Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

C.S. Lewis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «C. S. Lewis»)
C.S. Lewis
FødtClive Staples Lewis
29. nov.1898[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Belfast[5]
Død22. nov.1963[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (64 år)
Oxford
BeskjeftigelseSkribent,[6][7][8]universitetslærer,teolog,lyriker,[9]romanforfatter,filosof,[10][11] middelalderhistoriker, selvbiograf,litteraturviter,essayist,manusforfatter,[12]litteraturkritiker, science fiction-forfatter,barnebokforfatter,filolog,lingvist,litteraturhistoriker, kringkastingsarbeider, litterat[13]
Utdannet vedUniversity College (19171925)
Campbell College
Malvern College (1913)
Wynyard School (1908)
EktefelleJoy Gresham (19541960)[14]
FarAlbert James Lewis[14][15]
MorFlorence Augusta Hamilton[14][15]
SøskenWarren Lewis (familierelasjon:eldre bror)[14]
BarnDouglas Gresham (familierelasjon:adoptivbarn)
David Gresham (familierelasjon:adoptivbarn)
NasjonalitetStorbritannia[16][17]
GravlagtHoly Trinity Church
MorsmålBritisk-engelsk
SpråkEngelsk
Utmerkelser
6 oppføringer
Æresdoktor ved université Laval[18]
Fellow of the British Academy
Sir Israel Gollancz Prize
Carnegie Medal (1956; for verk:Den siste striden)
Doctor honoris causa from the University of Dijon (1962)[19]
Doctor honoris causa from the University of Lyon (1963)[20]
PseudonymN. W. Clerk,Clive Hamilton
PeriodeThe Inklings
SjangerMirabilia,[21] fantasy,science fiction,apologetikk
DebutSpirits in Bondage (1919)[22]
Debuterte1919
Aktive år1919
Viktige verkNarnia,Mere Christianity,Djevelen dypper pennen,Perelandra-trilogien,Till We Have Faces,Surprised by Joy,Fern-seed and elephants and other essays on Christianity
Påvirket avDante Alighieri,G.K. Chesterton,William Morris,Arthur Balfour,Joseph Butler,Beatrix Potter,H. Rider Haggard,Edith Nesbit,William Butler Yeats,William Blake,Thomas Traherne,George MacDonald,Herbert George Wells,Evelyn Underhill,Lord Dunsany,John Milton,Aristoteles,Platon,J.R.R. Tolkien,Geoffrey Chaucer

Clive Staples Lewis, mer kjent somC.S. Lewis, (født29. november1898 iBelfast iNord-Irland, død22. november1963 iOxford) var en britisk forfatter og litteraturviter. Han er kjent for sin kristne essaystikk og for flere skjønnlitterære verk, særligLegenden om Narnia.

Biografi

[rediger |rediger kilde]

C.S. Lewis ble født iBelfast iIrland (nåNord-Irland). Hans foreldre var Albert James Lewis og Flora Augusta Hamilton Lewis. Han hadde en tre år eldre bror, Warren Hamilton Lewis («Warnie»). Som fireåring, kort tid etter at hans hund Jacksie hadde blitt overkjørt av en bil, annonserte han at han fra da av het Jacksie. I begynnelsen nektet han å svare når han ble kalt ved andre navn, men etter hvert godtok han Jacks, som tilslutt ble Jack, et kallenavn han hadde resten av livet blant venner og familie.

I Belfast gikk han på Campbell College. I 1908 døde hans mor, og Lewis ble sendt til flere forskjellige skoler iEngland. Som ung gutt var han interessert i «påkledde dyr», som han særlig fant iBeatrix Potters historier. Han begynte selv å skrive historier om dyr. Sammen med broren skapte han verdenen Boxen, som var bebodd og styrt av dyr. Han elsket å lese, og siden farens hus var fullt av bøker, var det lett å finne nytt lesestoff. Som barn hadde han sterk angst for edderkopper og insekter, som ofte hjemsøkte ham i drømme.

I tenårene ble han fascinert avRichard Wagner og nordiske legender og sanger. De intensiverte en lengsel han hadde i seg, en dyp trang som han senere beskrev som «glede». Han lærte å elske naturen, og fant i den ting som minte ham om legendene, og i legendene påminnelser om naturen. Han begynte å gå bort fra å skrive om Boxen, og prøvde ut forskjellige former, både poesi og opera, for å forsøke å få ned på papiret sin nye interesse fornorrøn mytologi og naturen.

I 1916 vant han et stipend tilUniversity College vedUniversity of Oxford. Ettersom han var irsk, var han unntatt fra verneplikt, men mot sin fars ønske lot han seg likevel verve i 1917 tilBritish Army. Han ble tatt inn som offiser i tredje bataljon,Somerset Light Infantry. På sin nittenårsdag kom han til fronten vedSomme iFrankrike, hvor han møtte en annen ire, Paddy Moore.

Moore og Lewis ble enige om at hvis en av dem falt, skulle den andre ta hånd om hans familie. Moore falt i kamp i 1918, og Lewis holdt sitt løfte. Etter krigens slutt reiste han til Paddys mor, Janie Moore, og sørget for at hun fikk flytte inn hos ham. Senere betalte han for stell av henne inntil hennes død i1951, omtrent på det tidspunkt hvor han begynte å skrive Narnia-serien. Paddys søster Maureen (1906–1997) bodde også hos Lewis. Senere tok hun tittelenLady Dunbar of Hempriggs. Mange forskere mener at Paddys mor er bakgrunnen for «Pasientens mor» iThe Screwtape Letters og Mrs. Macready i Narnia-bøkene.

Lewis hadde selv blitt såret underslaget ved Arras, og led av depresjoner. Noe av tungsinnet skyldtes savnet av hjemmet i Irland. Da han kom seg, ble han satt i tjeneste i England. I desember 1918 ble han dimittert, og gikk tilbake til studiene. Han fikk enFirst (beste karakter) påHonour Moderations (gresk oglatinsk litteratur) i 1920, enFirst iLiterae Humaniores (filosofi ogantikkens historie) i 1922 og enFirst iengelsk i 1923.

Akademiker og forfatter

[rediger |rediger kilde]

Han underviste som ansatt vedMagdalen College iUniversity of Oxford i nærmere tretti år. Senere ble han den første professoren innen middelalder- og renessanselitteratur vedUniversity of Cambridge, og ansatt vedMagdalene College der. Med dette utgangspunktet hevdet han at det ikke fantes noe som kunne kalles engelsk renessanse. Det meste av hans akademiske arbeid fokuserte påsenmiddelalderen, og især dens bruk av allegori. HansThe Allegory of Love (1936) skapte nytt liv i seriøse studier av senmiddelalderfortellinger somRoman de la Rose. Hans senere arbeidThe Discarded Image, an Introduction to Medieval and Renaissance Literature (1964) er en utmerket oppsummering av middelalderens syn på verden, det «forkastede bildet» av universet fra tittelen.

Han var en produktiv forfatter, og medlem av den litterære klubbenThe Inklings, sammen med sine nære vennerJ.R.R. Tolkien,Charles Williams ogOwen Barfield.

Lewis giftet seg i voksen alder med en amerikansk beundrer, forfatterinnenJoy Gresham, som kort tid etter døde av beinkreft. Lewis' bokA Grief Observed beskriver hans opplevelser av tapet. FilmenShadowlands, derAnthony Hopkins spiller rollen som Lewis, er en skildring av kjærlighetsforholdet deres.

Konvertering til kristendommen

[rediger |rediger kilde]

Lewis ble oppdratt som kristen, men ble tidligateist, antagelig omkring 13-årsalderen. Han skrev senere en beretning om sin omvendelse til kristendommen,Surprised by Joy, hvor han forteller at han var «svært sint på Gud for at han ikke eksisterte». Dette har blitt tolket dithen at han ikke egentlig avviste Guds eksistens, men at han hadde et dypt sinne mot Gud på grunn av verdens urettferdighet. Samtidig finnes det tegn på en klar ateisme i et brev til en venn, hvor han skrev: «Alle religioner, nei, mytologier for å kalle dem ved deres rette navn, er uten noe som helst bevis!» Muligens representerer det første sitatet starten på den utvikling han gjennomgikk i sitt åndsliv.

Det var særlig to kilder til denne utviklingen. Dels var detG.K. Chestertons bokThe Everlasting Man, og dels diskusjonene han hadde med kollegaenJ.R.R. Tolkien. I 1929 hadde han nådd det punkt at han sa at han trodde på Gud. Han skrev senere at «iTrinity Term[23] 1929 gav jeg etter, og innrømmet at Gud er Gud, og knelte og bad». Han beskrev seg selv som «den mest nedslåtte og motvillige konvertitten i hele England».

I 1931, etter å ha hatt en lengre diskusjon med Tolkien og en annen nær venn, reverterte han formelt til kristendommen. Tilkatolikken Tolkiens ergrelse valgte hanDen engelske kirke. Lewis skrev om prosessen at han «kom sparkende og skrikende inn i kristendommen».

Essaystikk og skjønnlitteratur

[rediger |rediger kilde]

I tillegg til hans akademiske karriere skrev Lewis også en rekke bøker omkristen tro. Mest utbredt erSe det i øynene (Mere Christianity). Lewis ble igjen en troende kristen i voksen alder, og er opptatt av å presentere en fornuftig fremstilling av sannheten i kristendommen, såkaltapologetikk.Mere Christianity,The Problem of Pain ogMiracles var alle opptatt i mer eller mindre grad i å imøtegå populære innvendinger mot kristendommen.

I sin selvbiografi, med tittelenSurprised by Joy, beskriver han sin gjenoppdagelse av den kristne tro. Til tross for det åpenbare ordspillet, ble boken skrevet før han møtte sin kone,Joy Gresham.

Den store skilsmissen (The Great Divorce) er en kort roman om tenkte samtaler i Himmelen mellom de frelste og de fordømte. I romanen er det tilsynelatende de fordømte som dømmer seg selv, i den forstand at det er ingenting som hindrer dem i å reise til Himmelen og forbli der, hvis de ønsker det. Men noen av dem finner forandringene, som Himmelen påfører dem, truende og ubehagelige, og velger derfor å reise derfra. Fortelleren har den skotske forfatterenGeorge MacDonald som anstand.

En annen kort roman,Djevelen dypper pennen (The Screwtape Letters), er en samling brev med råd fra en eldre demon til hans nevø. I brevene instruerer Screwtape sin nevø Wormwood om hvordan han best kan garantere fordømmelsen til et spesielt menneske. Boken ble fulgt avDjevelen hever glasset (Screwtape proposes a toast).

Narnia-serien i sju bind er utvilsomt den mest kjente av hans arbeider.Løven, Heksa og Klesskapet var den første publiserte og mest populære av bøkene i serien.Historien om Narnia låner både fragresk ogromersk mytologi, og tradisjonelle engelske og irske eventyr. Hovedtemaet i Narnia-bøkene er likevelkristendommen, slik denne arter segi en annen verden. Lewis påberoper seg inspirasjon fra vennen og kollegaenGeorge MacDonald, og iThe Great Divorce blir fortelleren eskortert i himmelen av MacDonald.

På samme måte blander Lewis'Perelandra-trilogi tradisjonelle science fiction-elementer med utforskingen av de bibelske temaene synd, syndefall og bot.Space Trilogy bestod avReisen til Malacandra (Out of the Silent Planet),Perelandra (engelsk: Perelandra, eller Voyage to Venus) ogThat Hideous Strength. Den siste er ikke oversatt til norsk.

Lewis' siste roman varTill We Have Faces. Mange hevder (som han selv gjorde) at dette var hans mest modne skjønnlitterære verk, men den ble aldri noen suksess. Det er en gjenfortelling av myten omCupid ogPsyche, sett fra det uvanlige ståstedet Psyches søster. På ny berører det religiøse temaer, men forbindelsene til detaljene ved hans kristne tro er ikke like fremtredende.

Lewis' død og arven etter ham

[rediger |rediger kilde]

Lewis døde22. november1963 i hjemmet han delte med sin bror, Warnie (Warren Lewis). Han er gravlagt på Headington Quarry Churchyard, Oxford, England. Nyheten om hans død ble overskygget av drapet på presidentJohn F. Kennedy som skjedde samme dag. Samme dag døde også den engelske forfatterenAldous Huxley.

Interessen for Lewis' liv og forfatterskap har avfødt flere biografier, og den biografiske filmenShadowlands (1993), medAnthony Hopkins i rollen som Lewis ogDebra Winger som Joy Gresham.

Serien om Narnia har vært skoledannende for senere fantasy-fortellinger for barn og unge. Også andre bøker har blitt inspirert av Lewis, inkludertA Severe Mercy som ble skrevet av hans brevvennSheldon Vanauken.

Bibliografi (utvalg)

[rediger |rediger kilde]
  • 1919Spirits in Bondage (diktsamling; utgitt under psevdonymet Clive Hamilton)
  • 1926Dymer (diktsamling; utgitt under psevdonymet Clive Hamilton)
  • 1933The Pilgrim's Regress (roman)
  • 1936The Allegory of Love: A Study in Medieval Tradition (sakprosa)
  • Perelandra-trilogien
    • 1938Out of the Silent Planet; handlingen er for det meste lagt til planetenMars (norsk:Reisen til Malacandra)
    • 1943Perelandra; også utgitt somVoyage to Venus). Handlingen er for det meste lagt tilVenus (norsk:Perelandra)
    • 1945That Hideous Strength; i 1958 kom en forkortet utgave på forlaget Avon,The Tortured Planet, som er en tredel kortere. Handlingen utspiller seg påJorden (norsk:Thulcandra)
  • 1942The Screwtape Letters (norsk:Djevelen dypper pennen) (roman)
  • 1945The Great Divorce (roman)
  • Legenden om Narnia-serien (7 bøker; oppført i den rekkefølgen handlingen i bøkene utspiller seg i)
  • 1956Till We Have Faces (roman)

Priser og utmerkelser (utvalg)

[rediger |rediger kilde]

Litteratur

[rediger |rediger kilde]
  • Skarsaune, Oskar (1995):Myte og virkelighet: En innføring i C.S. Lewis' liv og forfatterskap, Credo Forlag, Oslo
  • Skarsaune, Oskar (2008): «C.S. Lewis» i: Ståle Johannes Kristiansen og Svein Rise (red.):Moderne teologi: Tradisjon og nytenkning hos det 20. århundrets teologer, Kristiansand:Høyskoleforlaget, s. 710-720

Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^abGemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^abIdRef, IdRef-ID026988879, besøkt 1. april 2025[Hentet fra Wikidata]
  3. ^abProDetLit[Hentet fra Wikidata]
  4. ^abMunzinger Personen, oppført somC. S. Lewis, Munzinger IBA00000025645, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, Wikidata Q36578, https://gnd.network/ 
  7. ^ Archive of Fine Arts, abART person-ID 115675,Wikidata Q10855166, http://www.artarchiv.cz/ 
  8. ^Trois siècles d'université en Bourgogne (på fransk). Éditions universitaires de Dijon. 2022.ISBN 978-2-36441-442-6.Wikidata Q125927215. 
  9. ^http://www.bbc.co.uk/newsround/20449533.
  10. ^https://muse.jhu.edu/books/9780813173191.
  11. ^http://blog.practicalethics.ox.ac.uk/2014/11/c-s-lewis-as-a-moral-philosopher/.
  12. ^http://www.christiantoday.com/article/cs.lewis.celebrated.50.years.after.death/34069.htm.
  13. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990005046,Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  14. ^abcdKindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  15. ^abThe Peerage[Hentet fra Wikidata]
  16. ^www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ arkiv-URLweb.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  18. ^www.ulaval.ca[Hentet fra Wikidata]
  19. ^Trois siècles d'université en Bourgogne[Hentet fra Wikidata]
  20. ^www.legifrance.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
  21. ^https://books.google.com/books?id=Pp3tC5c4ZcUC&pg=PA120&lpg=PA120&dq=c.s.+lewis+mirabilia&source=bl&ots=eQeAjmjI3f&sig=tOC8fBXjJPFhynjPnuVGa3rwxvI&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwjI36OSh_PVAhVh9YMKHV6nAG0Q6AEIOzAH#v=onepage&q=c.s.%20lewis%20mirabilia&f=false.
  22. ^Diktsamling utgitt under pseudonymet «Clive Hamilton»
  23. ^Trinity Term er navnet på trimesteret ved University of Oxford som går fra rundt treenighetssøndagen til sommeren.

Eksterne lenker

[rediger |rediger kilde]
Bøkene
Film & tv
Rollefigurer
Steder
Charn ·Narnia ·Cair Paravel · Calormen ·Telmar
Oppslagsverk/autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=C.S._Lewis&oldid=24750710»
Kategorier:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp