| Christian Sparre | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. juli1859[1][2] | ||
| Død | 30. nov.1940[1] (81 år) Portland[3] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker,skribent,offiser,sjømann | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Krigsskolen Sjøkrigsskolen | ||
| Far | Ole Jacob Sparre | ||
| Søsken | Hans Jacob Sparre Inga Sparre Dahl Fin Sparre | ||
| Parti | Venstre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
| Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden St. Olavs Orden | ||
Christian Herman Sparre (født30. juli1859 iHøland, død30. november1940 iPortland iUSA) var en norskviseadmiral,forfatter ogpolitiker for partietVenstre. Som forfatter skrev han vanligvis underpseudonymetFredrik Viller.[4]
Sparre var venstremann, og fra6. november1900 var han statsråd vedstatsrådsavdelingen i Stockholm iJohannes Steens andre regjering. Han gikk ut av regjeringen22. desember1901, da han ble utnevnt til kommanderende admiral.[4]
Han ble innvalgt tilStortinget fraHorten krets i 1913 og 1916, der han var nestformann iMilitærkomitéen. Han var også tredje vararepresentant fra 1892–94.[4]
Fra 1908 til 1910 var han medlem avbystyret iKristiania.[4]
Han tjenestegjorde på redningsskipet «Heimdal» flere vintre, og fra 1881 var hanløytnant iMarinen. Han ble forfremmet tilpremierløytnant i 1884 ogkaptein i 1894. Fra 1898 til 1900 var han sjef forSjøkrigsskolen, og i 1900 ble han utnevnt tilkommandørkaptein, året etter til viseadmiral. Fra23. desember1901 var han kommanderende admiral og sjef for marinestyrelsen. Fra 1910 til 1918 var sjef for første sjømilitære distriktskommando.[4]
Christian Sparre var generalsekretær forNorges forsvarsforening fra 1890–93. Han var sekretær i forsvarskommisjonen som la frem en plan for Forsvarets, og da særlig kystforsvarets og befestningsforsvarets utvikling. Leder for kommisjonen var daværende kommandørJohan Koren, tidligere høyrestatsråd i «Aprilministeriet». Kommisjonens innstilling av februar 1892, som primært anbefalte en styrking av kystforsvaret, fikk anerkjennelse i både venstre- og høyrepressen.[5]
Våren 1905 var Sparre ogJacob Børresen, sjef for marinens hovedstyrke Skagerrakeskadren, uenige om hvordan marinens fartøyer burde anvendes i tilfelle krig med Sverige. Sparre vurderte marinens situasjon nøkternt og foretok forsiktige disposisjoner av flåten iKristianiafjorden. Børresen var derimot drevet av stort pågangsmot, og var mer enn villig til å angripe Sverige til sjøs.
Den bitre «admiralstriden» ble ikke avgjort før i 1909, ved en voldgiftsrett opprettet for anledningen i Lagtingsalen i Stortinget. Voldgiftsrettens kjennelse førte til at Sparre måtte søke avskjed fra embetet som kommanderende admiral. Også Børresen fikk så mye kritikk for sin opptreden i 1905, at han måtte søke avskjed.
Etter voldgiftsaken ble Sparre sjef for første sjømilitære distriktskommando, en stilling han holdt frem til 1918.
I 1920 var han var formann for den norske delegasjon til den internasjonale sjørettskonferansen iGenève.
Han har utgitt en rekke bøker, mange av dem sjøfarts- og kriminalromaner under pseudonymet Fredrik Viller.
Christian Sparre i ble i 1901 utnevnt til ridder av 1. klasse avSt. Olavs Orden og i 1903 forfremmet til kommandør av 1. klasse. Videre ble han tildelt en rekke utenlandske ordener:[4]
Han var innehaver avKroningsmedaljen 1906 ogKong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1930.[4]
Han var bror til arkitektHans Jacob Sparre, sønn avstadsfysikus, stortingsmannOle Jacob Louis Sparre (1831–1889) og første hustru Anna Petronelle Enger (1835–1866).
I 1885 ble han gift med Constance Peterson (1861–1924) fraMoss.[4]