Kommagene (gresk Βασίλειον τῆς Kομμαγηνῆς;armensk Կոմմագենէի Թագավորութիւն) var et oldtidskongedømme ihellenistisk tid,[1] Det var lokalisert i en østlig region av dagensTyrkia. Riket kontrollerte handelsveier iTaurusfjellene mellomromerne ogpartherne. I 162 f.Kr. brøt riket løs fraSelevkidriket, og omkring hundre år senere hadde riket en storhetstid. Til slutt ble det innlemmet iRomerriket.
Svært lite er kjent om folket og riket Kommagene før begynnelsen av 100-tallet f.Kr. Det synes fra de få levninger som er bevart at Kommagene utgjorde en del av større stat som også omfattetSophene. Senere konger av Kommagene hevdet å nedstamme fra kongeslektenOrontiden, det første kjente armenske dynasti, og ville derfor ha vært beslektet med familien som opprettetoldtidens kongedømme Armenia (190 f.Kr. til 387 e.Kr.). Imidlertid er riktigheten i disse påstandene usikker.[2]
Det er antatt at Selevkidriket fikk kontroll over Kommagene i løpet av styret til selevkidkongenAntiokos III den store (ca. 241–187 f.Kr.). Denne kontrollen varte fram til ca. 163 f.Kr. da en lokal satrap,Ptolemaios av Kommagene, etablerte seg selv som uavhengig hersker etter selevkidkongen Antiokos IV Epifanes døde.[2] Kongedømmet Kommagene opprettholdt sin uavhengighet fram til 17 e.Kr. da den ble underlagt Romerriket og ble gjort til en romersk provins ved keiserTiberius. Det gjenoppsto som et uavhengig kongedømme daAntiokos IV av Kommagene ble gjeninnsatt på tronen på ordre fra keiserCaligula, deretter fratatt tronen av den samme keiseren, deretter gjeninnsatt noen år senere av Caligulas etterfølger,Claudius. Dette kongedømmet varte fram til år 72 e.Kr. da keiserVespasian til sist og endelig gjorde det til en varig del av Romerriket.[3]
