| CAOS Linux | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Nyeste versjon | 1.0(stabil versjon; 18. februar 2004) | ||
| Oppdateringsmetode | RPM pakkebehandler | ||
| Avledede systemer | CentOS[1] | ||
| Nettsted | www.caoslinux.o (en;2007–) | ||
CAOS Linux ellerCaos Linux[2] (forkortelse forCommunity-Assembled Operating System[2]), opprinnelig kaltcAos ellerCAos,[2] var enamerikanskRPM-basertLinuxdistribusjon. CAOS Linux var basert påRed Hat Enterprise Linux 3,[3] men kombinerte også aspekter fra bådeDebian,Fedora ogFreeBSD.[4] Hver versjon hadde en levetid på 3 til 5 år.[5]
CAOS Linux ble utviklet av denDelaware-basertestiftelsen CAOS Foundation somfri og åpen programvare.[6][7] Første versjon ble lansert den 18. februar 2004 under navnetcAos 1.0.[8]
Siste versjon var CAOS Linux NSA 1.0.25 som ble lansert 14. oktober 2009.[9]DistroWatch registrerte CAOS Linux som en tidligere distribusjon i november 2014.[6] I februar 2015 ble hjemmesiden til CAOS Linux inaktiv.
CAOS Linux påvirket GravityOS,[7] og var den direkte forgjengeren tilCentOS.
CAOS Linux var en lettvekts-distribusjon som var konstruert for å være rask og effektiv, så vel som stabil og sikker.[6] Den egnet seg forservere,nettverksnoder,webservere,filtjenere og andre spesialiserte nettverkstjenester somvirtualisering ognettskyen, så vel som fordataklynger,stasjonære ogbærbare datamaskiner.[6][5]
Distribusjonen benyttetvindussystemet X. Somskrivebordsmiljø kunne man velge mellomXfce ogGNOME. GNOME var standard skrivebordsmiljø frem til siste versjon (1.0.25), som hadde Xfce som standard.[6][5]
CAOS Linux versjon 1 var laget for datamaskiner med32-biterx86mikroprosessorer. Fra og med versjon 2 ble den lansert i to utgaver – den første for 32-biter x86 og den andre for64-biterx86-64 mikroprosessorer.[6][5]
CAOS Linux hadde støtte for femfilsystemer:[5]
I likhet med Fedora, Red Hat Enterprise Linux (RHEL) og svært mange andre populære linuxdistribusjoner, benyttet CAOS LinuxpakkesystemetRPM Package Manager.[6][5]
I likhet med Fedora (fra versjon 5 «Bordeaux» til versjon 22), RHEL (fra versjon 5),Yellow Dog Linux og flere andre distribusjoner, benyttet CAOS LinuxYellow dog Updater, Modified (yum), for installering, oppgradering, konfiguering og fjerning av programvare.[3]
Distribusjonen benyttetskriptspråkenePerl,Python ogRuby.[6][5] Den benyttetvirtualiseringsprogrammetKjernebasert virtuell maskin (KVM) ogkonfigurasjonsverktøyetSidekick.[5] CAOS Linux benyttetvevtjenerenApache 2.2 med støtte for å utvikle dynamiskenettsider med skriptspråketPHP.[5]Mozilla Firefox var standardnettleser.[5] Den benyttete-postleserenMozilla Thunderbird,[5] og benyttetPostfix til å rute og sende meldinger,[5]meldingsoverføringsagentenqmail,[5]IMAP- ogPOP3-tjenerenDovecot,[5]spamfilteretApache SpamAssassin[5] ogantivirusprogrammetClam AntiVirus.[5] Den benyttetdirektemeldingsklientenPidgin.[5]
CAOS Linux benyttet seg av programvarenSamba medprotokollenSMB til å kommunisere over nettverk medTCP/IP,[5] detSQL-basertdatabaseadministrasjonssystemetMySQL 5,[5] og det modulæreskriversystemetCUPS (Common Unix Printing System) for å fungere som enskrivertjener.[5]
Til dataklynger benyttet distribusjonen håndteringsprogrammetPerceus,[5] monitoreringsprogrammetWarewolf,[5]skeduleringsprogrammeneSlurm Workload Manager ogApache Torque,[5]OFED 1.4 (OpenFabrics Enterprise Distribution) for standardenInfiniBand,[5] det parallelle filsystemetGluster2,[5] nettskyvirtualiseringsprogrammetAbstractual[5] ogmeldingsoverføringsgrensesnittetOpenMPI.[5]
Nedenfor har vi vist en del populære programmer i CAOS Linux:[6]
| Nr. | AbiWord | ALSA | Bash | BIND | CUPS | DHCP | e2fsprogs | Firefox | FreeType | GIMP | Gnumeric | GRUB |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | 2.2.7 | 1.0.2 | 2.05b | 9.2.1 | 1.1.17 | 3.0pl1 | 1.26 | 1.0 | 2.1.3 | 1.2.3 | 1.2.6 | 0.93 |
| 2 | 2.2.7 | 1.0.8 | 3.0 | 9.2.3 | 1.1.20 | 3.0.1 | 1.35 | 1.0.3 | 2.1.8 | 2.2.6 | 1.4.2 | 0.95 |
| 1.0 | 2.6.5 | 1.0.15 | 3.0.16 | 9.5.1b1 | 1.3.9 | 4.1.0a2 | 1.41.1 | 3.4.0 | 2.3.7 | 2.4.2 | 1.8.2 | 0.97 |
| 1.0.8 | 2.6.6 | 1.0.15 | 3.0.16 | 9.6.0 | 1.3.9 | 4.1.0b1 | 1.41.4 | 3.4.1 | 2.3.7 | 2.4.3 | 1.9.3 | 0.97 |
| 1.0.25 | 2.7.10 | 1.0.15 | 3.1 | 9.6.1-P1 | 1.3.10 | 4.1.0p1 | 1.41.4 | 3.5.3 | 2.3.9 | 2.4.3 | 1.9.14 | 0.97 |
| Nr. | GTK+ | Httpd | Inkscape | Mesa | MySQL | NVIDIA driver | OpenSSH | OpenSSL | Perl | PHP | Postfix | PostgreSQL |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | 2.2.4 | 2.0.48 | 0.37 | 4.3.0 | 4.0.17 | 3.8.1p1 | 0.9.7a | 5.8.0 | 4.3.1 | 2.0.18 | 7.3.4 | |
| 2 | 2.4.13 | 2.0.53 | 0.41 | 6.8.2 | 4.1.9 | 3.7.1p2 | 0.9.6b | 5.8.5 | 5.0.3 | 2.2.3 | 7.3.4 | |
| 1.0 | 2.12.11 | 2.2.10 | 0.46 | 7.0.2 | 5.0.72 | 5.1p1 | 0.9.7m | 5.8.5 | 5.2.6 | 2.5.5 | 8.2.11 | |
| 1.0.8 | 2.12.11 | 2.2.11 | 0.46 | 7.0.2 | 5.0.77 | 5.2p1 | 0.9.7m | 5.8.10 | 5.2.8 | 2.5.6 | 8.2.13 | |
| 1.0.25 | 2.12.11 | 2.2.13 | 0.46 | 7.0.2 | 5.0.85 | 185.18.14 | 5.2p1 | 0.9.7m | 5.10.0 | 5.2.10 | 2.6.5 | 8.4.1 |
| Nr. | Python | Samba | Thunderbird | Vim | X.Org Server |
|---|---|---|---|---|---|
| 1 | 2.2.3 | 3.0.3 | 0.5 | 6.2.98 | |
| 2 | 2.3.3 | 3.0.9 | 1.0.2 | 6.3 | |
| 1.0 | 2.5.0 | 3.2.0 | 2.0.0.18 | 7.2 | 1.4.1 |
| 1.0.8 | 2.5.0 | 3.3.0 | 2.0.0.21 | 7.2 | 1.4.2 |
| 1.0.25 | 2.5.2 | 3.4.0 | 2.0.0.22 | 7.2 | 1.4.2 |
| Versjon | Lansert | Linuxkjerne | GCC | Glibc | X | Xfce | GNOME |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| cAos 1[8] | 18. februar 2004 | 2.4.23 | 2.96 | 2.2.4 | XFree86 4.3.0 | 3.8.18 | 2.4.2 |
| cAos 2[10] | 12. mai 2005 | 2.6.11.6 | 3.4.3 | 2.3.3 | X.Org 6.7.0 | 4.2.1 | 2.10.1 |
| Caos Linux NSA 1.0[11] | 26. november 2008 | 2.6.27.7 | 4.3.2 | 2.8 | X.Org 7.3 | 4.4.3 | 2.24.2 |
| Caos Linux NSA 1.0.8[12] | 25. februar 2009 | 2.6.28.7 | 4.3.3 | 2.8 | X.Org 7.4 | 4.4.3 | 2.26.0 |
| Caos Linux NSA 1.0.25[9] | 14. oktober 2009 | 2.6.30.6 | 4.3.3 | 2.8 | X.Org 7.4 | 4.6.0 | 2.28.0 |
