| Christen Smith | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. okt.1785[1] Drammen (kildeforhold: nær)[1] | ||
| Død | 22. sep.1816[2][3] (30 år) Kongo[2] | ||
| Beskjeftigelse | Botaniker,lege,universitetslærer, samler | ||
| Utdannet ved | Københavns Universitet | ||
| Far | Anders Smith | ||
| Søsken | Gabriel Smith | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Christen Smith (født17. oktober1785 iSkoger vedDrammen, død22. september1816 vedKongoelven) var en norsk naturforsker. Han var den første som ble utnevnt som professor i økonomi i Norge.
Han var sønn av Anders Smith i Drammen.[4]
Han ble student i1801, tokmedisinsk embetseksamen1808 og var praktiserendelege i Norge1809–1812. Han ble konstituert som fysikus i Jarlsberg i 1808 og ble lege ved Frederiks Hospital i København i 1809. Sammen med den danske professorenJ. W. Hornemann reiste han1803–1813 sammen med utenlandske forskere gjennom store deler av Norge, blant annet sompioner iJotunheimen, og gjordebotaniske undersøkelser. Smith var overbevist om at den «høie Fjeldarm» mellom «Sæterdalen og Sjødalen» i Vågå og Bøverdalen i Lom utgjorde den høyeste del avLangfjellene, og at Svartdalstindene og Besshø var blant de høyeste punktene. Fjellområdet mellom Valdres og Vågå beskrev han som tilholdssted for «uhyre Flokke» av reinsdyr og han kom med forslag om tamreindrift i området.[4]
Smith regnes sammen medJens Esmark som førstebestigere avGaustatoppen i august1810.[5]
I1814 ble han utnevnt til professor i «statsøkonomie og botanikk» vedUniversitetet i Christiania, men kom aldri til å tiltre i stillingen. Smith hadde ingen utdanningen innenfor det som i dag regnes som faget økonomi. På den tiden var økonomi som universitetsfag praktisk innrettet og preget avmerkantilismen. Utnyttelse av landets naturressurser sto sentralt blant annet gjennom landbruket. Smiths reiser i landets indre overbeviste ham om at naturressursene der hadde økonomisk verdi.[4] I 1815 besøkte han sammen medLeopold von BuchKanariøyene.
På oppfordring avRoyal Society iLondon ble han i1816 som botaniker oggeolog med på en vitenskapelig ekspedisjon for utforskning av elvenKongos nedre løp. Kongos løp var på denne tiden i hovedsak ukjent. Ekspedisjonen var i regi av den britiske marine. Planen var å utruste det ene av ekspedisjonens skip, «Congo», medJames Watts dampmaskin og skovler slik at det ville bli verdens første dampbåt. Det ville være lettere å ta seg opp Kongo med dampbåt enn med seil. «Congo» viste seg uegnet til dampdrift og maskinen ble tatt ut igjen, «Congo» ble utstyrt med to ekstra, avtagbare kjøler for å kunne fungere både på åpent hav og i elv. Ekspedisjonen ble en tragedie. Smith og 21 av et mannskap på 56 døde av tropefeber. Gartneren fra Kew Garden overlevde turen og tok vare på Smiths dagbøker og samlinger fra Kongo, hvoriblant etherbarium med 620 arter hvorav 250 var nye for vitenskapen. Smiths legeme ble senket i havet 22. september 1816 utenfor Kongos munning.[4]
AutornavnetC.Sm. brukes for planter som han har beskrevet.
Smiths søknad om reisemidler fra Det Kgl Selskab for Norges Vel gjøre rede for bakgrunnen i en eneste lang setning:[4]
«Neppe fortiener noget Land i Norden Naturforskerens Opmærksomhed mere, end vort Norge. Indtagende en Strækning af mere end 200 Mile fra Nord til Syd, besat med uhyre Fjeldrygge af de fleste Formationer, med Toppe, der naae op over den evige Snee-Regionens Grændser, gjennemskaaret af Dale, der i ommermaanederne nære et næsten tropisk Clima, forsynt med en uoverskuelig Mængde Søer og Elve, med de muligste Afvæxlinger af dyrkbart Land, Skove, Heder, Myre og Fjeldørkener, endelig begrændset at en Havbred, der med alle de Øer, alle de Bugter og Fjorde, den danner, vel ikke har sin Lige, kunde dette Land ikke andet end frembyde en sjelden Storhed i Natur-Phænomener, og en Mangfoldighet af Frembringelser i alle Naturens Riger, hvis Anskuelse maatte være ligesaa interessant og berigende for Videnskaberne, som Kundskab om disses oekonomiske Andvendelse vigtig for Landets Tarv.»
Christen Smith: Forslag til botanisk-oekonomisk Reise i Norge Sommeren 1812
Flere av hans etterlatte skrifter ble også utgitt av hans venn botanikerenMartin Richard Flor.