Radartopografi viser kraterets diameter på 180 kilometer. Langs omkretsen av krateret er det en sirkel medcenoter.
Chicxulubkrateret (IPA-uttale:/tʃʼikʃuluɓ/) er etnedslagskrater, hvor den ene halvdelen ligger under jorden inne påYucatánhalvøya iMexico, mens den andre halvdelen ligger under havet utenfor halvøyen. Sentrum av krateret ligger omtrent ved byenChicxulub. Undersøkelser har vist at nedslaget fant sted i den siste delen avkrittiden, for 66 millioner år siden.[1] Dette sammenfaller i tid medKritt-paleogen-utryddelsen som utryddet 75% av dyre- og plantearter på jorden, inkludertdinosaurene.
Krateret har en diameter på 150 kilometer, og er 20 kilometer dypt. Det er det nest største kjente nedslagskrateret på jorda. Chicxulubkrateret ble oppdaget av geofysikerne Antonio Camargo og Glen Penfield på 1970-tallet i forbindelse med oljeleting. I 2016 ble det tatt boreprøver av selve nedslagsområdet på flere hundre meters dybde. Undersøkelsene av boreprøvene bekreftet teoriene om dette nedslagets effekt.
Meteoritten, ellerChicxulub-asteroiden, anslås å ha vært omtrent minst 11 kilometer og kanskje så stor som 81 kilometer i diameter.[2] Nedslaget framkalte enormetsunamier som bevegde seg i alle retninger. Støv og andre partikler nådde høyt opp iatmosfæren, hvor de blokkerte for sollyset. Det etterfølgende, kraftige temperaturfallet overalt på jorden tilsvarer denatomvinteren som ville blitt følgen av enatomkrig.
Tidspunktet for meteorittnedslaget stemmer godt overens medteorien til fysikerenLuis Alvarez, og sønnen hans, geologenWalter Alvarez, som kan forklare utslettelsen avdinosaurene. De påstår at det voldsomme fallet i antallet arter (også for andre arter enn dinosaurene) kan være forårsaket nettopp av en meteoritt på denne størrelsen.
Hovedbeviset ligger i et tynt,iridiumholdig lag som inneholdet mikro-tektitter, som adskiller krittidens lag frapaleogen overalt på jorden (K/Pg-grensa). Iridium er et sjeldent metall på jorden, men er vanlig i meteoritter. Man forestiller seg at begivenhetsforløpet i forbindelse med nedslaget er helt eller delvis skyld i det voldsomme tapet av arter nettopp ved overgangen mellem krittiden og tertiærtiden. Selv om det fortsatt er strid om hendelsen, er Alvarez' nedslagsteori den som i dag er akseptert av de fleste forskere.
