Calorisbassenget også kaltCaloris Planitia er den største kjente formasjonen påMerkurs overflate. Den utgjør etnedslagskrater meddiameter på rundt 1 550 km[1] og er omgitt av flere konsentriske ringfjell. Krateret har fått navnet fordisolen ligger nesten rett over dette området hver andre gang Merkur passererperihelium. Krateret er omgitt av fjellkjedenCaloris Montes, enfjellkjede med nesten 2 km høye topper. Krateret kan være relatert tildet sene tunge bombardementet som observert påMånen ogMars.[2]
Calorisbassenget ble oppdaget på fotografier tatt avMariner 10 i 1974. Bassenget befant seg vedterminatoren, linjen som deler planeten i dag- og natt-halvkuler da den ble fotografert av Mariner 10, så derfor var bare halvparten av krateret synlig. Den andre halvdelen har aldri blitt fotografert.
Krateret er ca. 1550 km i diameter og er omgitt av fjellkjedenCaloris Montes som har nesten 2 km høye topper. Innenfor disse fjellen ligger kratergulvet som er fylt med eldgammellava omtrent som havene påmånen. Utenfor fjellene finnes materialer som ble slynget ut av krateret når det ble dannet. Dette materialet og en ring av små kratre strekker seg ca. 1 000 km utenfor Calorisbassenget.
Om enmeteoroide skulle treffe sentraleFrankrike og danne et krater av Cloris' størrelse, ville krateret og en omkringliggende opp til to meter tykt lag av fragmenter dekke mesteparten avEuropa. Sekundære kratre på størrelse med byer ville preget kontinentes utkanter og mindre kratre ville oppstå så langt borte somRussland,Tyrkia ogNord-Afrika.
Støtet som dannet Caloris kan ha hatt globale implikasjoner for planeten. Ved de eksakteantipoden av bassenget finnes det et fjell lignende, furete terreng, med noen få nedslagskratere, kjent somKaotisk Terreng (også 'Rart Terreng'). Terrenget kan være skapt avseismiske bølger fra nedslaget som knuste skorpen og hevet overflaten flere ti-metere vertikalt.[3]
