| Carrawburgh | |||
|---|---|---|---|
 Brocolitia, utsyn mot vest | |||
| Sted | Northumberland,England | ||
| Type | Arkeologisk sted | ||
 Carrawburgh 55°02′10″N2°13′23″V | |||
| Nettsted | https://www.english-heritage.org.uk/visit/places/temple-of-mithras-carrawburgh-hadrians-wall/ | ||
Carrawburgh er navnet på en tidligere bosetning iNorthumberland iEngland. Iromersk tid var det stedet for en av grensefestningene langsHadrians mur kaltBrocolitia, Procolita, ellerBrocolita.[1][2] Navnet eller variasjonene av navnet er antagelig basert på et tidligerekeltisk stedsnavn, og en mulig oversettelse kan være «grevlinghull» (engelsk:badger holes).[3]
Den tidligere romerskefestningen ved Carrawburgh ligger ved et åpent lyngområde i distriktetTynedale iNorthumberland. Stedet ble delvis utgravd på slutten av 1800-tallet og avdekket da et militært badstue utenfor den vestlige porten av festningen i 1873, og tre år senere ble det avdekket et festningstårn i sørvestlige hjørne. Et tempel forMithras-kulten ble avdekket i 1949, og denne oppdagelsen førte et tiår senere til oppdagelsen av enda en helligdom, dedikert til lokale vann-nymfer.[2]
Iromersk tid var det på stedet en litenfestning for støttetroppene,auxilia, på rundt 14 000 m² (3½acre) iHadrians mur. Festningen der var murens nordligste punkt, og akkurat over en og en halv km vest for det nærmeste «milfestning»,Milecastle 30.[4] Festningen i Carrawburgh brukte enten muren i seg selv som en nordlig festningsvoll, eller var bygd parallelt til muren, men frittstående. Den er med sikkerhet datert til etter at muren ble konstruert og densvallum[5] (som den var bygget på tvers over).
Kun festningens festningsvoll er i dag synlig, muren på dette stedet og festningens nordlige voll har blitt revet ned for å bygge generalGeorge Wades militærvei tidlig på1700-tallet (i dag B6318).[6] Arkeologen John Clayton utførte i siste halvdel av1800-tallet en delvis utgravning av stedet, og avdekket en militærbadstue på utsiden av festningens vestlige port i1873 og festningens sørvestlige hjørnetårn i1876. I løpet av denne tiden oppdaget Clayton også «Coventinas mur», en helligdom til en vanngudinne frajernalderen.[2]
Det store referanseverketRoman Inscriptions of Britain (forkortet til RIB)[7] nevner 48 innskrifter fra stedet. De viser at garnisonsenheten har vært som følgende:
Første kohort av frisævonene[9] er også dokumentert ved Brocolitia på et tidspunkt ved en inskripsjon på en alterstein, som forteller at en Optio Maus hadde fornyet sined til gudinnen Coventina. Denne soldatgruppen er for øvrig også opptegnet som til stede vedArdotalia (Gamesley i nærheten av Glossop iDerbyshire).[10] Om dettealteret var betaling for eden, er ikke kjent.
Det er levninger av tre romerske helligdommer som ble oppdaget i lavtliggende myrlendt terreng bakenfor festningen sørvestlige hjørne. Alle de tre stedene lå tilstående til en liten bekk eller bielv gikk inn elven som strømmer fem km fra Carrawburgh og tømmer seg i den større elvenTyne i nærheten av middelaldertårnet iNewbrough ved den gamle romerske veien Stanegate (angelsaksisk for «steinvei»).
Nærmest den romerske festningen, rundt 80 meter fra dets sørvestlige hjørne, er levningene av etmithraeum fra tidlig på 200-tallet. Det vil si et mysterietempel for den romerskeMithras-kulten. Det ble oppdaget i1949 og utgravd av I.A. Richmond og J.P. Gillam i1950. Det er det tempel forMithra som hittil er avdekket som ligger nest lengst nord – kunBremenium, noen få km fra Brocolitia, er lengre nord.[11][12] Procolitia mithraeum, som det kalles, er også den eneste helligdommen utenfor provinsene vedRhinen hvor et monument for krigsgudinnenVagdavercustis har blitt oppdaget.
Som de fleste andre mithraea er dette tempelet bygget for å ligne på engrotte, og hadde også det vanlige forværelse, og et rom som etkirkeskip med benker (podia) langs begge sider. Her var forværelse og kirkerommet adskilt av et dekke av kvistflettverk, som ble avdekket forbausende godt bevart. Utgravningene avslørte at det ble bygget i tre stadier:[13] det første stadiet var liten bygning, rundt 5,5 meter bred og 8 meter lang.[12] Bygningen ble deretter utvidet til 11 meter i andre stadium, og på denne tiden fikk tempelet også kunstferdige møbler og omfattende trearbeider. Dette andre stadiet eksisterte gjennom hele200-tallet, og omfattet minst to betydelige restaureringer. Andre stadium ble herjet, plyndret og alle møblene ødelagt en gang i tiden 296–297, men helligdommen i seg selv og dens steinmonumenter forble intakt. Tempelet fikk nytt utstyr i et tredje stadium kort tid etter. Det tredje stadium omfatter tre monumenter av ulikekohortprefekter, kommandantene for kohort I Batavorum, en romersk militærenhet av typenBatavi, kavaleri av hjelpetropper stasjonert vedBrocolitia.[12] Alle tre stadier er datert utover 200-tallet.[12]
Den yngste mynten som er funnet på stedet var en nypregetfollis med avbildning keiserMaximianus som styrte i tiden 296–308.[14] Det sammenfaller med den tredje strukturelle perioden for Hadrians mur (297–367), men den fullstendige mangelen på mynter etter 308 antyder at tempelet ikke forble i større bruk eller ikke i det hele tatt for det meste av300-tallet.[14] Tempelet ble bevisst skjendet ved å den primære scenen med tauroktoni (fragresk: ταυροκτόνος,tauroktonos, «oksedrap»),[15] en vesentlig framstilling i Mithras-kulten. Kun et lite stykke av dette monumentet ble funnet. Bortsett fra at taket hadde falt ned, ble tempelet funnet bortimot fullstendig slik som romerne hadde forlatt det tidlig på400-tallet. Fundamentet til tempelet er fortsatt synlig, det samme er trestokkene som benkene sto på. En rekonstruksjon av helligdommen er utstilt påUniversitetet i Newcastles Great North Museum.[16]
Bak denne helligdommen,mithraeum, er det levninger av en helligdom fornymfer,nymphaeum. Det ble funnet i 1957 og utgravd i 1960. Det tredje stedet var en «Coventina-mur», et senter for dyrkelsen avromersk-britonske gudinnenCoventina, æret for kilder og brønner. Denne helligdommen, som ble oppdaget av Clayton i 1876, er ved kilden av elven. Ingen levninger av nymphaeum er synbart i dag, bortsett fra en stein som markerer stedet.