| Carl Adolf Dahl | |||
|---|---|---|---|
| Født | 31. aug.1828[1] | ||
| Død | 26. des.1907[1] | ||
| Beskjeftigelse | Ingeniør,oppfinner,stadsingeniør | ||
| Far | Carl Theodor Dahl | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Domkirkegården | ||
Carl Adolf Dahl (født31. august1828, død26. desember1907) varstadsingeniør iTrondheim1859–1899. Han var sønnesønn aveidsvollsmann og byskriver iHaldenCarl Adolph Dahl og sønn av brigadeauditørCarl Theodor Dahl.
Han var født iIdd iØstfold, men kom til Trondheim i 1859 og begynte i den nyopprettede stillingen som stadsingeniør (byingeniør) der.
Han har særlig æren for mudringen og utbyggingen av Trondheim havn, men også forGamle Bybro (1861), utbyggingen av Trondheims vann- og kloakkanlegg, veg- og brobygging, og elektrisitetsutbyggingen i byen. Dahl har også æren for at jernbanestasjonen, daværende endestasjon forTrondhjem–Størenbanen, ble flyttet fraKalvskinnet tilBrattøra med direkte tilgang til havna. Dette gjorde det også mulig med en felles stasjon medMeråkerbanen.
I1930 ble han hedret med en statue, utført avStinius Fredriksen. Den har stått på ulike steder vedjernbanestasjonen i Trondheim.Stadsingeniør Dahls gate i Trondheim er oppkalt etter ham.