønster, maritime tradisjon, industrielle arv, og ikkekonformistiskeprotestantistiske tradisjon som de trekk som utgjør dets særskilte kultur.[8] Den 24. april 2014 ble det annonsert at det korniske folk har blitt gitt minoritetsstatus underEUs rammer for beskyttelse av nasjonale minoriteter.[9]
Kornisk er etkeltisk språk, nært beslektet medwalisisk ogbretonsk. Det regnes som et levende språk inntil1777, daDolly Pentreath døde. Ifølge forskere var hun den siste som hadde språket som eneste språk. Andre forskere bestrider dette. I1904 ga Henry Jenner ut bokenHåndbok i det korniske språk, som førte til fornyet interesse for språket. Det har siden blitt gjort store innsatser for å gjenopplive det. Man regner med at omkring 2 000 mennesker snakker språket, hvorav ca. 200 snakker det helt flytende; disse snakker også enten bretonsk eller walisisk. Det har i nyere tid blitt anerkjent av den britiske regjeringen som minoritetsspråk.
Keltisk kristendom sto lenge sterkt i Cornwall, og mange korniskehelgener har gitt navn til kirker og steder, og minnes i legender. Det er en diskusjon om hvorvidt det erErkeengelen Mikael,St. Petroc ellerSt. Piran som er områdetsvernehelgen. St. Piran er den mest populære, og hans emblem, et hvitt kors på svart bakgrunn, brukes som Cornwalls flagg. Hans minnedag,5. mars, feires over hele verden av folk med bakgrunn fra Cornwall. Flagget ble først brukt av selvstendighetspartiene, men har etterhvert blitt allment akseptert som et symbol for Cornwall, og brukes blant annet av firmaer som ønsker å vise sin tilhørighet til området.
Cornwall har en rik folkemusikktradisjon, nært knyttet til annen keltisk musikk. De har også idretter som har overlevd framiddelalderen, som korniskhurling og en særegen form forbryting. Korniske artister deltar ofte på inter-keltiske festivaler.
Det moderneengelske navnet kommer fra stammenCornovii sammensatt med detangelsaksiske ordetwealas, som betyr «fremmede».Wealas er også opphavet til navnetWales. På kornisk heter grevskapet Kernow (alternativt Curnow), en form som har fått en renessanse.
Cornwall var en av de viktigste tinnprodusenter iantikken, og forsyntemiddelhavsområdet med metallet. Man mener at korniske eksperter på gruvedrift på et tidspunkt var verdens dyktigste. Da tinngruvene begynte å gå tomme emigrerte mange tilNord- ogSør-Amerika,Australia,New Zealand ogSør-Afrika, hvor man trengte gruveteknikere. Mange av de engelske faguttrykkene innen gruvedrift kommer fra kornisk.
Etter at gruvedriften, sammen med jordbruk og fiske, ble mindre lønnsomt, harturisme vært en av de viktigste næringsveier. Svært mange tilreisende blir trukket til det vakre kystlandskapet. Like fullt er Cornwall en av de fattigste regioner i Storbritannia, ogEU gir overføringer til utvikling av infrastrukturen.
^ Hogan, C. Michael (2011): «Celtic Sea» i: Saundry, P.; Cleveland, C., red.:Encyclopedia of Earth. National Council for Science and the /environment. Washington DC.
Clegg, David (2005):Cornwall & the Isles of Scilly: the complete guide (2. utg.). Leicester: Matador.ISBN 1-904744-99-0.
Halliday, Frank Ernest (1959):A History of Cornwall. London: Gerald Duckworth.ISBN 0-7551-0817-5. 2. utgave ble utgitt i 2001 av House of Stratus, Thirsk: den opprinnelige teksten hadde nye illustrasjoner og et etterord av Hallidays sønn.
Payton, Philip (2004):Cornwall: A History (2. utg.). Fowey: Cornwall Editions Ltd.ISBN 1-904880-00-2.
