| Cola di Rienzo | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1313 Roma[1] | ||
| Død | 8. okt.1354 Roma[1] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Nasjonalitet | Kirkestaten | ||
Cola di Rienzo (født1313 iRoma, død8. oktober1354 i Roma) var enitaliensk politisk leder imiddelalderen.
Han var sønn av vertshusholderen Lorenzo Gabrini. Farens døpenavn ble forkortet til Rienzo, og hans eget, Nicola, ble forkortet til Cola.
Han tilbrakte sine tidligste år i den såkalte «pavenes by»,Anagni, hvor han brukte mye tid på å studere de tidlige latinske skribenter, historikere, talere og poeter. Romas tidligere storhet inspirerte ham til å ønske å gjenopprette den makten Roma en gang hadde. Dette ble også styrket av ønsket om å hevne drapet på broren, som hadde blitt drept i et sammenstøt mellomadelsfamilieneColonna og Orsini.
På denne tiden var Roma en skygge av sin tidligere storhet.Pest ogmalaria herjet, paven residerte iAvignon og mektige adelsfamilier som Colonna, Orsini og Frangipane sloss mot hverandre.Anarki rådet i den paveløse byen.
Mot denne bakgrunnen trådte Cola di Rienzo fram på scenen med visjoner om å gjenopprette Romas tidligere storhet. Han så for seg atItalia ikke lenger skulle styres av pave, keiser eller adel, men av det romerske folket, som først lot seg rive med av hans revolusjonære budskap, som også indeholdt planer om en gjennomgripende endring av rettsvesen, forsvar og sosiale forhold.Første pinsedag1347 gikk han og hans tilhengere i en prosesjon fraSant'Angelo in Pescheria-kirken tilCapitol. Her lot han seg velge til «folketribun», men kom umiddelbart i konflikt med de mektige adelsfamiliene. Han ble tvunget til å flykte tilPraha, og dro noen år senere tilAvignon. Paven utfordret ham til å konfrontere sine fiender i Roma.
Cola di Rienzo innførte i august1354 en form for «folkeligdiktatur», men til sist snudde også folket seg mot ham, og han ble drept på Capitol. Liket hans ble brent på et bål avtistler, og asken spredt for alle vinder.[2]
Cola di Rienzo ble ikke glemt. VennenPetrarca skrev en lengreode til ham, og senere opptrådte han ilord Byrons diktning, hvor han hylles som en statsmann med fremtidsperspektiver. Han er også hovedpersonen iWagnersoperaRienzi. Hans brev og korrespondanse ble utgitt i1890.