Casus belli (latin, «krigsanledning», «årsak til krig»)[1][2] er en hendelse som anses å gi grunnlag for å førekrig mot en stat. Hva som blir ansett som etcasus belli har variert opp igjennom historien. I dag anses et væpnet angrep på en stat eller en beslutning iFNs sikkerhetsråd om en militær aksjon som etcasus belli.
Et av historiens mest kjente casus belli var mordet på erkehertugFranz Ferdinand i 1914, som ledet tilførste verdenskrig.
Begrepet kom i allmenn bruk på1600- og1700-tallet gjennom skriftene tilHugo Grotius (1653),Cornelius van Bynkershoek (1707), ogJean-Jacques Burlamaqui (1732), blant andre, og grunnet framveksten av politiske doktrinen omjus ad bellum eller«rettferdig krigsteori».[3][4] Begrepet er også benyttet uformelt for å referere til en hvilken som helst «rettferdig hensikt» en nasjon kan kreve for å gå inn i en konflikt. Det har også blitt benyttet retrospektivt om situasjoner som oppsto før begrepet kom omfattende anvendelse, foruten også å beskrive dagens situasjoner — selv de hvor krig ikke har blitt formelt erklært.
- ^«casus belli (n.)»,Online Etymology Dictionary
- ^«casus belli»,The Free Dictionary
- ^Russell, Frederick H. (1997):The Just War in the Middle Ages. Cambridge University Press.ISBN 0-521-29276-X.
- ^Childress, James F. (1978): "Just-War Theories: The Bases, Interrelations, Priorities, and Functions of Their Criteria". i:Theological Studies39, s. 427–445.
