Changchun (forenklet kinesisk: 长春;tradisjonell kinesisk: 長春;pinyin:Chángchūn;Wade-Giles:Ch'áng-ch'ūn) er hovedstad i provinsenJilin i det nordøstligeKina. Bynavnet betyr «lang vår». Befolkningen innen det bymessige område var i2005 på 2 541 729 (offisielt overslag), men i hele det subprovinsielle område var det 7,12 millioner.
Changchun var under navnetHsinking (Xinjing, kinesisk 新京) hovedstad iManchukuo, en formelt uavhengig stat ledet av landets siste keiserPu-yi, men reelt etjapanskkontrollert lydrike, fra1931 til1945.
Etter atKuomintang etterannen verdenskrig hadde inntatt byen, brøtden kinesiske borgerkrig ut på nytt. Etter en rekke militære tilbakeslag i Mansjuria, særlig under forsøkene på å innta de større byene, klarte kommunistene etter hvert å sikre seg området.Maos fremste virkemiddel var en nådeløshet som utløste lammende frykt. Da hans tropper ikke klarte å innta Changchun ved et direkte angrep i1948, beordret han at byen skulle sultes ut:«Gjør Chungchao om til en dødens by». Forsvarernes kommandør general Cheng Tung-kuo, en krigshelt fra kampene mot japanerne, nektet å kapitulere. Ettersom det ikke var mat nok til å brødfø de 500.000 innbyggere til juli, forsøkte han å evakuere sivilbefolkningen.Lin Biaos ordre var, med Maos ryggdekning,«Forby sivilbefolkningen å forlate byen». Det utløste snart den ønskede hungersnød, og etter fem måneders beleiring var befolkningen nede i 170.000. Mannefallet var med andre ord større enn under de japanskemassakrene i Nanjing i1937. Byen falt, og strategien – å sulte ut befolkningen – ble benyttet også i en rekke andre byer.
Changchun er et vintersportssted og ønsket å være vertsby da Kina vurderte å søke Vinter-OL 2006 og Vinter-OL 2018.Det var hit tilChangchun Tyre Factory atViking-Askim solgte produksjonsanlegget etter de la ned i 1991.[2]
Det er ellers en rekke kraftverk i kommunen, ikke minst de treChangchun-kullkraftverkene (nr 2, 3, og 4).
.png)
