| Christen Heiberg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. nov.1799[1][2][3] Bergen | ||
| Død | 18. mars1872[1][3] (72 år) Christiania[4] | ||
| Beskjeftigelse | Lege,kirurg,professor | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo Bergen Katedralskole | ||
| Søsken | Johan Fritzner Heiberg | ||
| Barn | Hjalmar Heiberg Thorvald Heiberg | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund[5] | ||
| Utmerkelser | Ridder av St. Olavs Orden (1853–1866; avslutningsårsak: forfremmelse) Kommandør av St. Olavs Orden (1866–) Nordstjerneordenen | ||
Christen Heiberg (1799–1872) var en norsk kirurg og professor med tilnavnet «Christen Kniv», mest kjent for å ha brakt moderneanestesi til landet.[6]
Etterexamen artium fraBergen katedralskole i 1817, var han blant de første som studerte medisinvedDet Kongelige Frederiks Universitet iKristiania, der det medisinske fakultet ble opprettet 1814. Der deltok han i en «fysiografisk forening» med jevngamleNiels Henrik Abel,Balthazar Mathias Keilhau,Christian Peder Bianco Boeck,Jens Johan Hjort (1798–1873) ogBernt Wilhelm Schenck.Han fikk sin embedseksamen i 1822 og reiste 1823–24 på studietur tilKøbenhavn sammen med studentkollegaChristian Wisbech (1801–62), også fra Bergen.[7]
Han fikk jobb ved det nystartedeRikshospitalet 1826, og publiserte kvartalsberetninger derfra. Heiberg startet med tretten kolleger «Lægevidenskabelig Journal-Læseselskab» i 1826.[8] I 1828 ble hanlektor i medisin vedDet Kongelige Frederiks Universitet der han oppnåddedoktorgrad i 1830. Han var i 1833 med å starte Christiania Lægeforening, som senere bleDet norske medicinske Selskab. Etter studietur til Tyskland og Paris 1835, overtok han i 1836professoratet i kirurgi og øyesykdommer etterMagnus Andreas Thulstrup (1769–1844). Samtidig ble hanoverlege vedRikshospitalet. I 1848 var han den første som bruktekloroform (på pasienten).Så reiste han til Wien 1845 og Berlin 1857. På slutten konkurrerte Heiberg medArmauer Hansen om å finne årsaken tilspedalskhet og døde i 1872, året før Hansen fantleprabasillen.[9]
Han var far til kirurgenHjalmar Heiberg (1837–97) og farfar til malerenJean Heiberg (1884–1976).Broren Johan Fritzner Heiberg (1805–83) var også kirurg. Etter Christen Heibergs bortgang i 1873 var hans brorsønnJacob Munch Heiberg (1843–88) en av søkerne til professoratet,som forøvrig gikk tilJohan Storm Aubert Hjort (1835–1905).
Han eide en bygård på hjørnet avKarl Johans gate (Oslo) ogRosenkrantz' gate (Oslo), den såkalte «Heiberggården», oppført 1844 avJohan Henrik Nebelong. Det er nr. 31 iKarl Johan-kvartalet. Selv bodde han i andre etasje, mensAnton Martin Schweigaard bodde i første. Fra 1848 til 1851 drevFredrik Glad Balchen sin nystartededøveskole her. Med andre gårdeiere ble Heiberg medeier av den motstående tomt (såkalt «Gårdeiertomten»), som i dag erStudenterlunden med hjemmel om at området ikke skulle bebygges, man ønsket ikke tettbebyggelse. Etter hans død i 1872, ble Heiberggården kjøpt av konditorJulius Fritzner som bygde på en etasje og åpnetGrand Hotel i 1874.[10]
Han lot i 1848 oppføre en sommerbolig på Tøyen, en av landets første sveitservillaer. Disse «Heiberghusene» (to hus forbundet av en svalgang) var også tegnet avJohan Henrik Nebelong. Området rundt ble kalt «Heibergløkka», og er i dag den eneste gjenværende av tjue «professorløkker» som ble anlagt etter området ble regulert (ved kongelig resolusjon).[11] EtterOslo kommune overtok de i 1935 ble de til samfunnshus en tid.[12] Villaene ble i 1964 restaurert og man fikk «Heibergløkka barnehage» som fremdeles (2013) er i drift.[13]