Capri ligger i den sørlige delen avNapoligulfen og består av to platåer, adskilt av en fruktbar slette. Øya har vært befolket siden 700-tallet f.Kr. dagrekere ogfønikere bosatte seg der. Den første person som virkelig verdsatte øya var keiserTiberius, som tok kontroll overRoma etterAugustus, omkring år 30 e.Kr. Tiberius fikk bygget 30 luksuriøse villaer på øya, inklusiveVilla Jovis. Han ga hver villa navn etter en gud.
Fra Romerriket fall i 476 e.Kr. til tidlig påmiddelalderen i tiden rundt1000, var Capri underlagtNapoli, dog uten å bli påvirket av de politiske forandringer som skjedde under forskjellige dynastier som regjerte byen. Capri hadde nok med sine egne problemer, særlig lå den utsatt til fra angrep frapirater.
Befolkningen måtte flytte vekk fra kysten og søke tilflukt i fjellplatåene midt på øya. Dette førte til vanskelige økonomiske forhold fordi øyas økonomi som hovedsakelig var basert på fiske. Det førte også til dannelsen av to små byer Capri ogAnacapri år1200. Mellom1200 og1500 kom øya under nytt herredømme undernormannere. I1496 etablerteFredrik IV av Napoli en juridisk og administrativ likeverd mellom bosetningene på Capri ogAnacapri. Piratangrepene som i århundrer hadde plaget øya, nådde sin topp under styret tilKarl V av Det tysk-romerske rike. Denmuslimske sjøkapteinen Barbarossa Hayreddin fraDet osmanske riket erobret øya i 1535 og spredte stor elendighet før han ble fordrevet, kun for å bli angrepet på nytt avTurgut Reis i 1553. Den første dokumenterte turisten som besøkte øya var den franske antikvitetshandleren Jean-Jacques Bouchard på 1600-tallet. Hans dagbok, som ble gjenfunnet i1850, er en viktig kilde for informasjon om Capri under renessansen.
Øya fikk en ny oppblomstring tidlig på1800-tallet. Det var da en voksende interesse for øya blantEuropas intellektuelle og kunstnere. Tiltrukket av det behagelige klima, øyas beliggenhet og vakre natur, fikk øya en fredelig invasjon av engelske, amerikanske og tyske turister.
Capri er blitt kjent gjennom den svenske legenAxel Munthe (1857–1949), som bosatte seg på Capri der han på 1890-tallet hadde bygget en villa «San Michele» på restene av en av keiser Tiberius gamle villaer på øya. Munthe ble en populær person på Capri blant den lokale befolkning, bl.a. da han som lege tok hånd om øyas fattige befolkning uten å ta seg betalt. Munthes villa ble snart kjent og omtalt blant annet på grunn av de omfattende samlinger av antikviteter, og ble et tidlig besøksmål for Munthes venner av såvel kongelige personer som forfattere. Den er i dag øyes mest besøkte turistmål og er nå et museum. Det er det svenske vitenskapsakademi som disponerer eiendommen, og kunststipendiater på antikkens Italia har anledning til å bo der mens de arbeider på sine avhandlinger.
Hans memoarer som ble utgitt somBoken om San Michele er utgitt på mange språk. Den norske oversettelsen vedAlf Harbitz kom i 1931.
Øya har og vært tilholdssted for politiske flyktninger fra tidlig på 1900-tallet, bl.a den russiske forfatterMaksim Gorkij.Vladimir Lenin har søkte også tilflukt på øya, likeledes den chilenske dikterenPablo Neruda i 1950-årene, som levde i eksil på øya i mange år.Faruk søkte tilflukt der etter at han ble avsatt som konge av Egypt i 1952 og bodde i luksus på blant annetGrand Hotel Quisisana.
Capri er spesielt kjent forden blå grottegrotta azzurra, sin slående vakre natur med klipper og et klart, sjøgrønt middelhavsvann.
Den enkleste måten å komme seg til Capri på er via hurtigbåt fra entenNapoli ellerSorrento. Båten anløperMarina Grande hvor det går enkabelbaneIl Foniculare opp til selve byen Capriæ
