Cecil B. DeMille var sønn til en nederlandsk far og en jødisk mor som var født iEngland. Han ble født i Massachusetts der foreldrene freierte, men vokste opp iWashington iNord-Carolina. Da han var tolv år gammel døde hans far, og hans mor forsørget da familien ved å grunnlegge og drive en pikeskole og dessuten et teaterselskap. Daden spansk-amerikanske krig brøt ut i 1898 meldte DeMille seg som frivillig, men fikk avslag, ettersom han var mindreårig.[trenger referanse]
DeMille begynte karrieren somskuespiller i morens teatersellskap i 1900, men gikk senere over til å skrivemanus og regissere for teaterscenen. Han debuterte med filmenThe Squaw Man i 1914. I 1923 komThe Ten Commandments, hans første store episke film bygd på bibelske fortellinger. Filmen fikk god kritikk og ble en stor økonomisk suksess for filselskapetParamount.[trenger referanse]
DeMille ble siden kjent for overdådige produksjoner med sterk publikumsappell.Cleopatra fra 1934 var den første filmen hans som ble nominert tilOscar for beste film. Høydepunktet i karrieren begynte medSamson and Delilah i 1949, hans tredje bibelske epos, som fikk rekordartet framgang.[7] Han ble nominert tilOscar for beste regi for første gang forVerdens største show (The Greatest Show on Earth), et sirkusdrama fra 1952 som fikk prisen for beste film ogbeste manus.[trenger referanse]
Hans siste og mest berømte film,De ti bud (The Ten Commandments) fra 1956, skal være den sjuende mest innbringende filmen ifilmhistorien.[8]
