| Candida Xu | |||
|---|---|---|---|
_-_015.jpg) | |||
| Født | 4. sep.1607[1] Nanzhili | ||
| Død | 24. juli1680[1] (72 år) | ||
| Beskjeftigelse | Religiøs leder,misjonær | ||
| Far | Q133730176[2] | ||
| Barn | Xu Zhanzeng | ||
Candida Xu ellerCandida Su[3] (kinesisk: 許徐甘弟大;pinyin:Xǔ-Xú Gāndìdà;Wade–Giles:Hsü3-Hsü2 Kan1-ti4-ta4; fransk:Candida Hiù[4]; født 4. september 1607 iXuhui i Shanghai fylke iNanzhili, død 4. juli 1680 iSongjiang) var en ledende katolikk iShanghai på slutten avMing-dynastiet og begynnelsen avQing-dynastiet.
Hun er blitt kalt som «kanskje den mest innflytelsesrike kinesiske kristne kvinne i det syttende århundre».[5] Hun er også, i følge noen kilder, sannsynligvis den første kinesiske kvinne som lærte seglatin. Mange kalte henne «l'apostola della Cina» (altså med apostel i hunnkjønnsform).[6]
Hun ble født på festdagen for den helligeCandida den eldre (død år 78), i hvis ære hun fikk sitt kristne dåpsnavn.[7] Hun var barnebarn avXu Guangqi (1562–1633), en avKinas ledendemandariner som konverterte tidlig på 1600-tallet. Hun var en rik kvinne, og var en avjesuittmisjonærenes fremste og viktigste velgjørere.
Histoire d'une dame chrétienne de la Chine, Candide Hiu: En viktig kilde til Candida Xus liv er Kinamisjonæren paterPhilippe Couplets verkHistoire d'une dame chrétienne de la Chine, Candide Hiu, skrevet kort etter hennes død.[4] Her beskrives enkefruen Candida Xu som en kvinne som gav betydelig åndelig og materiell støtte til utviklingen av kristendommen i Kina. Han var kateket for sin slekt og deres store hushold, og hun støttet sterkt opp om de katolskesodaliteters virke.
De kulturelle barrierer i Kina som gjorde det vanskelig for prestene å utøve nær pastoral rådgivning av kvinner, på et tidspunkt da det ennå ikke var kommet noen nonner til Kinamisjonen, var hun med på å finne løsninger på. Hun var den drivende kraft bak det meste av det den formelt ansvarshavende misjonæren i Shanghaiområdet, paterFrancesco Brancati, fikk utført. Hun fikk jesuittene til å spre passende religiøs litteratur blant kvinnene, og underviste selv tenåringsjenter om hvordan de, i strid med sosiale konvensjoner, skulleskrifte for prestene.
Candida Xu kan ha vært med på å løse det problemer som kvinners skriftemål kunne representere.Skriftemålet foregår ved en privat samtale mellom (den mannlige) presten og den kinesiske kvinne. I forhold til især hennes ektemann var dette noe meget kulturfremmed: En religion som foreskriver at kvinnen til gitte tider skulle gi en fremmed mann hemmeligstemplet innsikt i hennes innerste tanker og handlinger, i en kultur der ektemannen selv knapt hadde anledning til å møte sin brud på tomannshånd før bryllupet og som også etter bryllupet bare sjelden kunne ha noen dypere samtale med hennes nærmeste slektninger.[8]
Skriftemålsdisiplinen var nok en viktig grunn til at det ble satt ut lidderlige rykter allerede om paterRicc og paterLongobardo, og den alltid gjestmilde paterSchall - som i de farefulle tider rundt dynastiskiftet både gikk på husbesøk for å se til kristne i skjul og hadde enda mer«åpent hus» enn vanlig for alle som fryktet for overfall, var utsatt for en vedvarende ryktestrøm.[9] Jesuittene utviklet forsiktigvis et svært godt system for kvinners skriftemål, for at tenkende mennesker ikke skulle falle for ryktene. Én metode var denne: I borterste enden av husets største rom ble det hengt ned et teppe fra taket. Skriftefaren satt på den ene side, og den skriftende på den andre, begge tett inntil teppet for å kunne høre den annens lave stemme. I motsatt ende av rommet satt husets mester, slik at han kunne alt se, men intet høre.[10]
Hun ledet også vevingsarbeidet i kvinnesamfunnet, som hennes døtre også var aktive innenfor. Stoffet og broderiene de vevde hjalp dem med å produsere tilsvarende flere tusen franskecouronnes, som hun også donerte for å støtte misjonsarbeid.[11] Hun hjalp den katolske kirke i provinsenSichuan, langt inne i keiserdømmet, med å lete etter overlevende konvertitter etter ødeleggelsene som var forårsaket avZhang Xianzhong.[12]
Hennes finansielle bistand var svært betydningsfull, både ved å muliggjøre bygging av kapeller og å utsmykke dem. Det er beregnet at hun virkeliggjorde byggingen av over hundre kapeller i Shanghai-området og annetsteds. Hun var blitt enke i ung alder, og ble så raskt den ledende kinesiske katolske kvinne på sin tid.
Hun donerte midler som anskaffelsen av den boksamling som pater Philippe Couplet (1623–1693) presenterte forpave Innocens XI i 1685 og om nå oppbevares iVatikanbiblioteket. Pater Couplet fremholdt henne i sin biografi som en inspirasjon for europeiske kvinner.
Da hun døde, forordnet jesuittenes generalsuperior iRoma at alle jesuitter skulle frembære tre messer for hennes sjel ettersom hun var en slik støtte for Kinamisjonen.
Candida var ikke det eneste forbilde for katolske kvinner den gang. Kildene nevner og priser også kvinner somAgnes Yang iHangzhou (datter av Yang Tingyun) som ledet en gruppe konsekrete jomfruer som utførte karitativt arbeid,Agata Tong (hustruen til mandarinen Tong Guoqi) som samarbeidet med Candida Xu og fikk sin mann til å gjenoppbygge kirker iFuzhou ogGanzhou etter en forfølgelsesperiode og bistå med å bygge kirken i Hangzhou (1659).Justa Zhao ogMonique Min hjalp paterGiandomenico Gabiani med å opprette menigheter iYangzhou ogZhenjiang iJiangnan. Noen kilder gir grunn til å anta at de viktigste av misjonens kinesiske støttespillere på det praktiske plan var kvinner, som vel også var klare over at kristendommen hadde et frigjørende potensial i forhold til de kinesiske kjønnsroller.
Sønnen til Candida,Xu Zhanzeng (1627-c. 1696, døpt Basil) oppnådde gradenjinshi ved sin embedsmannseksamen i1647 og bekledte en rekke offentlige stillinger, og ble svært sentral for utbredelsen av katolisismen i sin levetid.