Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Chelsea FC

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denne artikkelentrenger flere eller bedrereferanser forverifikasjon. Du kanforbedre denne artikkelen ved å legge innreferanser tilgode kilder.Hvem som helst kanfjerne kildeløst materialeuten forvarsel, men den foretrukne tilnærmingen er i første omgang å markere de setningene/påstandene som trenger kildebelegg ved å tilføye{{Trenger referanse|dato=2025-11}} etter påstanden.2025-05
Chelsea
Chelsea Football Club
Stiftet10. mar. 1905
Nettsidewww.chelseafc.com
Idrettsgren(er)Fotball
SponsorYokohama Rubber Company
Kallenavn«The Pensioners» (til 1952), «The Blue Lions» og «The Blues» (mest kjente)
HjemmebaneStamford Bridge
Kapasitet40,832[1]
LigaPremier League (2024/2025)
GrunnleggerGus Mears,Joseph Mears
LandStorbritannia
StedLondon
EierTodd Boehly
Annet6.-plass iPremier League 2023/24
Administrasjon
StyrelederUSAs flaggTodd Boehly
HovedtrenerItalias flaggEnzo Maresca
Ass. trenerArgentinas flaggWilly Caballero
Hjemmedrakt
Fil:Kit socks chelsea2425a.png
Bortedrakt
Infoboks sist oppdatert:
22. mai 2024

Chelsea Football Club er enengelskfotballklubb som spiller iPremier League. Klubben ble stiftet den 10. mars 1905 på The Rising Sun Pub (nå The Butchers Hook) avHenry Augustus Mears og brorenJoseph, og ble valgt inn iThe Football League samme år. Chelsea spiller hjemmekampene sine påStamford Bridge, som ligger i bydelenHammersmith og Fulham sørvest iLondon.

Historie

[rediger |rediger kilde]

Tidlig historie

[rediger |rediger kilde]

Chelsea, eller «The Blues», ble før kalt «The Pensioners» (til 1952) på grunn av sitt første emblem, som var en pensjonert soldat. De gamle britiske soldatene ble behandlet på sykehuset i Chelsea. Siden 1953 har Chelseas emblem bestått av en blå løve. Denne løven er bakgrunnen for Chelseas uoffisielle kallenavn «The Blue Lions», som er et slags sekundært kallenavn etter «The Blues». «The Blue Lions» er mest brukt muntlig blant Chelsea-fans, men noen supportergrupper innad i Chelsea har valgt å kalle seg nettopp «The Blue Lions». Hovedsakelig blir dette kallenavnet brukt for å skille Chelsea fra andre blåfargede klubber, ettersom «The Blues» er et kallenavn som blir brukt av flere klubber, somBirmingham City,Everton,Ipswich Town og flere.

Chelseas første manager fra 1905 til 1906 var John Robertson.

1950- og 1960-årene

[rediger |rediger kilde]

Den tidligereArsenal ogEngland-spissenTed Drake ble manager i 1952 og begynte å modernisere klubben. Han fjernet klubbens «Pensioners»-klubbmerke, gjorde tiltak i junioravdelingene og satte opp nye treningsstrukturer. Drake var manager da Chelsea vant sitt første store trofé, ligagullet i1954–55. Sesongen etter startetUEFA oppSerievinnercupen, som nå er blitt til Mesterligaen. MenThe Football League ogFA, som var motstandere av at engelske klubber skulle delta i europacupen, overtalte Chelsea til å trekke seg fra turneringen.

Gjennom1960-årene fortsatte Chelsea å jakte trofeer, men kom ofte på andreplass. Chelsea var på vei til å vinne både ligaen, FA-cupen ogligacupen i slutten av1964–65-sesongen, da laget til slutt endte opp med seier i ligacupen.

1970- og 1980-årene

[rediger |rediger kilde]

I 1970 vant Chelsea FA-cupen, men først etter omkamp motLeeds. Det var to harde kamper med mange harde taklinger, som skapte et rivaliserende forhold mellom de to klubbene. Chelsea vant sitt første europacup-trofé ved å slåReal Madrid iUEFA-cupfinalen i 1971.

På slutten av1970-årene og begynnelsen av1980-årene ble det igangsatt en ambisiøs oppgradering av Stamford Bridge, og det gikk utover den finansielle situasjonen til klubben. Stjernespillere ble solgt, og Chelsea rykket ned til 2. divisjon. Chelsea hadde også problemer medhooligans, og «Chelsea Headhunters» var blant de mest beryktedehooligans i England.

I 1982 ble Chelsea overtatt av finansmannen Ken Bates, som kjøpte klubben for ettpund, tilsvarende ca. 9norske kroner. De sportslige resultatene lot vente på seg, og klubben var nær ved å rykke ned til 3. divisjon for første gang. I 1983 klarte manager John Neal å bygge opp et nytt lag til tross for den anstrengte økonomien. Chelsea vant 2. divisjon i1984–85, og rykket opp til 1. divisjon. Laget rykket ned igjen i1988, for så å rykke rett opp igjen neste sesong.

1990-årene og begynnelsen av 2000-årene

[rediger |rediger kilde]

Chelsea begynte1990-årene i 1. divisjon og fra1992–93-sesongen i den nyePremier League, med plasseringer fra 11 til 14.-plass. I 1994 spilte laget FA-cupfinale motManchester United som endte med 4–0-tap.Ruud Gullit, som i 1987 ble kåret tileuropas beste spiller, overtok som spillende manager i 1996. Han hentet blant annet flere store internasjonale navn til klubben. I 1997 vant Clelsea FA-cupen før Gullit ble erstattet avGianluca Vialli i 1998. Med Vialli som manager vant laget både ligacupen ogCupvinnercupen i 1998. MedClaudio Ranieri som manager vant Chelsea FA-cupen i 2000 og kom til kvartfinalen i Mesterligaen i sesongen 2003-04. Chelsea kvalifiserte seg også til Mesterligaen året etter.

Roman Abramovitsj kjøper klubben

[rediger |rediger kilde]

I juni 2003 slet klubben økonomisk, og Ken Bates solgte klubben til den russiske oljemilliardærenRoman Abramovitsj for 140 millioner pund. Abramovitsj brukte ca. 800 millioner kroner på spillerkjøp, og foretok store endringer. Da Ranieri ikke klarte å etterkomme den nye eierens krav om trofeer, ble han erstattet av portugiserenJosé Mourinho som året før hadde vunnet Mesterligaen og den portugisiske ligaen medPorto. Under Mourinho vant Chelsea Premier League i2004–2005 og2005–06 samt FA-cupen i 2007 og ligacupen i 2005 og 2007. Mourinho og Abramovitsj kom ikke overens, og de ble enige om at deres veier skulle skilles.

Daværende sportsdirektørAvram Grant ble ansatt som ny manager, og han tok Chelsea til lagets første Mesterliga-finale, som endte med tap for Manchester United. Grant ble sparket etter sesongen, og erstatterenLuiz Felipe Scolari var manager fra juli 2008 til februar 2009.Guus Hiddink tok over som manager ut sesongen, og Chelsea vant FA-cupen 2009.

Carlo Ancelotti ble manager for Chelsea foran2009–10-sesongen. I Ancelottis første sesong som manager vant Chelsea «The Double», og Chelsea ble det første laget i toppdivisjonen siden 1963 til å score over hundre mål da de endte på 103. Ancelotti fikk sparken 22. mai 2011 etter sesongens siste kamp som endte med 1-0-tap for Everton.

Før2011–12-sesongen bleAndré Villas-Boas ansatt som ny manager. Han hadde en fortid i Porto, som han ledet til ligagull, cupgull og seier iEuropaligaen. Villas-Boas fikk en god start som manager for Chelsea, som tok 22 av 30 mulige poeng på de ti første kampene. Etter nyttår uteble derimot resultatene, og Villas-Boas ble erstattet som manager av den daværende assistent-trenerenRoberto Di Matteo i mars 2012. Etter at Roberto Di Matteo kom inn som manager, oppnådde han en av de mest suksessrike sesongene i klubbens historie. Di Matteo tok Chelsea til sitt syvende FA-cup-trofé, det fjerde i løpet av de seks siste sesongene. I tillegg tok han Chelsea til finalen i Mesterligaen etter å ha vunnet 4-1 motNapoli i returoppgjøret (de tapte 3-1 første kamp), og 3-2 motBarcelona sammenlagt over to kamper. I finalen møtte deBayern München. Etter full tid var resultatet 1-1, og lagene måtte ut iekstraomganger. Da det heller ikke etter ekstraomganger ble noen avgjørelse, måtte vinneren avgjøres vedstraffesparkkonkurranse.Didier Drogba kunne etterhvert sette den avgjørende straffen i mål, og Chelsea vant Mesterligaen for første gang.

Roberto Di Matteo fikk sparken som manager 22. november 2012 etter en serie svake resultater.Rafael Benitez overtok som midlertidig manager samme dag, og signerte kontrakt frem til sommeren. Supporterne ville ikke ha Benitez,[trenger referanse] men Chelsea vantEuropaligaen motBenfica SL (2-1). Målene ble scoret avFernando Torres ogBranislav Ivanović. Sistnevnte scoret på overtid. Etter at kontrakten til Benitez gikk ut, ble José Mourinho ansatt som manager igjen.

Chelsea vant deres 5. seriegull etter2014/15 sesongen. Gullet ble sikret 3. mai med en 1-0 seier motCrystal Palace, 3 runder før sesongen ble avsluttet.Eden Hazard ble, som første belgier, kåret til årets spiller i den engelske toppdivisjonen.[2]

Trener 2016–18 varAntonio Conte som brakte seier iPremier League 2016/17 ogFA-cupen 2017–18, etterfulgt avMaurizio Sarri i 2018.[3]

Stamford Bridge

[rediger |rediger kilde]
Stamford Bridge 24. oktober 2009
Foto: Jason Bagley

Hjemmebanen til Chelsea er Stamford Bridge og er det eneste stadionet Chelsea har hatt. Stamford Bridge ble åpnet offisielt 28. april 1877, og er det eldste stadionet i Premier League. Stadionet har en kapasitet på 42 055 tilskuere. Stadionet har fire avdelinger: West Stand, East Stand, The Shed og Matthew Harding Stand. The Shed og Matthew Harding Stand er der de mest vokale og lojale supporterne sitter.

Rivaler

[rediger |rediger kilde]
Mangler referanser: Dette avsnittet trengerflere eller bedrereferanser forverifikasjon. Hjelp gjerne til med åforbedre dette avsnittet, ved å legge tilpålitelige kilder (en). Materiale uten kilder kan bli fjernet.

Chelsea sin nærmeste nabo erFulham, som regnes som Chelseas lokalrival. Likevel er det mange Chelsea-fans som ikke ser på Fulham som sine største rivaler, da Chelsea og Fulham i mange år har spilt i forskjellige divisjoner. En undersøkelse foretatt av Planetfootball.com i 2004 viser at mange Chelsea-fans ser på London-rivaleneArsenal ogTottenham som sine aller største konkurrenter. I mindre grad er også Manchester United rivaler, grunnet flere års kniving om ligagullet og andre trofeer.Queens Park Rangers er en annen klubb fra Vest-London, men den har ikke vært ansett som store rivaler for Chelsea.

Produsenter og sponsorer av draktene

[rediger |rediger kilde]
PeriodeProdusentSponsor
1987–1993UmbroCommodore
1993–1994UmbroAmiga
1994–1997UmbroCoors
1997–2001UmbroAutoglass
2001–2005UmbroFly Emirates
2005–2015Umbro/AdidasSamsung mobile/Samsung
2015–2017AdidasYokohama
2017–2020NikeYokohama
2020–2023NikeThree UK
2023–NikeInfinite Athlete

Meritter

[rediger |rediger kilde]
TroféAntallÅr
Engelske turneringer1. divisjon /Premier League61954/55,2004/05,2005/06,2009/10,2014/15,2016/17
FA-cupen81969/70, 1996/97, 1999/00, 2006/07, 2008/09, 2009/10, 2011/12, 2017/18
Ligacupen51964/65, 1997/98, 2004/05, 2006/07, 2014/15
FA Community Shield41955, 2000, 2005, 2009
Full Members Cup21985/86, 1989/90
Europeiske turneringerUEFA Champions League22011/12,2020/21
Cupvinnercupen21970/71, 1997/98
UEFA Super Cup21998,2021
UEFA Europa League22012/13,2018/19
UEFA Conference League12024/25
VerdensturneringerFIFA Club World Cup12025
FIFA Intercontinental Cup12021
Totalt antall trofeer36

«Doubles»

[rediger |rediger kilde]
  • 1997/98: Ligacupen & Cupvinnercupen
  • 2004/05: Premier League & Ligacupen
  • 2006/07: FA-cupen & Ligacupen
  • 2009/10: Premier League & FA-cupen
  • 2011/12: Mesterligaen & FA-cupen
  • 2014/15: Premier League & Ligacupen
  • 2021/22: UEFA Super cup & FIFA club world cup

Chelsea FC er den eneste klubben i Europa som har vunnet alle de fem forskjellige europeiske turneringene, UEFA Champions League, UEFA Europa League, UEFA Conference League, UEFA Super Cup, og den gamle UEFA Cupvinnercupen.[trenger referanse] Chelsea ble etter finaleseieren i 2012 i Mesterligaen det femte engelske fotballaget til å vinne Champions League.[trenger referanse]

Finaler og semifinaler

[rediger |rediger kilde]
  • Finalist iFA-cupen (8): 1915, 1967, 1994, 2002, 2017, 2020, 2021, 2022
  • Finalist iLigacupen (5): 1972, 2008, 2019, 2022, 2024
  • Finalist iUEFA Champions League (1): 2008
  • Finalist i FIFA Club World Cup (1): 2012
  • Finalist i UEFA Super Cup (3): 2012, 2013, 2019
  • Finalist i Community Shield (9): 1970, 1997, 2006, 2007, 2010, 2012, 2015, 2017, 2018
  • Vinner av 2. Divisjon (2): 1983/84, 1988/89
  • 2.-plass iPremier League (4): 2003/2004, 2006/2007, 2007/2008, 2010/2011
  • Semifinalist iUEFA Champions League (5): 2004, 2005, 2007, 2009 og 2014
  • Inter-Cities Fairs Cup (1): 1965/66
  • Semifinalist i UEFA Cup Winners cup (2): 1994/95, 1998/99
  • Semifinalist i FA-cupen (11): 1910/11, 1919/20,1931/32,1949/50,1951/52, 1964/65, 1965/66, 1995/96, 2005/06, 2012/13, 2023/24
  • Semifinalist i Ligacupen (6): 1972/73, 1984/85, 1990/91, 2001/02, 2012/13, 2017/18

Norske spillere

[rediger |rediger kilde]
Spillere med seniorkontrakt
NavnÅrKamperMål
Erland Johnsen1989–19971361
Tore André Flo1997–200014950

Managere

[rediger |rediger kilde]
Antonio Conte var manager fra 2016 til 2018.
ManagerPeriode
John Tait Robertson1905–1907Bobby Campbell1988–1991Rafael Benítez2012–2013(midl.)
David Calderhead1907–1933Ian Porterfield1991–1993José Mourinho2013–2015
Leslie Knighton1933–1939David Webb1993Guus Hiddink2015–2016(midl.)
Billy Birrell1939–1952Glenn Hoddle1993–1996Antonio Conte2016–2018
Ted Drake1952–1961Ruud Gullit1996–1998Maurizio Sarri2018–2019
Tommy Docherty1962–1967Gianluca Vialli1998–2000Frank Lampard2019–2021
Dave Sexton1967–1974Claudio Ranieri2000–2004Thomas Tuchel2021–2022
Ron Suart1974–1975José Mourinho2004–2007Graham Potter2022–2023
Eddie McCreadie1975–1977Avram Grant2007–2008Bruno Saltor2023(midl.)
Ken Shellito1977–1978Luiz Felipe Scolari2008–2009Frank Lampard2023(midl.)
Danny Blanchflower1978–1979Guus Hiddink2009(midl.)Mauricio Pochettino2023–2024
Geoff Hurst1979–1981Carlo Ancelotti2009–2011Enzo Maresca2024–
John Neal1981–1985André Villas-Boas2011–2012
John Hollins1985–1988Roberto Di Matteo2012

Klubbstyre

[rediger |rediger kilde]

Chelsea FC

[rediger |rediger kilde]
Eier:Todd Boehly

Chelsea FCs Hovedstyre

[rediger |rediger kilde]
Styreleder: Todd Boehly
Adm. Direktør: Marina Granovskaia og Eugene Tenenbaum
Finans og drift direktør: Chris Alexander
Klubb Sekretær: David Barnard
Direksjonssekretær: Alan Shaw

Spillerstall

[rediger |rediger kilde]

Oppdatert 5. september 2025[4]

Nr.PosisjonSpiller
1Spanias flaggKRobert Sánchez
3Spanias flaggFMarc Cucurella
4Englands flaggFTosin Adarabioyo
5Frankrikes flaggFBenoît Badiashile
6Englands flaggFLevi Colwill
7Portugals flaggAPedro Neto
8Argentinas flaggMBEnzo Fernández
9Englands flaggALiam Delap
10Englands flaggACole Palmer
11Englands flaggAJamie Gittens
12Danmarks flaggKFilip Jörgensen
14Portugals flaggMBDário Essugo
17Brasils flaggMBAndrey Santos
20Brasils flaggFJoão Pedro
21Nederlands flaggFJorrel Hato
Nr.PosisjonSpiller
23Englands flaggFTrevoh Chalobah
24Englands flaggFReece James
25Ecuadors flaggMBMoisés Caicedo
27Frankrikes flaggFMalo Gusto
29Frankrikes flaggFWesley Fofana
32Englands flaggATyrique George
34Englands flaggFJosh Acheampong
38Spanias flaggAMarc Guiu
41Brasils flaggAEstêvão
44USAs flaggKGabriel Slonina
45Belgias flaggMBRoméo Lavia
49Argentinas flaggAAlejandro Garnacho
Argentinas flaggAFacundo Buonanotte
Ukrainas flaggAMykhajlo Mudryk


Utlånte spillere

[rediger |rediger kilde]

[5]

Nr.PosisjonSpiller
15Senegals flaggANicolas Jackson(hosBayern München til 31. mai 2026)
30Argentinas flaggFAaron Anselmino(hosBorussia Dortmund til 31. mai 2026)
Englands flaggMBLeo Castledine(hosHuddersfield til 31. mai 2026)
Englands flaggKTeddy Sharman-Lowe(hosBolton til 31. mai 2026)
Englands flaggAJimmy-Jay Morgan(hosPeterborough United til 31. mai 2026)
Brasils flaggADeivid Washington(hosSantos til 31. mai 2026)
Englands flaggMBKiano Dyer(hosVolendam til 31. mai 2026)
Englands flaggARonnie Stutter(hosBarnet til 31. mai 2026)
Nr.PosisjonSpiller
Belgias flaggKMike Penders(hosStrasbourg til 31. mai 2026)
Frankrikes flaggFMamadou Sarr(hosStrasbourg til 31. mai 2026)
Ecuadors flaggMBKendry Paez(hosStrasbourg til 31. mai 2026)
Englands flaggFBrodi Hughes(hosAFC Wimbledon til 31. mai 2026)
Englands flaggFIshe Samuels-Smith(hosSwansea til 31. mai 2026)
USAs flaggFCaleb Wiley(hosWatford til 31. mai 2026)
Englands flaggMBOmari Kellyman(hosCardiff til 31. mai 2026)


Reservespillere U23

[rediger |rediger kilde]

Oppdatert 14. september 2024[6]

Nr.PosisjonSpiller
Englands flaggKMax Merrick
Englands flaggFTravis Akomeah
Sveriges flaggFGenesis Antwi
Englands flaggFSomto Boniface
Englands flaggFBrodi Hughes
Englands flaggFHarrison Murray-Campbell
Englands flaggFRichard Olise
Englands flaggFIshé Samuels-Smith
Englands flaggFZak Sturge
Englands flaggFKaiden Wilson
Englands flaggMBReiss Denny
Englands flaggMBKiano Dyer
Englands flaggMBOllie Harrison
Nr.PosisjonSpiller
Englands flaggMBHarrison McMahon
Englands flaggMBSamuel Rak-Sakyi
Englands flaggMBFrankie Runham
Finlands flaggMBJimi Tauriainen
Englands flaggMBHarvey Vale
Ghanas flaggAAto Ampah
Englands flaggAAlex Matos
Englands flaggADonnell McNeilly
Englands flaggAShumaira Mheuka
Englands flaggAJimmy-Jay Morgan
Jamaicas flaggADujuan Richards
Englands flaggAZain Silcott-Duberry
Irlands flaggAShaun Wade


Akademispillere U18

[rediger |rediger kilde]

Oppdatert 14. september 2024[7]

Nr.PosisjonSpiller
Englands flaggKJack Austin
Englands flaggKKai Crampton
Englands flaggKHudson Sands
Englands flaggFMarcell Washington
Irlands flaggFHarry McGlinchy
Englands flaggFHarry Rodda
Englands flaggFOlutayo Subuloye
Nr.PosisjonSpiller
Englands flaggFJoseph Wheeler-Henry
Portugals flaggMBLeo Cardoso
USAs flaggMBLandon Emenalo
Englands flaggMBSol Gordon
Marokkos flaggMBYahya Idrissi
Englands flaggAKobe Barbour


Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^General Club Information
  2. ^[1]
  3. ^Chelsea appoint Maurizio Sarri as head coach and sign midfielder Jorginho fra theguardian.com den 13. juli 2018.
  4. ^Senior
  5. ^On Loan
  6. ^Development squad
  7. ^Under-18s

Eksterne lenker

[rediger |rediger kilde]
Chelsea FC – 2025/2026
Lag
Serierunder
Statistikk
Lagartikler for 2025/26
Oppslagsverk/autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Chelsea_FC&oldid=25424771»
Kategorier:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp