| Cleph | |||
|---|---|---|---|
| Død | 574[1] | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Massana | ||
| Far | Audoin[2] | ||
| Barn | Authari[2] Andalagardis (?)[2] | ||
Cleph, alternativtClef,Clepho ogKleph, (død574) var konge iDet langobardiske kongerike fra 572 til sin død i 574. Han etterfulgteAlboin, men var ikke i slekt med ham og tilhørte ikke det ledende dynastiet.
Langobardene var etgermansk folkeslag som var på vandring sørover og østover i Europa tidlig ifolkevandringstiden. De nevnes allerede hos den romerske historikerenTacitus i hans bokGermania fra 98 e. Kr. og de ble av ham betegnet som dyktige krigere.[3] Under Alboin hadde langobardene i tiden 569 til 572 skaffet seg herredømme overden pannoniske sletten, et stort område i Nord-Italia med byeneVenezia,Milano ogPavia.
Cleph var en voldelig og skremmende skikkelse for romerne og bysantinerne som fikk store problemer med å opprettholde kontroll over Den italienske halvøya. Han utvidet det langobardiske herredømme til å omfatte hele det nordlige Italia, han fullførte erobringen avToscana og marsjerte helt til portene tilRavenna. Han ble myrdet etter 18 måneders regjeringstid av en ung vakt, en slave som han hadde mishandlet. Hans død ble etterfulgt av et 10-årig interregnum, kjent som hertugstyret fordi de lokale hertugene var øverste myndighet blant langobardene.
Cleph var gift med Masane og hadde sønnenAuthari som ble valgt til konge etter 10 års hertugstyre (interregnum) i 585.[4]
| Forgjenger | Konge av langobardene 572–574 | Etterfølger (Interregnum) |