Chun Doo-hwan[a] (1931–2021) var en sørkoreansk general og politiker som varSør-Koreas president fra 1. desember 1980 til 24. februar 1988. Doo-hwan var general, og tok landets reelle makt gjennom et militærkupp 12. desember 1979.
Doo-hwan ble dømt til døden i 1996 for sin rolle i massakeren iGwangju i 1980, men ble benådet av daværende presidentKim Young-sam.
Chun Doo-hwan var fjerde sønn av fire barn; foreldrene var Chun Sang-woo og Kim Jeong-mun.[5] Omkring 1936 flyttet familien tilDaegu, og der begynte Chun Doo-hwan på folkeskolen. Chuns far hadde hatt sine sammenstøt meddet japanske politi noen ganger, og vinteren 1939 ble han myrdet av en politikaptein.[5] Familien flyktet da straks tilJilin i Kina, og holdt seg i skjul der i to år til de vendte tilbake. Da Chun så gjenopptok folkeskolen, lå han 2–3 år etter.
I 1951 fortsatte Chun vedDet koreanske militærakademi (KMA). Der knyttet han kontakter med flere av dem som senere skulle bli med på å gripe makten i landet og få Chun i lederposisjon. Han ble uteksaminert i februar 1955.
Han fikk senere utdannelse iUSA om geriljataktikk og psykogisk krigføring, og ble gift med Rhee Soon-ja, datter av KMAs kommandant da han selv studerte der, i 1958.[6][7]
Chun, da kaptein, ledet en demonstrasjon ved KMA til støtte for16. mai-kuppet som bragtePark Chung-hee til makt. Chun ble deretter sekretær til kommandanten forDet høyeste råd for nasjonal gjenoppbygging,[6][7] således direkte under Park. Chun ble forfremmet til major i 1962, og fikk stadig flere innflytelsesrike venner og kontakter. Hans tjenesteverv ble også stadig viktigere. Han ble i 1963 personalsjef forKorean Central Intelligence Agency (KCIA). I 1969 var han serniorrådgiver for hærens stabssjef.[6][7]
I 1970 var han oberst, og ble kommandant for det 29. regiment i den 9. infanteridivisjon, og deltok iVietnamkrigen. Tilbake i Korea i 1971 fikk han kommando over en luftbåren brigade spesialstyrke og senere forfremmet til brigadegeneral. I 1976 var han nestsjef for presidentens sikkerhetsstyrke og ble så generalmajor. I 1978 fikk han kommando over 1. infanteridivisjon.[6][7]
I 1979 ble han øverstkommanderende for Forsvarets sikkerhetskommando.
Chun Doo-hwan tilhørte en gruppe militærpersoner som grep makten i Sør-Korea etter mordet på landets autoritære lederPark Chung-hee i 1979. Etter en intern maktkamp ble Chun snart eneherskende.
I 1980 tiltrådte han embedet som president, oppløstenasjonalforsamlingen og innførte krigslover. Oppløp iKwangju ble slått ned med stor brutalitet, da nesten 1 200 studenter ble drept eller forsvant etter at militærpolitiet hadde stormet byen. Blant de opposisjonelle politikere som ble dømt til døden, var den senere president og NobelprismottakerenKim Dae-jung, som imidlertid ble benådet etter amerikansk påtrykk.
Som president fortsatte Chun på den innledede vei og beskyttet en markedsøkonomisk linje og gode relasjoner til Japan, samtidig med at han som militær diktator utøvet et sterkt sentralisert styre- Sør-Koreas økonomi vokste særdeles sterkt etter omfattende liberaliseringer.
Den 9. oktober 1983 overlevde Chun et bombeattentat mot en sørkoreansk regjeringsdelegasjon iRangoon (Burma), hvorav 17 medlemmer av regjeringen (blant annet fire ministre, blant dem utenriksministeren) ble drept og 15 andre såret. Det ble formodet atNord-Korea stod bak, men bevis på dette ble ikke fremlagt.
Etter gjentagne protester mot hans autoritære regime og trussel om atde olympiske leker som Sør-Korea skulle være vert for, ville bli innstilt, trådte han frivillig tilbake fra presidentposten i 1988. Han ble etterfulgt av sin støttespiller,Roh Tae-woo.
Han ble i 1996 dømt til døden for å ha beordret henrettelser av opposisjonelle, men ble benådet vedKim Dae-jungs inngripen.
_Presidential_Portrait.jpg)
