| Cephalaspidomorphi | |||
|---|---|---|---|
 SlektenCephalaspis ga gruppen navnet sitt | |||
| Nomenklatur | |||
| Cephalaspidomorphi | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Kjeveløs fisk | ||
| Inndelt i | |||
Cephalaspidomorphi er enordenkjeveløse fisk med enkle neseåpninger. De fleste kjente medlemmene av gruppen var pansrede fisk som levde idevon- ogsilurtiden for rundt 400 millioner år siden, men mange mener at ogsåniøyene og muligensslimåler som lever i dag hører med i gruppen.
Cephalaspidomorphiene var som mange av samtidens fisker tung pansret. Særlig var hodeskjoldet godt utviklet, og beskyttet hodet,gjellene og de fremste delene avinnvollene. Kroppen var hos de fleste former også godt pansret. Hodeskjoldet hadde en serie renner over hele overflaten som en del av et godt utbyggetsidelinjeorgan. Øynene var relativt små og plassert øvert på hodet. Det var ingen leddetkjeve. Munnen var omgitt av en serie mindre plater som gjorde den fleksibel, men uten mulighet til å bite.[1]
Noe indre skjelett er ikke kjent utenfor hodeskjoldet. Om de har hatt noenryggsøyle har denne vært avbrusk. Trolig hadde de kun en usegmentertnotochord. Bak hodeskjoldet, på hver side, stakk det ut to kjøttfulle vedheng som fungerte som brystfinner. Halen hadde en enkel halefinne som gikk rundt hele halen. Fisker med slike halefinner i dag er sjeldent raske svømmere, og cephalaspidomorphiene var neppe aktive dyr, og kan ha tilbragt mye av tiden delvis nedgravet i mudderet. De manglet ogsåsvømmeblære og ville ikke kunne holde seg flytende i vannmassene uten ved aktiv svømming. Hodeskjoldet gav imidlertid noe løft, og gjorde at cephalaspidomorphieen trolig svømte bedre enn andre samtidige fisker.[1] Trolig var gruppen bunnfisker som levde som alge- og mudderspisere, ikke ulik den moderneplecostomus-mallen eller noen av de tyngrepansermallene.[2]
På 1920-tallet oppdaget paleontologenJohan Kiær og biologenErik Stensiö at bådeosteostraciene,anaspider og niøyer kunn har en enkel neseåpning, kalt en «nasohypophysial åpning». På dette grunnlaget opprettet de gruppen Cephalaspidomorphi.[3]
Slektskapet til de ulike fossile fiskene innenfor gruppen er uklart, og noen mener den kanskje kan være enparafyletisk gruppe. Siden noen av de fossile artene har parede finner, mener en del forskere atde virveldyrene som har kjever stammar fra cephalaspidomorphiene, men dette kan også være et eksempel påkonvergent evolusjon.[1] De faktiske slektsskapsforholdet mellomostracoder og anaspider ikke fullstendig kartlagt, og navnet blir brukt jevnlig, i dag særlig i sammenheng med niøyer. Andre arbeider antyder at mange av trekkene hos niøye er et resultat av konvergens heller enn virkelig slektskap.[4][5] Dette har ført til at enkelte bruker uttrykket mer restriktivt for å kunn vise til grupper som er nære beslekted med osteostraciene, slik somGaleaspida ogPituriaspida, slekter som var mer eller mindre ukjente på 1920-tallet.[6]
|arkiv_url= krever at|arkivdato= også er angitt (hjelp). Besøkt 27. oktober 2009. 