 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder enliste over kilder, litteratur ellereksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikkeverifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebasertereferanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Bumerke er engrafisk figur som består av enkle streker uten fastefarger og som blir brukt somkjennetegn. Bumerker ligner påpiktogrammer og mangelogoer.
Bumerke brukes også i dagligspråket om forskjellige kjennetegn, og da fortrinnsvis i form av et bilde, men ikke nødvendigvis en strekfigur. Derfor kan for eksempelex libris, et stemplet eller innklistret papirmerke som brukes som eiermerke i bøker, kallesbumerke.
Formålet med et bumerke er å ha et kjennetegn som en person, en kjernefamilie, medlemmer av en ætt eller eier av en eiendom, bruker for å merke gjenstander,bufe (femerker), bygninger og lignende. Bruken av bumerker går tilbake til lenge førskriftspråk var allmenn kunnskap. Foruten av bønder har bumerker også blitt brukt av handelsmenn,håndverkere og andreborgere påBryggen iBergen, på bygningssteiner iNidarosdomen (steinhoggermerker) og i personsegl fra andre norske byer. Fiskere hadde bumerker på trestykker til å merkefiskegarn med (garnmerker). Noentømmermerker ligner på bumerker, men de har som oftest en flateform og er ikke strekformet. Det finnes også bumerker skrevet med hånd på dokumenter, blant annet fragruvearbeidere påRøros og på noen bønders fullmakter til hyllingen i 1591 og 1610.
Ordetbomerke ellerboemerke har sannsynligvis kommet fraDanmark. Det finnes ikke norske henvisninger før på1600-tallet, men ordet var neppe helt nytt i Norge. I dag skrivesbomerke kun som bumerke iNorge. Både i Danmark ogSverige forekommer ordet bomerke (med flere skrivemåter) fra1400- og1500-tallet, men ikke tidligere. I deislandske lovbøkene framiddelalderen finner vi ordeteinkunn om merker som ble benyttet som kjennetegn ved merking av dyr. Det er trolig at dette ordet også har vært brukt i Norge.
Et bumerke skiller seg fra mer innvikledemønstre,våpenskjold ogflagg som har flater og faste farger,firmalogoer,allegoriske bildesymboler og lignende.
Bumerkenes form er basert på funksjon. De skulle være enkle å skjære, risse eller gravere med kniv eller tilsvarende redskap. Samtidig skulle de være karakteristiske og lette å huske.
Bumerker kan være fra én eller to streker og opp til ganske sammensatte strekfigurer. Etter sitt utseende kan bumerkene ligne på strekfigurer ihelleristninger, tidligeskriftformer og lignende. Det er uvisst i hvor stort omfang slike strekfigurer ble brukt som kjennetegn for å representere personer og eiendomsforhold.
Bumerker kan ha figurer som ligner på de merkene som står påprimstaver, bl.a. noenkors- ogøkseformer.
Bumerkenes grunnformer er særlig:
Et særpreg ved bumerker er at de kan bestå av grunnformer med tillegg eller fradrag av streker. Ved å bli variert idetaljene på denne måten, kan bumerker til nærstående personer få ligne på hverandre, men likevel være litt forskjellige. Dette kan tilsvaredifferensiering ogbrisering som er metoder for å variere våpenskjold.
Mange bumerker er plassert iskjoldformede innramminger. Dette ser vi i segl, på sølvbeger, på bygninger og pågravsteiner, både for bønder og byborgere iSkandinavia og ityske områder, på 1600- og 1700-tallene. Enkelte slike bumerkeskjold finnes malt med farger og da nærmer de segheraldiske våpenskjold, for eksempel på eialtertavle iHaslum kirke.
Noen våpenskjold er av blandingstype ved at de har både bumerker og heraldiske figurer. Dette kan være i skjoldet og/eller på hjelmen somhjelmtegn. Slike våpen kjennes gjennom flere hundre år bl.a. frahandelsfolk iBergen og frahåndverkere iSveits. Tilsvarende våpen er også laget i nyere tid for heraldisk interesserte personer.
Opp gjennom tidene har noen av figurene som er vanlige i bumerker, blitt kalt med bestemte navn i Norge og i andre land. Flere internasjonalt brukte figurer har sine internasjonale navn, bl.a.khi-rhomonogram,ave mariamonogram,pentagram (femstjerne),heksagram (seksstjerne), svastika (hakekors),trikvetra ogtriangel (trekant). Andre har samme navn, men oversatt til de forskjellige språkene, f.eks.anker,hjerte,timeglass,kors, lyn,merkurstav,rektangel,rombe,sirkel,jern- ogkobbermerker som også kallesMars- ogVenustegn. Noen spesielle norske navn erførkja, haneklo,jomfrua,marekors, rypeklo ogvalknute. På grunn av likheten med faktiske ting, kalles noen figurer forarmbrøst, gaffel,lyster,pil, saks, tang,øks,hake med flere.
Norge:
Andre skandinaviske land:
Andre land: