Feiring av fødselsdag medbarneselskap i enindisk familie.Fødselsdagskake med et lite stearinlys for hvert av årene barnet fyller, bursdagsdekorasjoner og festlige hatter er hentet fra nyerevestlige tradisjoner.Fødselsdagsgaver på et gavebord under feriingen av en privat 50-årsbursdag i Polen 2007.Mawlid, feiringa av den islamske profetenMuhammads fødselsdag, markeres med opptog iBhadohi i den indiske delstatenUttar Pradesh 2007. Deltakerne på bildet er bare menn, mange medkufi (bønnelue) oggrønne flagg.Den tyske nazistlederenAdolf Hitler kom på overraskende bursdagsbesøk til den finske generalenCarl Gustaf Mannerheim på hans 75-årsdag4. juni1942.
Fødselsdag (også kaltgebursdag etter tysk eller uformelt barebursdag) erdatoen en person erfødt, og samme dato hvert år i tiden frem til ensdød. Man snakker om en «rund fødselsdag» når alderen kan deles med et tiår eller med 25. Runde fødselsdager på 25 år eller mer markeres ofte gjennom enfest. Organisasjoner og institusjonersjubileum omtales (feilaktig) som bursdag.[1]
Dersom en er født29. februar kan en egentlig bare ha fødselsdag når det erskuddår, det vil si hvert fjerde år. I praksis feirer mange likevel dagen enten28. februar eller1. mars.
Ordet bursdag stammer fratyskGeburtstag, som kommer fraGeburt «fødsel, byrd, foster» ogtag «dag». Førsteledd er avledet av verbetgebären «bære» fragermansk*beran- «bære, føde» som også er opphav til det norske ordet bære.[2]Ordet bursdag har vært regnet som et uformelt barneord, og var for eksempel ikke oppført iNorsk riksmålsordbok fra 1937. Ordet fødselsdag har derfor vært anbefalt som stilistisk bedre norsk[1]
Før1814 var det i Norge baredåpsdagen som ble oppført ikirkebøkene, ikke fødselsdagen.[3] Skikken med å feire fødselsdager skal ha blitt vanlig fra slutten av 1800-tallet, opprinnelig bare blantoverklassen og ved runde jubileumsår, senere for alle.
Det er i mangekulturertradisjon for å feire noens fødselsdag etter mer eller mindre faste regler og bestemteritualer. På bursdager arrangeres det gjerne et enkeltselskap, ofte medfødselsdagskake. Den som feires, fårgaver av familie og venner, eventuelt medgratulasjonskort. I vestlig kultur erbarneselskap der flere venner er invitert, vanligere enn selskap for voksne, der ofte bare den nærmeste familien deltar.Kjendiser og offentlige personer kan få større oppmerksomhet og også offentlige markeringer. Kunstnere eller akademikere kan fåfestskrift ved markering av jubileer. I Norge erde kongeliges fødselsdageroffisielle flaggdager. I Norge er det en kulturell konvensjon at fødselsdagskake med lys er et slags nødvendig minimum for at en feiring skal oppleves som en fødselsdagsfeiring. Dessuten har barnebursdager hatt konvensjoner om nøkternhet og begrensninger i verdi av gaver.[4] I de siste tiår har skoler og barnehager formalisert regler om hvem som skal inviteres i barnebursdager for å hindra at barn skal føle seg eksludert eller oppleve utelatelse fra invitering som mobbing.
I enkelte latinamerikanske land er det en skikk å slå i stykker enpiñata med søtsaker i barnebursdager.
Ikristendommen feiresfødselsdagen til Jesus somjul hvert år. «Guds sønn» skal ifølge gamle tradisjoner ha blitt født på julekvelden eller juledagen. Også en rekke andre kristne festdager, ikke minst innenkatolisismen, markerer hellige personers bursdager. Kirken la for eksempelmidtsommerfeiringen til 24. juni og kalte den jonsok ellersankthans. En opprinnelig hedensk frukbarhetsfest ble dermed isteden en folkelig markering avdøperen Johannes' fødselsdag.
Mangemuslimer feirerprofeten Muhammeds fødselsdag på den tolvte dagen i månedenRabi ul-Awwal. Markeringen kallesMawlid påarabisk. Feiringen blir imidlertid fordømt av fundamentalistiskesunniislamske bevegelser og er for eksempel forbudt iSaudi-Arabia. I andre muslimske miljøer har skikken med å markere fødselsdager (mawlid ellermilad) spredt seg til å omfatte flere populære religiøse skikkelser innenislam.
Enkelte kulturer og religioner feirer ikke personlige fødselsdager. Det gjelder blant andreJehovas vitner som tar avstand fra kristne høytider som inneholder ikke-bibelske skikker eller innslag fra andre religioner. Medlemmene feirer derfor verken fødsels- ellernasjonaldager,jul,pinse, sankthans,halloween ellernyttår.
Det har blitt skrevet en mengde burssdagssanger der den generelle teksten hyller en ikke navngitt person. I vestlig kultur er utvilsomtHappy Birthday To You den mest utbredte, i Norge Margrethe MunthesHurra for deg som fyller ditt år!, en tekst publisert i 1911 til en kjent folkemelodi. I Norge og mange andre land er vanlig at gjester, medelever eller andre som er samlet rundt den som har fødselsdag, synger sangen til ære for den som feires.
Erica Ravne Scott 2005Fødselsdagsselskapet: Et prisme for kulturmøter. Ide og praksis i Ingrid Markussen og Kari Telste (red.)Bilder av den gode oppveksten gjennom 1900-tallet Oslo:Novus s. 45-61
Erica Ravne Scott 2007Bursdag! En samtidsstudie av fødselsdagsselskapet som rituell handling, 2007. Doktorgradsavh UiO
